Jeg er så redd...

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med barn nr 2, 12+3. Vi har virkelig jobbet hardt og lenge for å bli gravid. Jeg har vært til tidlig UL i uke 7 (pga prøverør) og alt så fint ut da. Vi har fortalt nyheten til nærmeste familie og de nærmeste vennene. Nå er det liksom på tide å gjøre det offisielt da...

 

Men det synes jeg er så vanskelig for jeg er så redd for at spiren har stoppet opp i utviklinga etter UL, altså at jeg har en MA. Jeg fikk tidlig litt mage, men syns ikke den har vokst på minst to uker. Jeg klarer ikke å kjenne livmora og har ikke hørt hjerteslag (har ikke prøvd heller). Kjenner etter bevegelse når jeg ligger, men vet at det er uvanlig å kjenne det så tidlig. Sist kjente jeg det i uke 15 eller 16.

 

Jeg vet jo at alt mest sannsynlig er i orden, men jeg klarer likevel ikke å roe meg. Dette er noe jeg tenker på store deler av dagen og jeg tør ikke helt å glede meg over graviditeten. Jeg skal til jordmor i begynnelsen av mai, men det føles uendelig lenge til.

 

Er det noen andre som har hatt det slik?

 

Anonymous poster hash: aa573...6f8

[Anonym bruker]

Huff og huff, det er ikke lett det. En mors bekymring altså.
Og jeg kan ikke hjelpe deg noe særlig, men det jeg kan si er at du har jo ingen plikt til å fortelle noen noe som helst om hva som foregår nå?

Jeg var faktisk 23 uker på vei før jeg offentliggjorde min graviditet. Da var jeg rimelig sikker på at det skulle gå bra, og det begynte å bli vanskelig å skjule. Jeg har ikke opplevd at noen har dømt meg på noen som helst måte selvom jeg venta såpass lenge. Folk blei (som vanlig) veldig overraska og begeistra og det føltes veldig rett for meg.

Men det som føles rett for meg trenger ikke føles rett for deg. 

Anonymous poster hash: fb217...9d5

[fnun]

De billigste dopplerene koster ikke mye, og det tar ikke mange dager fra du bestiller til du får de i posten. Jeg trodde selv jeg hadde hatt MA med stor sannsynlighet (pga forviklinger i kommunikasjon med legen min), så da jeg etter 30 minutters leting hørte hjerteslag (ganske tidlig, lurer på om det var i uke ni) var det en stor lettelse.

[Lilla-Turkis]

skjønner deg veldig godt. Har mistet 2 ganger og en senabort (MA), så hatt mye tanker som har tappet meg for energi med denne nr.2. 

 

Jeg har ikke så veldig mange gode råd som jeg tror vil roe deg noe. Her tok vi en privat ultralyd i uke 12 før vi gjorde det offentlig. Det var verdt hver krone. Ellers har jeg dobbler som jeg har brukt ca 1 gang i uken frem til jeg kjente bevegelse. 

[perle*]

Den følelsen er altfor kjent. Har hatt en MA mellom 1 og 2 og en BO mellom 2 og 3.

Fryktelig å gå rundt å kjenne på den følelsen av å ikke vite om alt er som det skal.

Jeg er som deg 12+3 i dag.

Jeg bruker en babywatcher som jeg er veldig glad for at jeg kjøpte.

Doppler vil jeg anbefale deg å skaffe deg.

Har hørt hjertelyden siden uke 9.

Hjelper mye utover i svangerskapet også.

Men spesielt i begynnelsen når man ikke kan kjenne bevegelser og senere når man noen dager ikke har kjent bevegelser på en stund.

Det er også vanlig at symptomene begynner å bli mildere når man er kommet til denne uken og det kan også gjøre en ekstra bekymret.

Ikke så mye mer man kan si eller gi av råd. Men det blir mye bedre når du får den bekreftelsen du trenger på at alt er i orden. Og om du føler at det blir for lenge å vente til Mai så synes jeg du bør kontakte jordmor eller lege. 

[Anonym bruker]

HI her

 

Takk for svar:-)

 

Forrige gang jeg var gravid var jeg til flere UL pga blødninger mm. Var bl.a til UL i uke 12, før vi offentliggjorde graviditeten. Det føltes veldig bra.

 

Jeg hadde trodd at jeg kom til å være mer avslappet denne gangen, men den gang ei... Har derfor tenkt at det ikke kom til å være nødvendig med ekstra UL (har jo vært på en) og at jeg kom til å klare meg helt fint uten doppler. Det er ca de siste fem dagene at bekymringen har vokst. Jeg får nok ingen av delene før påske uansett. Får håpe bekymringen gir seg litt før påska er over.

 

Jeg kan nok ikke vente så lenge med å fortelle. Det er diverse jeg ikke kan gjøre på jobb når jeg er gravid. Har stadig flere "allierte". Vi har også mange rundt oss som er jublende glade over graviditeten, og som veldig gjerne vil dele nyheten.

 

Hvordan ble MA'en oppdaget Lilla-Turkis?

 

Anonymous poster hash: aa573...6f8

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 18 og har ikke kjent liv:) Men var på ord. ul forrige uke og alt var normalt. Dette er min andre graviditet, og med nr 1. kjente jeg liv i ca uke 15-16.. Helt normalt fikk jeg vite, for morkaka er foran noe som er helt vanlig og helt ufarlig. Da virker det som en "airbag" som tar imot slaga mot magen før du kjenner det. 

Anonymous poster hash: 3af4a...7b0

[Anonym bruker]

Hei hi. 

 

Jeg er i uke 19 nå, og fremdeles får jeg sånne stikk av "tenk om noe er galt". Er utrulig slitsomt, og en blir så ekstremt beroliget når de små sparkene endelig kommer. Men jeg prøver virkelig hardt å unngå å tenke negative tanker. Er først nå jeg har begynt å smått si "når babyen kommer", ikke "hvis babyen kommer". 

 

Så du er ikke alene om å engste deg. Er noe herk dog. Kunne ønske en bare var carefree og slappet helt av. Er jo utrulig lite en egentlig kan gjøre fra eller til uansett. Prøver bare å leve sunnest mulig og være snill med den lille, og håper at alt er vel. 

 

Pst. Vi har også prøverør forresten. Er vel litt med det å gjøre at en slet så utrulig med å lage spiren som gjør at en blir ekstra engstelig også innimellom. 

Anonymous poster hash: cdb61...6cc

[Gjest StineTh]

Jeg er også sånn. Er i uke 15 nå, kjenner heldigvis liv og har gjort det noen uker nå. Er andre gangen jeg er gravid og har morkaken bak denne gangen. Tror det er bra ift. bevegelser.

 

Jeg mistet barnet mitt to uker før termin i fjor. Hjertet stoppet i magen min. Dette svangerskapet er derfor fylt med redsel hver eneste time av dagen.

 

Kan du ikke få litt ekstra oppfølging av jordmor eller på sykehus? Ultralyd hjelper jo på nervene for de fleste (ikke for meg, dessverre) og hos jordmor kan du jo høre hjertelyden, i tillegg til at det er betryggende å spørre om det du lurer på og godt å ha noen å snakke med.

 

Hvilket sykehus går du på?

[L'attente]

Uff kjenner følelsen :-( vi prøvde i mange år å få småsøsken, og jeg var helt sikker på at jeg var steril og ikke kunne få fler. Viste seg at jeg hadde endometriose og en stooor svulst i magen. Fjernet den og en mnd etter satt den! Men jeg gikk i nesten hele første og halve andre trimester og følte ingen glede ved svangerskapet, helt til obliatorisk ultralyd og god oppfølging med både ul nr 2 og 3 som viste en helt perfekt stor gutt.

Gi det tid, og ikke si det til noen om du ikke vil! Nå er jeg fødeklar og ser tilbake på de siste mnd meg grøss og gru. Blødninger, og diverse fartsdumper.

[Lilla-Turkis]

HI her

 

Takk for svar:-)

 

Forrige gang jeg var gravid var jeg til flere UL pga blødninger mm. Var bl.a til UL i uke 12, før vi offentliggjorde graviditeten. Det føltes veldig bra.

 

Jeg hadde trodd at jeg kom til å være mer avslappet denne gangen, men den gang ei... Har derfor tenkt at det ikke kom til å være nødvendig med ekstra UL (har jo vært på en) og at jeg kom til å klare meg helt fint uten doppler. Det er ca de siste fem dagene at bekymringen har vokst. Jeg får nok ingen av delene før påske uansett. Får håpe bekymringen gir seg litt før påska er over.

 

Jeg kan nok ikke vente så lenge med å fortelle. Det er diverse jeg ikke kan gjøre på jobb når jeg er gravid. Har stadig flere "allierte". Vi har også mange rundt oss som er jublende glade over graviditeten, og som veldig gjerne vil dele nyheten.

 

Hvordan ble MA'en oppdaget Lilla-Turkis?

 

Anonymous poster hash: aa573...6f8

Ma ble oppdaget da jeg til slutt begynte å spotte over flere dager og fikk mer og mer ryggsmerter og ble rett og slett dårlig. Dette var min første graviditet slik at i neste graviditet (den som har gått bra) så tenker jeg jo tilbake og skjønner at noe var jo galt. Men visste jo ikke da at en ikke skulle ha slike nedpress og smerter i starten av graviditeten. 

Samtidig, denne gangen her som ser ut til å også gå bra (uke22 nå) så har jeg også vært veldig begymret igjen fordi hadde utfattelig mye magesmerter i starten. Lå i fosterstilling på natten og bare ventet på at "ja, nå gikk det galt denne gangen også". Så vanskelig å finne roen med at det går bra for ingen svangerskap er like.