Røyk

[Embla93]

Noen her som har røyka i deler av svangerskapet? 

 

Er jo så stressa, og noen ganger blir det en røyk. Har så og si slutta helt fra jeg fant ut at jeg var gravid, men noen få ganger har jeg endt opp med en røyk. Føler meg så utrolig jævlig på grunn av det...

 

Råd til ting å gjøre når stresset kommer i stede for røyk? Noen som røyker?

[Anonym bruker]

Hva stresser du med?

Anonymous poster hash: 80054...8ab

[Anonym bruker]

Hmm, jeg snuser..... klarte å slutte helt med barn nr 1, men ikke denne gang. Skammer meg veldig, har trappet ned på antall og styrke, men har ikke klart det som sagt. Er stresset, sliter med angst og depresjon. Ikke at det er noen unnskyldning! Jeg skjønner problemet ditt. Er så stygt, så slemt. Allikevel kommer jeg ikke fra tanken; det finnes alkoholikere, narkomane og storrøykende som får friske barn, og helsefriker som føder barn med en rekke komplikasjoner osv. Livet er vel slik, noen er heldige, andre ikke. Gjør så godt du kan, ta deg en røyk i ny og ne om det letter stresset ditt. Forsøk igjen å slutte. Det er farlig for deg og barnet, men det å redusere er bedre enn å røyke mye, samme hva en sier!!. Noen sier at en må kutte alt, men som sagt alle monner drar. Kjenner til og med ei med anoreksi. Hun var skremmende skinnmager hele graviditeten, røkte som en skorstein. Barnet hennes er i dag 5 år og ligger langt over gjennomsnittet både i fysisk og mental utvikling, så det trenger ikke gå galt. En annen venninne kunne ikke engang bade i badekaret sitt under graviditeten, barnet hennes er født med hareskaar, hjertefeil og nyreproblemer....  For min del fokuserer jeg på å holde meg selv flytende om du skjønner? En liten porsjon i ny og ne.... Barnet vokser som det skal, er aktivt i magen osv. Er noen som slutter å spise salami, spekemat og kaster ut katten i svangerskapet også, men en trenger ikke bli helt gal, selv om en er gravid;) Hold deg unna alkohol i allefall. Hihi, en god orgasme er det jeg bruker for å begrense snusingen når stresset er uutholdelig. Når vi nærmer oss termin, er det enda viktigere å fokusere, og prøve å slutte helt. Finnes forskning som sier barna vil bli urolige, da de og er nikotinavhengige. Enda han til hun jeg kjenner sov godt og var rolig fra fødselen av, mens min forrige som hadde et sundt sv.skap hadde søvnvansker og kolikk;) Når barnet ditt er født, så røyk ute pga krybbedødfare osv. Lykke til, du klarer dette, ps stress er heller ikke bra, økt hjerterytme hos deg, stresshormoner osv går også over til barnet<3

Anonymous poster hash: 509f2...456

[TmR]

Jeg kan ikke si jeg har røyka i deler av svangerskapet, men jeg røyka da jeg testa positivt. Da la jeg røyken bort, men det suget ble jo ikke borte. Med en stressende jobb brukte jeg nikotintyggegummi i ca en dag før jeg prøvde elrøyk uten nikotin. Det brukte jeg vel et par dager før jeg la bort hele greia. så nå fungerer jeg helt greit. Men klart, det hadde vært godt med en røyk innimellom, men lillegull er verdt strevelsen tenker jeg. men tyggegummi og elrøyk redda nok de første dagene røykefri for meg Lykke til!

[Anonym bruker]

 

Hmm, jeg snuser..... klarte å slutte helt med barn nr 1, men ikke denne gang. Skammer meg veldig, har trappet ned på antall og styrke, men har ikke klart det som sagt. Er stresset, sliter med angst og depresjon. Ikke at det er noen unnskyldning! Jeg skjønner problemet ditt. Er så stygt, så slemt. Allikevel kommer jeg ikke fra tanken; det finnes alkoholikere, narkomane og storrøykende som får friske barn, og helsefriker som føder barn med en rekke komplikasjoner osv. Livet er vel slik, noen er heldige, andre ikke. Gjør så godt du kan, ta deg en røyk i ny og ne om det letter stresset ditt. Forsøk igjen å slutte. Det er farlig for deg og barnet, men det å redusere er bedre enn å røyke mye, samme hva en sier!!. Noen sier at en må kutte alt, men som sagt alle monner drar. Kjenner til og med ei med anoreksi. Hun var skremmende skinnmager hele graviditeten, røkte som en skorstein. Barnet hennes er i dag 5 år og ligger langt over gjennomsnittet både i fysisk og mental utvikling, så det trenger ikke gå galt. En annen venninne kunne ikke engang bade i badekaret sitt under graviditeten, barnet hennes er født med hareskaar, hjertefeil og nyreproblemer....  For min del fokuserer jeg på å holde meg selv flytende om du skjønner? En liten porsjon i ny og ne.... Barnet vokser som det skal, er aktivt i magen osv. Er noen som slutter å spise salami, spekemat og kaster ut katten i svangerskapet også, men en trenger ikke bli helt gal, selv om en er gravid;) Hold deg unna alkohol i allefall. Hihi, en god orgasme er det jeg bruker for å begrense snusingen når stresset er uutholdelig. Når vi nærmer oss termin, er det enda viktigere å fokusere, og prøve å slutte helt. Finnes forskning som sier barna vil bli urolige, da de og er nikotinavhengige. Enda han til hun jeg kjenner sov godt og var rolig fra fødselen av, mens min forrige som hadde et sundt sv.skap hadde søvnvansker og kolikk;) Når barnet ditt er født, så røyk ute pga krybbedødfare osv. Lykke til, du klarer dette, ps stress er heller ikke bra, økt hjerterytme hos deg, stresshormoner osv går også over til barnet<3

 

Anonymous poster hash: 509f2...456

 

 

 

Jeg skjønner at dine historier skal på sett og vis forsvare røyking med en tanke om at "barnet trenger jo ikke ta skade av det" og "friske folk får jo også syke barn". Vel...det er dumt å si. Faren øker betraktelig, dersom man røyker eller snuser eller utsetter seg for andre rusmidler. Sånn er det bare. Jeg har gjennom jobben min møtt mange barn med komplekse og vanskelige liv, som følge av at foreldrene har røykt/snust/drukket alkohol/brukt narkotika i svangerskapet. Det er bare trist.

Jeg skjønner at det ikke er lett å kutte tvert, og jeg synes det er fint at man i det minste trapper ned - bra! Men å forsvare det, med en "det er ikke sikkert det er så farlig-mentalitet" vil jeg ikke gjøre. Det kan gå bra, og det kan gå galt. Og jeg unner ingen mor den dårlige samvittigheten de skal slite med dersom de vet at deres barns utfordringer og vansker er noe som er påført av dem.

 

 

Anonymous poster hash: 7597f...d2d

[Anonym bruker]

I menneskefett lagres stoooore mengder miljøgifter og avfallsstoffer fra det vi spiser og omgir oss med i hverdagen. Vi mennesker er øverst på næringskjeden, spiser andre dyr og fisk og har derfor enda høyere konsentrasjon av miljøgifter i blod/fett. Tenk når fettet brytes ned og blir til brystmelk! Hvem får den superdosen med gammel dritt, jo nyfødte sårbare barn. Det må vi også huske på. Tenk å la barna vokse opp i en storby med forurensing osv, slik at de får lungekreft og astma. Ha husene være like ved kraftledninger, som kan gi kreft. Ikke ha råd til økologisk mat........Gi barna pølser i bursdag, hvor kjøttet stammer fra genmanipulerte, bola superokser! Sikkert ikke sundt. Smøre barna med solkrem, som inneholder hormonforstyrrende stoffer som kan gjøre de sterile!! Poenget er at verden er full av farligheter, og det blir bare verre, menneskeheten er en sakte men sikkert utdøende rase, vi tar livet av oss selv, planeten vår og alt som lever og gror på den. Når jeg tenker på de ulykker, sykdommer og alt det vonde som kan inntreffe barna mine, angrer jeg på at jeg satte de til livet......Men selvfølgelig, det å røyke, drikke osv i sv.skapet er bevist farlig:(

Anonymous poster hash: 509f2...456

[Anonym bruker]

Sakte men sikkert en utdøende rase.. Da snakker vi nok mange hundretalls millioner frem i tid, for folketallet øker går øker og øker alt for fort..

 

Anonymous poster hash: 33d48...1bb

[TanteTroll]

Hmm, jeg snuser..... klarte å slutte helt med barn nr 1, men ikke denne gang. Skammer meg veldig, har trappet ned på antall og styrke, men har ikke klart det som sagt. Er stresset, sliter med angst og depresjon. Ikke at det er noen unnskyldning! Jeg skjønner problemet ditt. Er så stygt, så slemt. Allikevel kommer jeg ikke fra tanken; det finnes alkoholikere, narkomane og storrøykende som får friske barn, og helsefriker som føder barn med en rekke komplikasjoner osv. Livet er vel slik, noen er heldige, andre ikke. Gjør så godt du kan, ta deg en røyk i ny og ne om det letter stresset ditt. Forsøk igjen å slutte. Det er farlig for deg og barnet, men det å redusere er bedre enn å røyke mye, samme hva en sier!!. Noen sier at en må kutte alt, men som sagt alle monner drar. Kjenner til og med ei med anoreksi. Hun var skremmende skinnmager hele graviditeten, røkte som en skorstein. Barnet hennes er i dag 5 år og ligger langt over gjennomsnittet både i fysisk og mental utvikling, så det trenger ikke gå galt. En annen venninne kunne ikke engang bade i badekaret sitt under graviditeten, barnet hennes er født med hareskaar, hjertefeil og nyreproblemer....  For min del fokuserer jeg på å holde meg selv flytende om du skjønner? En liten porsjon i ny og ne.... Barnet vokser som det skal, er aktivt i magen osv. Er noen som slutter å spise salami, spekemat og kaster ut katten i svangerskapet også, men en trenger ikke bli helt gal, selv om en er gravid;) Hold deg unna alkohol i allefall. Hihi, en god orgasme er det jeg bruker for å begrense snusingen når stresset er uutholdelig. Når vi nærmer oss termin, er det enda viktigere å fokusere, og prøve å slutte helt. Finnes forskning som sier barna vil bli urolige, da de og er nikotinavhengige. Enda han til hun jeg kjenner sov godt og var rolig fra fødselen av, mens min forrige som hadde et sundt sv.skap hadde søvnvansker og kolikk;) Når barnet ditt er født, så røyk ute pga krybbedødfare osv. Lykke til, du klarer dette, ps stress er heller ikke bra, økt hjerterytme hos deg, stresshormoner osv går også over til barnet<3 Anonymous poster hash: 509f2...456

Du vet at kroppen utsondrer gifter fra røyken selv om du røyker ute? Krybbedødfaren er der fortsatt, samsoving anbefales ikke så lenge en av foreldrene røyker.

En del av det du betegner som hysteri er nasjonale anbefalinger i forhold til kosthold. Hva den enkelte velger å følge av råd for seg får den enkelte stå for selv, men å kalle det hysteri er litt drøyt.

 

Jeg har røyka selv, og vet det er vanskelig å slutte. For den lille i magen er jo det beste å holde seg unna både røyk og snus. Hele svangerskapet- ikke bare mot slutten. Dere er flinke som har redusert mye. Fortsett med det, så klarer dere sikkert å slutte helt!

[Embla93]

Må innrømme at jeg sliter mye med angst, og har tatt en røyk for å rett og slett ikke klappe sammen. Slik som jeg har sett det, så har det vært bedre en at hjertet mitt skal løpe til 190, det må da være mer skadelig for fosteret? Jeg er liksom i en indre kamp med meg selv om hva som er farligst/best av alternativene. Mener å ha hørt et sted at stress er enda verre? Nei ikke vet jeg

[TanteTroll]

Må innrømme at jeg sliter mye med angst, og har tatt en røyk for å rett og slett ikke klappe sammen. Slik som jeg har sett det, så har det vært bedre en at hjertet mitt skal løpe til 190, det må da være mer skadelig for fosteret? Jeg er liksom i en indre kamp med meg selv om hva som er farligst/best av alternativene. Mener å ha hørt et sted at stress er enda verre? Nei ikke vet jeg

Synes du skal spørre lege eller jordmor om dette jeg- de kan svare bedre på stress vs røyk enn vi kan.

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg sliter mye med angst, og har tatt en røyk for å rett og slett ikke klappe sammen. Slik som jeg har sett det, så har det vært bedre en at hjertet mitt skal løpe til 190, det må da være mer skadelig for fosteret? Jeg er liksom i en indre kamp med meg selv om hva som er farligst/best av alternativene. Mener å ha hørt et sted at stress er enda verre? Nei ikke vet jeg

Det er selvsagt mye verre for fosteret at du tar deg en røyk enn at du stresser! Gå deg en tur, ta deg en gulrot, hør på musikk, tygg tyggis, les om skadevirkningene røyk har på fosteret... Slutt å tenk på røyken som noe du MÅ ha, realiteten er jo at det at effekten av å ta en røyk oppfattes som stress av kroppen. Ta nå heller kontakt med en behandlet for å få bukt med angsten, i stedet for å potensielt skade ditt ufødte barn.

 

Anonymous poster hash: 888dd...485

[Embla93]

Så lett er det desverre ikke, altså Jeg har vært i behandling for dette siden jeg var 16 år gammel, dette er noe jeg jobber med hver eneste dag, denne angsten. Selvfølgelig har jeg lest om hvilke skader røyking har for fosteret! Men slik jeg ser det så er ikke dette helt svart på hvitt. Det finnes da en mellomting om hva som er best, jeg nekter å tro at det er så utrolig mye bedre å stresse ræva av seg i stede for å stresse rolig ned med en røyk EN GANG I MELLOM.

[Anonym bruker]

Så lett er det desverre ikke, altså Jeg har vært i behandling for dette siden jeg var 16 år gammel, dette er noe jeg jobber med hver eneste dag, denne angsten. Selvfølgelig har jeg lest om hvilke skader røyking har for fosteret! Men slik jeg ser det så er ikke dette helt svart på hvitt. Det finnes da en mellomting om hva som er best, jeg nekter å tro at det er så utrolig mye bedre å stresse ræva av seg i stede for å stresse rolig ned med en røyk EN GANG I MELLOM.

Det er ditt valg å røyke eller ikke, og du vet jo om de potensielle farene ved det. Det jeg ikke synes noe om er at du prøver å rettferdiggjøre røykingen din. Det er INGEN positive bieffekter av røyking. Ingen med vettet i behold kommer til å anbefale deg å fortsette med det. Jeg vet at mange, som deg, forsøker å rettferdiggjøre røyking under svangerskapet/ammeperioden med at det forhindrer stress hos mor og at det ikke nødvendigvis vil føre til senskader, men det vet du jo ikke nå! Bare tenk deg hvordan du ville føle deg dersom barnet ditt får lærevansker og astma fordi du valgte å røyke under svangerskapet. Det skal bli vondt å svelge...

 

Anonymous poster hash: 888dd...485

[DaenerysStorm]

Røyka normalt frem til jeg var 2 måneder på vei ca, da fant jeg ut at jeg var gravid Så korta jeg ned til 5 om dagen og nedover og nedover til jeg bare røyka en røyk en dag og ingen andre og kanskje en røyk igjen før jeg slutta helt når jeg var 3-4 mnd. på vei  

 

Har hendt jeg har hatt fryktelig lyst på røyk og har det vært noe i nærheten har jeg tatt et trekk og holdt på å dø, så har gått helt fint uten egentlig! Det ene trekket jeg har tatt en gang i måneden for å minne meg på hvor jævlig det er tror jeg nok går greit

[Embla93]

 

Så lett er det desverre ikke, altså Jeg har vært i behandling for dette siden jeg var 16 år gammel, dette er noe jeg jobber med hver eneste dag, denne angsten. Selvfølgelig har jeg lest om hvilke skader røyking har for fosteret! Men slik jeg ser det så er ikke dette helt svart på hvitt. Det finnes da en mellomting om hva som er best, jeg nekter å tro at det er så utrolig mye bedre å stresse ræva av seg i stede for å stresse rolig ned med en røyk EN GANG I MELLOM.

Det er ditt valg å røyke eller ikke, og du vet jo om de potensielle farene ved det. Det jeg ikke synes noe om er at du prøver å rettferdiggjøre røykingen din. Det er INGEN positive bieffekter av røyking. Ingen med vettet i behold kommer til å anbefale deg å fortsette med det. Jeg vet at mange, som deg, forsøker å rettferdiggjøre røyking under svangerskapet/ammeperioden med at det forhindrer stress hos mor og at det ikke nødvendigvis vil føre til senskader, men det vet du jo ikke nå! Bare tenk deg hvordan du ville føle deg dersom barnet ditt får lærevansker og astma fordi du valgte å røyke under svangerskapet. Det skal bli vondt å svelge...

 

Anonymous poster hash: 888dd...485

 

 

"Du syns ikke noe om at jeg prøver å rettferdiggjøre røykingen min", du vet du hva, nå syns jeg du begynner å bli ganske ukoselig. Kanskje du skal holde de der meningene dine for deg selv, når du tydeligvis ikke er i stand til å se fra et annet perspektiv enn dit eget. 

[Anonym bruker]

 

 

 

Så lett er det desverre ikke, altså Jeg har vært i behandling for dette siden jeg var 16 år gammel, dette er noe jeg jobber med hver eneste dag, denne angsten. Selvfølgelig har jeg lest om hvilke skader røyking har for fosteret! Men slik jeg ser det så er ikke dette helt svart på hvitt. Det finnes da en mellomting om hva som er best, jeg nekter å tro at det er så utrolig mye bedre å stresse ræva av seg i stede for å stresse rolig ned med en røyk EN GANG I MELLOM.

Det er ditt valg å røyke eller ikke, og du vet jo om de potensielle farene ved det. Det jeg ikke synes noe om er at du prøver å rettferdiggjøre røykingen din. Det er INGEN positive bieffekter av røyking. Ingen med vettet i behold kommer til å anbefale deg å fortsette med det. Jeg vet at mange, som deg, forsøker å rettferdiggjøre røyking under svangerskapet/ammeperioden med at det forhindrer stress hos mor og at det ikke nødvendigvis vil føre til senskader, men det vet du jo ikke nå! Bare tenk deg hvordan du ville føle deg dersom barnet ditt får lærevansker og astma fordi du valgte å røyke under svangerskapet. Det skal bli vondt å svelge...

 

Anonymous poster hash: 888dd...485

"Du syns ikke noe om at jeg prøver å rettferdiggjøre røykingen min", du vet du hva, nå syns jeg du begynner å bli ganske ukoselig. Kanskje du skal holde de der meningene dine for deg selv, når du tydeligvis ikke er i stand til å se fra et annet perspektiv enn dit eget.

Hva forventer du da? Når du forteller at du røyker på et forum for gravide? Etter min forstand er det faktisk du som ikke evner å se utover ditt eget perspektiv, for det er virkelig ingen andre som (uavhengig av årsak) vil anbefale en gravid å opprettholde røyking, da det gang på gang er bevist hvor skadelig det er. Klart du ikke vil oppfatte meg som særlig koselig, det var ei heller intensjonen. Mitt poeng var å realitetsorientere.

 

Anonymous poster hash: 888dd...485

[Anonym bruker]

Hvis du sliter med høy puls under angstanfallene er neppe røyk så bra, det øker jo gjerne pulsen mer. Din kropp, ditt liv, ditt barn. Men ikke forvent at noen sier det er greit...

 

Anonymous poster hash: 4f7c3...00c

[Embla93]

Jeg trodde ikke dette forumet var til for å proppe folk med at det de gjør er galt og diverse. Selvfølgelig forventer jeg ikke at folk skal fortelle meg at noe av det jeg gjør er greit, jeg er da faen ikke dum. men hvis du faktisk hadde hørt uttalelser fra diverse leger, er det faktisk noen som vil si at LITT røyking er bedre en for mye stress. Både jeg og flere jeg kjenner har fått høre dette fra leger. Jeg prøver ikke å på noen måte forsvare røyking, alt jeg sier er at slik jeg ser det (og tro det eller ei, faktisk mange mener) er at litt røyking ikke er verre en intens stress et angstanfall fører til!

[mammaløve]

Jeg er enig i at det ikke er hjelp i å dømme folk som ikke klarer å slutte å røyke nord og ned. Mer dårlig samvittighet er det ikke mye hjelp i. Du skriver jo selv at du vet det ikke er bra, og du forsøker å begrense røykingen til det minimale. Du gjør en god jobb! Gjør så godt du kan!

 

Fakta har du på bordet, så du vet gjerne hva som er best. Jeg har selv røyket i 17 år, avbrutt av kortere eller lengre perioder der jeg har klart å slutte. Jeg vet hva du mener med stress, og at det føles som at røyken demper stress. I realiteten er det nok mest nikotinabstinensene som melder sin ankomst. Om du har slitt med angst i mange år, har kroppen din og hjernen din lært seg noen strategier for å dempe stresset, og røyken og hele ritualet rundt røyken er en slik strategi som demper stresset og angsten din. Ikke nødvendigvis fordi nikotin er et vidundermiddel, men fordi hjernen vår kobler røyk=stress ned. Jeg har alltid bitt negler også, og har blitt gal når jeg har forsøkt å slutte fordi jeg kobler neglebiting med stress, og det å stresse ned. 

 

Det går an å koble det å stresse ned med andre strategier når du er klar. Inntil videre synes jeg du skal fokusere på at du er flink, og gjør masse bra allerede!

 

Jeg klarte å slutte å røyke når jeg fant ut at jeg var gravid. Godt hjulpet av sterk kvalme og oppkast som meldte seg så snart jeg luktet røyk. Når de to månedene med sterk kvalme ga seg, har jeg til tider kjent et forferdelig røykesug. Det er ikke bare lett! Men jeg tar av og til bare en dag av gangen. Da kan jeg være stolt av meg selv hver dag for at jeg fikser det. 

[Embla93]

Tusen takk for oppmuntrende svar Helt enig i at man skal være stolt av alt man har kuttet ned og for at man fikser det. man gjør jo bare virkelig så godt man kan! 

Ja det er absolutt slik at hjernen kobler røyk med å stresse ned. Har brukt det som et hvirkemiddel i så mange år sammen med medisiner, og siden jeg måte bråslutte med alle medisiner når jeg fant ut at jeg var gravid, var røykinga dobbelt så vansklig å slutte av med. Så som du sier, jeg er stolt at jeg så og si har sluttet

[Anonym bruker]

Jeg røyker ikke selv, men min mor og mange andre av hennes generasjon røykte mens de gikk gravide.

Min mor fikk to velskspte barn, som i dag sitter med høyere utdanning begge to. Og alle andre jeg kjenner, som hadde mødre som røykte under sv.skapet, er friske som bare det. Jeg støtter ikke røyking under svangerskapet, langt i fra, men det er et men.Angst er tøft, har en mann som har slitt mye psykisk. Røyken har vært hans venn mang en gang selv om han nå holder på å slutte. For det er jo ikke sunt å røyke. Ikke lett for deg, føler med deg. Ta opp dette med jordmor eller lege, som noen foreslår. Lykke til

 

Anonymous poster hash: caa16...06f

[Anonym bruker]

Jeg syns det skal være opp til hver enkelt om man vil røyke eller ikke under svangerskapet. Nå i 2014 så vet ALLE folk risikoen ved å røyke under graviditet. Det er ikke min (eller noens) oppgave å dømme folk. Røkte selv før jeg ble gravid, men sluttet med en gang testen ble positiv. For meg ble det helt naturlig. 

 

Men selv om jeg nå har holdt meg unna røyk i over 20 uker, så må jeg innrømme at det til tider er tøft ! Jeg har stadig lyst på en røyk, og skjønner at det ikke alltid er så lett som folk skal ha det til. Og hvis man i tillegg er stresset, engstelig, sånn som HI sier hun er, så er det nok ikke lett ! 

Syns det er kjempebra at du har kuttet ned, for det er mye bedre å bare røyke litt, enn hele tiden. Selv om det beste er å slutte helt. Håper du kan finne styrke til å slutte etterhvert, og OM ikke, så skal ikke jeg dømme deg nedenom og hjem. Ting som dette er vanskelig nok som de er... 

 

Lykke til !

 

Anonymous poster hash: 92702...f90