Jeg er gravid, og katten oppfører seg helt merkelig.. Sammenheng?

[Anonym bruker]

Hei,

Vi har en hankatt på 1 år, som alltid har vært veldig sosial, kosete og snill. Rett og slett verdens beste pus. Han er det forsåvidt enda, men etter jeg ble gravid har vi merket en meget unormal oppførsel, til han å være. Jeg vet ikke om det har med graviditeten å gjøre, men leser noen steder på nettet at katter kan oppføre seg annerledes når matmor er gravid.

 

Katten er helt seg selv når matfar er i huset, men så fort jeg er alene hjemme med katten, går den overalt og mjauer. Den mjauer KONSTANT, sånn ordentlig klage-mjauing. Vi kjenner godt de ulike mjauene hans, og dette er ren klaging/oppmerksomhet. Jeg koser og leker masse med pus, og gir han oppmerksomhet når han ønsker det. Men nå begynner jeg å bli litt smågal av den mjauingen, for det tar jo aldri slutt. Han kan holde på i ett sett i flere timer. Han holder munn når jeg koser og leker - men jeg har jo andre ting å drive med om dagen enn bare kos og lek med pus.

 

Er det noen som har noen gode råd til meg??

Han er en innekatt, som står ute i bånd når det er fint vær. Men han vil ikke det heller når jeg er alene, for da skal han bare være med meg. Er helt rådløs.....

Anonymous poster hash: 65c64...c7f

[Anonym bruker]

Noen katter reagerer på graviditet ja. En bekjent av meg arrangerte en jentekveld en dag med middag osv. Hun forklarte at katten hennes var helt rar, og at den normalt hatet å ligge på fanget til andre enn henne selv. Den kunne også bite og klore besøkende som prøvde å klappe den. Unntaket var gravide, for av en eller annen grunn elsker den katten gravide. Jeg var på daværende tidspunkt helt nygravid (uke 6-7) og ville ikke fortelle det til noen enda. Vel, senere på kvelden kom katten inn i stuen der vi satt. Den satt og betraktet oss litt, været i luften, og så løp den rett bort til meg, jumpet opp i fanget mitt og begynte å male høylytt. Alle begynte jo å le og spøke om at jeg sikkert var gravis...og det var jeg jo!

 

Jeg tenker at du ikke kan gjøre så mye med dette jeg. Han vil nok bare passe på deg fordi han senser at du trenger ekstra beskyttelse nå.

Anonymous poster hash: 3eba7...183

[Anonym bruker]

Jeg har ikke katt, er egentlig ikke særlig begeistret eller interessert i katter heller. Men da jeg var gravid med eldste, var jeg på besøk hos min tante som har en katt. Katta hennes er som regel veldig uinteressert i fremmede (tanten min bor i en annen del av landet, har aldri møtt den katta før), men den skulle altså ligge oppå fanget mitt hele tiden mens vi var der. Tanta mi ble helt perpleks, det var helt uvanlig oppførsel fra kattas side. Og jeg som hadde mest lyst til at den hersens katta skulle la meg være i fred

Anonymous poster hash: 217d5...6f3

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen. Vi har en hunkatt, og hun har alltid vært veldig kosete og selskapssyk. Men nå har hun blitt ekstra masete etter at jeg ble gravid. Hun er "på" meg *hele* tiden, fotfølger meg overalt. Jeg får ikke gå på do  fred en gang - er døra lukket sitter hun utenfor og skriker til jeg kommer ut igjen. Og når jeg går rundt i huset er hun konstant i beina på meg, jeg tråkker på henne til stadighet. Litt irriterende med katt overalt, så når det blir for mye hiver jeg henne bare ut (vi bor på landet, og hun er vant til å være ute heldigvis) Men det er merkelige greier. Har hørt snakk om at noen hunder også blir veldig oppmerksomhetssyke ift gravide

Jeg har ikke noe annet råd til deg enn å bare la katten din "passe på deg" jeg, det er nok det den gjør på et vis, selv om det kan være j*** irriterende til tider

Anonymous poster hash: 5aa1a...5fc

[BikkjeBisk]

Når man er gravid lager man spesielle hormoner som gjør at man lukter anderledes. Dyrene kjenner dette og muligens minner det dem om deres egen mor ettersom de også lager denne spesielle lukten. Ikke uvanlig i det hele tatt

[Anonym bruker]

Da jeg var gravid var bikkja mi (jente) også helt merkelig i oppførselen. Dyr vet så mye mer enn vi tror

Anonymous poster hash: a491c...ffa

[Anonym bruker]

Takk for svar dere Da får jeg bare overleve denne konstante mjauingen dagen lang, og være fornæøyd med at det kun er to måneder igjen til fødsel Håper det roer seg når babyen kommer i hus, og pus får bli kjent med den.

 

Noen andre råd til hva man kan gjøre for at overgangen skal bli best mulig for pus, når vi får en baby i huset?

Anonymous poster hash: 65c64...c7f

[Anonym bruker]

Min katt er livredd alle andre enn meg og ble plutselig livredd meg et stykke ut i svangerskapet. Han merket at noe var på gang og jeg luktet sikkert annderledes. I dette svangerskapet har han ikke reagert. Kjenner vel igjen lukten.

Anonymous poster hash: 9fd44...553

[Darwina]

Kos like mye med katten som før baby kom,la den snuse på baby og tøyet så den blir vant til luktene:)

[Anonym bruker]

Min katt skulle ligge med forpotene på magen min.lå der og niglodde, han kjente etter sparking! Hver kveld fra ca uke 16-17 frem til fødsel. Aldri før, ikke etter. Katten får bli med på kos, bleieskift, bading etc. Veldig grei katt

 

Anonymous poster hash: 0d374...223

[Anonym bruker]

 

Takk for svar dere Da får jeg bare overleve denne konstante mjauingen dagen lang, og være fornæøyd med at det kun er to måneder igjen til fødsel Håper det roer seg når babyen kommer i hus, og pus får bli kjent med den.

 

Noen andre råd til hva man kan gjøre for at overgangen skal bli best mulig for pus, når vi får en baby i huset?

 

Anonymous poster hash: 65c64...c7f

 

Begynn å bær denne hersens katta i et bæresjal,så slipper du gnålet fra den!

 

Anonymous poster hash: aca22...f6b

[Anonym bruker]

 

 

Takk for svar dere Da får jeg bare overleve denne konstante mjauingen dagen lang, og være fornæøyd med at det kun er to måneder igjen til fødsel Håper det roer seg når babyen kommer i hus, og pus får bli kjent med den.

 

Noen andre råd til hva man kan gjøre for at overgangen skal bli best mulig for pus, når vi får en baby i huset?

 

Anonymous poster hash: 65c64...c7f

 

Begynn å bær denne hersens katta i et bæresjal,så slipper du gnålet fra den!

 

Anonymous poster hash: aca22...f6b

 

Haha, det må være det herligste svaret i hele tråden Takk for at du fikk frem en god latter her

 

Anonymous poster hash: 65c64...c7f

[Anonym bruker]

Mamma sin katt er mannevond. Godtar kun mamma og selv henne har han angrepet. Faktisk så ille at hun havnet på legevakt, måtte sy, måtte ha sprøyte og måtte gå på antibiotika og være sykmeldt i flere uker Pga infeksjon.

 

Alikevel beholdt hu kattekreket som ALLE i familien hater. Den har hjerneskade og ble forlatt av mor og har ikke blitt opplært i "manerer". Det er jo en skjønn katt som gjerne vil kose, men tror vi angriper når vi prøver å klappe.

 

Da jeg ble gravid og hver gang vi var hos mamma forfulgte dette monsteret meg. Skulle bare opp på fanget og lå på magen min og malte mens dem "maserte" meg med potene på magen.

 

Jeg fikk tilogmed klappe den og den angrep meg aldri. Alle var sjokkerte.

 

Når baby var født, ville han mellom meg og babyen. Spessielt når jeg ammet. Det fikk han ikke lov til og da ble han mannevond mot meg igjen og angrep meg.

Sambo fikk tak i han før han "nådde frem" og fikk kasta han unna. Jeg slapp unna med ett lite bitt og noen klor.

 

 

Hunden min (hann) var ekstremt beskyttende ovenfor meg. Skulle ligge på eller ved meg konstant. Måtte være med på do og lå fint ved siden av dusj/bad når jeg gjorde det.

Snek seg opp i sengen om natten og passet på meg.

Han var "roligere" når sambo var hjemme for da var de flere til å passe på meg. Hehe.

 

Han skjønte derimot ikke bæret av denne "hårløse, rosa valpen" jeg kom hjem med. Var litt skremt av lydene og lukten, men skjønte at det ikke var farlig, men ikke hva det var. Etter noen dager skjønte han at den var en del av flokken og at jeg var veldig beskyttende ovenfor "valpen". Da gikk det opp ett lys for han og han voktet og passet på babyen hver dag til han forlot oss.

Prøvde å trøste når babyen gråt (fikk ikke være borti), sov ved siden av seng og vogn, satt vakt om jeg gikk og hentet noe på kjøkkenet og hentet meg om babyen lagde lyd det lille minuttet jeg var på kjøkkenet.

 

Dyr går på innstingt. For at flokken skal leve videre, må alle beskytte og ta vare på de gravide og deres "avkom".

 

Anonymous poster hash: ac49b...800

[Anonym bruker]

Du sier at katten er 1 år, er den blitt kastrert? For atferden kan endre seg når de blir kjønnsmodne, det kan forklare mjauingen.

 

Katten vår endret atferd når jeg var gravid, men han ble bare et hakk mer kosete, det var ikke noe mjauing eller fotfølging i huset. Men han var allerede ganske gammel. Var litt bekymret for hvordan han ville være med babyen, men han var tålmodig og myk som han aldri hadde vært tidligere.

 

Anonymous poster hash: 6bb1e...bb4

[Anonym bruker]

Du sier at katten er 1 år, er den blitt kastrert? For atferden kan endre seg når de blir kjønnsmodne, det kan forklare mjauingen.

 

Katten vår endret atferd når jeg var gravid, men han ble bare et hakk mer kosete, det var ikke noe mjauing eller fotfølging i huset. Men han var allerede ganske gammel. Var litt bekymret for hvordan han ville være med babyen, men han var tålmodig og myk som han aldri hadde vært tidligere.

 

Anonymous poster hash: 6bb1e...bb4

Katten ble kastrert for et par måneder siden, men han var slik før den tid også, så jeg ser ingen sammenheng der.

Jeg holder rett og slett på å bli GAL av den mjauingen. Hvert bidige andre sekund kommer det et mjau, og det tærer på tålmodigheten

 

Anonymous poster hash: 65c64...c7f

[Anonym bruker]

Han holder bare på slik når jeg er alene hjemme med han. Aldri når vi har besøk, og meeget sjeldent når mannen er hjemme.

Anonymous poster hash: 65c64...c7f