Hva er din oppfatning av angst og personer med angst?

[Anonym bruker]

Jeg har ei i nær familie som har hatt angst, men hun har snakket så lite om det at jeg vet altfor lite om det. Ikke har jeg vært i nærheten av å ha ser selv og ikke har jeg lest meg opp på emnet heller. Ei annen jeg kjenner fikk plutselig angst, vet av hva. Voksen dame. Måtte holde seg inne og kunne ikke møte folk ute. Måtte dra hjem igjen om mannen prøvde å ta ho med på butikken.

 

Jeg har aldri hatt psykiske problemer eller angst, så jeg skjønner ikke helt hvordan det "er mulig" Altså, jeg har medfølelse og forståelse, misforstå meg riktig, men jeg aner ikke hvordan det føles og er å leve med å kan ikke sette meg inn i situasjonen. Må jo være at man er lett påvirkelig for vonde tanker?

At man er usikker, tenker mye, lar ting gå lett innpå seg, analyserer osv. Men jeg aner som sagt ikke! Skulle gjerne hørt hva de som har og har hatt angst tenker om det? Hvordan er det? For jeg kan virkelig ikke forstå det. Håper at jeg slipper det og!

 

Anonymous poster hash: 0b89c...a24

 

Angst er enkelt og greit irrasjonell sterk redsel, som den som har det selv vet er irrasjonell.

Kroppen er i full alarmberedskap, og reagerer som om du skulle ha stått ansikt til ansikt med en rasende bjørn.

 

De aller fleste vil oppleve angst en gang/ periode i løpet av livet, men de færreste får en angstlidelse.

 

Det finnes en mengde ulike typer angst, og at noen f.eks. er innadvendte og rolige, betyr ikke at de sliter med angst.

 

Anonymous poster hash: ab7f2...0cf

[Anonym bruker]

For ett år siden fikk den skjønne 10-åringen min sterk angst. Den preget hele hans liv. Han var livredd hver kveld og våknet minst én gang hver natt. Da skulle jeg liksom klare å roe han på hans rom - hvis han fikk legge seg i min seng visste jeg at jeg matet angsten hans. Jeg glemmer ikke natta til første skoledag etter juleferien. Vi lå våkne fra kl 2 på natta. Dagen etter hadde jeg skole, rett på jobb, ni timer hvile og rett på jobb igjen. Det var et helvete,og tro meg, jeg prøvde å få gutten til å både ta seg sammen og skjerpe seg. Det hjalp ikke stort stakkars.

Han var også livredd for å være alene hjemme og for å gå til skolen. Moren min måtte komme fra jobben sin hver morgen for å følge sønnen min til skolen, siden min jobb ikke var så fleksibel.

Han turte ikke å være på noe rom alene. Ikke på do engang!

 

Da forsto jeg den virkelige rekkevidden av angst. Da forsto jeg skrekken de med angst føler og lever i.

 

Vi hadde det sånn i over seks mnd og måtte søke profesjonell hjelp. Heldigvis var det redningen for oss. Jeg hadde ikke overlevd den situasjonen stort lengre, enda det egentlig ikke var jeg som hadde det tøft og vanskelig. Det var ikke jeg som var så redd at jeg så syner. Som fikk hjertebank og kjente på min verste redsel når jeg skulle tisse. Jeg kan ikke forestille meg den indre kampen lille gutten min må ha hatt.

 

Anonymous poster hash: 3763f...dbe

[Anonym bruker]

Dyttelytt.

 

Anonymous poster hash: 3763f...dbe

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva angst betyr, jeg ser ikke på folk med angst som late eller unnasluntrere, og jeg kan forstå at noen blir uføre som følge av sterk angst.

 

Jeg vet ikke hvordan det er å ha alvorlig angst, men har fått en viss innsikt etter egne psykiske problemer og arbeid innenfor psykiatri (deriblandt med brukere som har sterk angst, panikkanfall etc). Selv har jeg vært deprimert i mange år, vært tiltaksløs og suicidal. Det ordnet seg med medikamenter og knallhard terapi. Jeg er fremdeles deprimert, men i mye mindre grad. Jeg mistenker derimot at jeg holder på å utvikle angst. Vil ikke utdype det mer, og har aldri sagt det til noen før, men jeg merker endringer i blant annet kjøreruter. Jeg kan f.eks. ikke tanke bilen i bensinstasjoner der det står andre biler som også tankes. Helst tanker jeg etter stengetid. Ikke greier jeg å finne noen god grunn til slike ting jeg gjør, jeg bare må gjøre det. Det føles som om det er redselen som driver dette, og det er jo egentlig helt teit, men der og da greier jeg ikke å handle rasjonelt. Det har hendt st jeg har stått med nærmest tom tank nær en bensinstasjon og ventet til det ble roligere/ingen som tanker bilen sin.

 

I mitt arbeid innenfor psykiatrien opplevde jeg alvorlige angstlidelser på nært hold. Jeg tror det er helt utenfor området Smurfen tenker på, men jeg nevner det likevel. Arbeidet ga meg et større innblikk i livet med angstlidelser, og det var tøft. Tøft å se hvor alvorlig og "ekte" det virkelig er. Redselen er absolutt reell.

 

Min oppfatning av personer (på privaten) med angst er at de fungerer ganske greit. Har kanskje ikke venner som lider av kraftige angstlidelser, men vet at noen sliter med det. Jeg har opplevd avslag etter avslag på invitasjoner til konserter pga venners angst, og jeg har ingen vanskeligheter med å godta det. Det er som det er, og jeg vet de prøver hardt. Det kan ikke være enkelt og det blir ikke bedre dersom jeg som venn "tvinger" dem ut av skallet sitt. Det er noe som de selv må sette igang før jeg kan hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 77f95...60c

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med en mor med angst, og det har ikke vært lett. Heldigvis har jeg en pappa som har stilt opp, for mamma har ikke vært på én eneste skolesamling/foreldremøte/arrangement. Ble aldri med på lekeplassen, i svømmehallen, på kino...Hun kunne heller aldri jobbe, handle på butikken, eller ta sertifikat slik at hun kunne kjøre/hente oss barna noe sted. Hun tok medisiner hver dag. Mamma er i 60-åra nå, og er bedre, selv om hun helst unngår mye. Vi snakket aldri om mammas angst.

 

Jeg hadde satt pris på om noen som har angst (da helst sosial angst) kunne prøvd å forklare litt hva som skjer når dere tenker på å gjøre noe "skummelt"/faktisk gjør det. Hva er dere redde skal skje? Jeg har prøvd å skulle sette meg inn i mamma sin situasjon, men klarer det ikke. Om hun var (er?) redd for at folk skal stirre på henne, at hun skal få hjertebank, bli svimmel og i verste fall besvime...ja, hva så? Er det så mye verre enn å gå glipp av hele oppveksten til barna dine?

 

Anonymous poster hash: 1052f...115