stor aldersforskjell på kjærester,del erfaring.

[Anonym bruker]

Det er ikke et problem når begge er voksne. Det er derimot sosialt uspiselig når en bekjent skiller seg og i førtiårsdesperasjon skaffer seg en bimbo på tjue, for ingen av oss andre gidder ha med barn i voksenselskap.

 

En bimbo kan jeg forstå er et problem uansett alder. Men vil en 20-åring alltid være et problem i "voksenselskap"? Det er jo enorm forskjell på 20-åringer.

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

[sug lut]

 

Det er ikke et problem når begge er voksne. Det er derimot sosialt uspiselig når en bekjent skiller seg og i førtiårsdesperasjon skaffer seg en bimbo på tjue, for ingen av oss andre gidder ha med barn i voksenselskap.

 

En bimbo kan jeg forstå er et problem uansett alder. Men vil en 20-åring alltid være et problem i "voksenselskap"? Det er jo enorm forskjell på 20-åringer.

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

 

Nei, det er derfor jeg spesifiserer "bimbo". Men de færreste tjueåringer hører naturlig hjemme i femtiårslaget annet enn som kuriositet.

[Anonym bruker]

 

 

Det er ikke et problem når begge er voksne. Det er derimot sosialt uspiselig når en bekjent skiller seg og i førtiårsdesperasjon skaffer seg en bimbo på tjue, for ingen av oss andre gidder ha med barn i voksenselskap.

 

En bimbo kan jeg forstå er et problem uansett alder. Men vil en 20-åring alltid være et problem i "voksenselskap"? Det er jo enorm forskjell på 20-åringer.

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

 

Nei, det er derfor jeg spesifiserer "bimbo". Men de færreste tjueåringer hører naturlig hjemme i femtiårslaget annet enn som kuriositet.

 

 

Eller som datter av jubilanten

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

[sug lut]

 

 

 

Det er ikke et problem når begge er voksne. Det er derimot sosialt uspiselig når en bekjent skiller seg og i førtiårsdesperasjon skaffer seg en bimbo på tjue, for ingen av oss andre gidder ha med barn i voksenselskap.

 

En bimbo kan jeg forstå er et problem uansett alder. Men vil en 20-åring alltid være et problem i "voksenselskap"? Det er jo enorm forskjell på 20-åringer.

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

 

Nei, det er derfor jeg spesifiserer "bimbo". Men de færreste tjueåringer hører naturlig hjemme i femtiårslaget annet enn som kuriositet.

 

 

Eller som datter av jubilanten

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

 

Nettopp

[FrøkenFreidig]

Er du voksen, så er du voksen og da er alder faktisk bare et tall. Hvordan et forhold mellom to voksne mennesker med stor aldersforskjell fungerer handler om interesser og personlighet, og det er ingen umiddelbar grunn til at forhold med stor aldersforskjell ikke skal fungere godt.

 

Allikevel mener jeg at det er ganske stor forskjell på en 16 år gammel jente som er sammen med en mann på 32, enn en kvinne på 25 som er sammen med en mann på 40. Jeg dømmer ingen, men jeg er allikevel så dobbelmoralsk at jeg hadde hatt problemer hvis dattera mi som 16 åring hadde funnet seg en voksen mann på over 30. 

[Anonym bruker]

Det var svært nyttig for meg å følge denne tråden da min sønn på 22 er sammen med en dame på 42, altså samme alder som meg.

 

Jeg har ikke møtt henne enda og må si at jeg gruer litt for det, men ved å lese her inne nå slapper jeg litt mer av og tenker at kjærlighet kjenner ingen alder og at det slett ikke er opp til meg å 'godkjenne' henne. Han har tatt sitt valg og jeg ønsker henne velkommen til oss.

 

Det eneste jeg sliter litt med er tanken på at det nok ikke blir noen barnebarn på meg så lenge de er sammen - men det er heller ikke sikkert. Tiden får vise.

 

 

 

Anonymous poster hash: cdca6...361

[Anonym bruker]

Jeg traff mannen min når jeg var 17 år. Han var da 40 år. Mange som reagerte, men det brydde vi oss ikke om. De som ikke godtok oss kuttet vi ut, de som da var igjen var gode venner og familie. Nå 12 år etter er vi gift og har 3 små barn. Like lykkelige som vi var når vi traff hverandre. Kjærlighet har ingen grenser så ikke hør på de som snakker og dømmer. Lytt til hjerte ditt, det er det beste.

 

Anonymous poster hash: 4565c...531

[Anonym bruker]

Er du voksen, så er du voksen og da er alder faktisk bare et tall. Hvordan et forhold mellom to voksne mennesker med stor aldersforskjell fungerer handler om interesser og personlighet, og det er ingen umiddelbar grunn til at forhold med stor aldersforskjell ikke skal fungere godt.

 

Allikevel mener jeg at det er ganske stor forskjell på en 16 år gammel jente som er sammen med en mann på 32, enn en kvinne på 25 som er sammen med en mann på 40. Jeg dømmer ingen, men jeg er allikevel så dobbelmoralsk at jeg hadde hatt problemer hvis dattera mi som 16 åring hadde funnet seg en voksen mann på over 30. 

 

Min venninne ble faktisk sammen med en mann på 31 da hun var 16. Skal love deg at det stormet friskt, og han ble kalt både det ene og det andre. I dag er hun 33 år, velutdannet, og de er fremdeles sammen. Så noen ganger kan selv såpass store aldersforskjeller (på det punktet i livet) være ubetydelige.

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

[Ugl@ ruger...]

I utgangspunktet finner jeg alderforskjell greit, men jeg synes alderforskjell bli ekkelt når feks en 16-17 åring ( i mine øyne et barn uten unntak) er sammen med noen som er på alder med foreldrene, jeg har problemer med å se hva en tenåring kan ha til felles med et mennske på feks 30-40-50 år. Er detf eks en 25-30 åring som er sammen med noen som er vesentlig eldre så bryr jeg meg faktisk ikke.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja,selvfølgelig valgte du han av kjærlighet

Bortsett fra folks fordommer. Har dere ikke møtt på noen utfordringer?

 

Anonymous poster hash: 441ec...cb3

 

Nja, mora mi er ikke overbegeistret da (hun er året eldre enn ham ), men hun tør ikke si det til oss og siden hun er passe spesiell uansett så bryr vi oss ikke. Pappa (to år eldre enn mannen min) sa klokelig en gang at han for lengst har innsett at han ikke har noen som helst innvirkning på barnas valg lenger. Han og gubben går veldig godt overens

 

Ut over det har det faktisk vært overraskende lite. Familien hans - inkludert barna, hvorav den eldste bare er 7 år yngre enn meg - har tatt i mot meg med åpne armer. Og vennene våre har tatt det kjempefint. Jeg ventet i det lengste med å "offentliggjøre" forholdet vårt i frykt for alle fordommene, så det var nesten frustrerende stille når vi først gjorde det... Forhåpentligvis betyr det at vi har særdeles åpne og sympatiske mennesker rundt oss

 

Noen store utfordringer har det ikke vært, rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 1315a...8a3

Jeg må nesten spørre deg, jeg, for jeg er i samme situasjon som deg. Jeg har møtt (og flyttet sammen med) en mann som er 31 år eldre enn meg. Han har barn fra før, på alder med meg. Jeg har ingen barn, ønsker meg veldig. Og han har faktisk sagt seg villig til det. Jeg gleder meg, men er også urolig. Har dere barn? Vil du i såfall dele erfaringene dine rundt det? (Hvor gammel er mannen din, forresten? Er jo stor forskjell på 50 og 50, tross alt. Min er 61!)

 

Anonymous poster hash: b3e0d...127

Min er 60, og æsj - dette skulle jeg tatt på privaten kjenner jeg. Det er liksom ikke SÅ mange damer på 30 med menn på 60 rundt i norges land, anonymknapp eller ikke :-P

 

Anonymous poster hash: 1315a...8a3

[Anonym bruker]

Min er ti år eldre, jeg er i slutten av 20-årene. Vi har ikke merket noe særlig til det. Mamma sa "Oi!" når hun fikk vite det, det var det eneste  

 

Jeg tenker også litt på hvordan det skal bli når vi blir gamle..men den tid den sorg.

Anonymous poster hash: 54cf2...d0d

[Anonym bruker]

Opp

 

Anonymous poster hash: a41ca...f3d