Normalt å bli deppa av graviditetshormoner og følelsen av plutselig å ikke ville ha barn?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva som skjer med meg?

Så deprimert og har tanker om at jeg plutseligvikke ønsker å få barn:(

 

Er dette normale hormoner og når går det over?

Hadde det ikke sånn første gang jeg gikk gravid for 6 år siden.

Redd følelsene ikke vil gå over og at jeg vil angre på å få et barn til?

 

Hjeeeelp meg😨

 

Anonymous poster hash: 5f653...93a

[Anonym bruker]

Ingen? Er jeg helt alene om dette? Da kan det jo ikkkkke være normalt

Anonymous poster hash: 5f653...93a

[Anonym bruker]

Nei! Jeg har det også sånn. Eller det har blitt bedre,men i begynnelsen fikk jeg nesten panikk og ble kjempedeppa. Det er absolutt bedre nå,og håper det blir enda bedre etter tidlig UL. Hadde det heller ikke sånn sist. Klarer ikke si helt konkret hva det er jeg frykter heller... Hva med deg?

 

Anonymous poster hash: f5d0c...4e9

[Bamsemams74]

Dette er sikkert hormonelt! Jeg tror helt sikkert det kommer seg etter hvert. Jeg hadde ikke planlagt noen graviditet og slet med å venne meg til tanken. Men for min del har jeg merket at ting har endret seg ettersom det nærmer seg tidlig ul. Jeg merker at jeg er redd for at noe skal være galt... så da betyr vel det at jeg ønsker meg et barn:)

[gutt 2011 <3 jente 2013]

Jeg ønsker meg slett ikke flere barn, men har blitt litt bedre etter at jeg har fortalt det til familien min og kommende storesøstre.Har en på 3 og ei på nettopp 1 år. Og to bonusjenter

[bellina]

Har det sånn jeg også, og det er helt sikkert hormonelt for i utgangspunktet var graviditeten ønsket. Har vært kvalm i ukesvis og har vanskelig for å være positiv når alt av lukter får meg til å spy, trøtt hele tiden og orker ikke en gang sette på en klesvask. Dette er min nr. 3 og jeg har følt meg helt pyton i begge svangerskapene. Andre trisemester føles bedre og når ungen er ute er det stas. Kan kjenne at jeg gruer meg til de første månedene-har alltid slitt med amminga i starten. Heldigvis har jeg er litt annet tidsperspektiv denne gang. Dette varer ikke for alltid, ungene er 14 og 11. Tiden flyr og 9 måneder svangerskap er ingenting sett opp mot de gode årene som kommer.