Hvor flott hus må man ha for å ta i mot gjester?

[Anonym bruker]

Vi har for en liten tid tilbake kjøpt hus. Prisene for hus er dessverre veldig høye her vi bor, tatt i betraktning vår inntekt. Vi hadde dermed ikke mulighet til å kjøpe et hus som er nytt eller oppdatert/renovert, men kjøpt et hus som ikke har blitt oppdatert siden 60-tallet. Det er fullt beboelig, mener jeg, men vi har tenkt til å pusse opp mye, men må ta ting etterhvert.

 

Jeg merker at mine foreldre er flaue på våre vegne over huset vårt. Vi inviterte til selskap hvor de var tilstede, og jeg merket at de skjemtes over at huset vårt ser ut som det gjør, og prøvde å unnskylde oss overfor gjestene. Jeg spurte dem om dette, og de sa det var vårt valg, men at de ikke ville bedt folk i selskap når huset ikke er ferdig pusset opp. 

 

Jeg blir litt lei meg og frustrert over dette. Det betyr at vi skulle droppet bursdagsselskap for barnet vårt, fordi huset vårt ikke ser bra nok ut.

 

Jeg har ellers bitt meg merke i av folk som er innom at de fleste kommer med kommentarer som "ja, her har dere mye å gjøre, hehe", "her må dere pusse opp hvert rom", "det blir nok bra til slutt, men det er mye jobb, ja".

 

På en side irriterer jeg meg over at folk syns det er så ille å bo i et hus som ikke er helt nytt og strøkent, med tanke på hvor heldige vi egentlig er i Norge, og hvordan standarden er så utrolig mye bedre enn i andre land. På den annen side merker jeg at disse kommentarene (spesielt fra mine foreldre) har gått inn på meg, ved at jeg tar meg selv i å avtale med folk om å treffes ute, slik at de ikke skal komme til oss og se hvordan vi har det... 

 

Uff. Hvordan er deres bolig? Og hva tenker dere om å ha gjester i et hus som er under oppussing?? Burde jeg prøve så langt det er mulig å unngå det? Tror dere folk ser veldig ned på oss som bor slik vi gjør?

Anonymous poster hash: 13b4d...cb9

[Anonym bruker]

Med unntak av litt maling ble huset vårt (inklusin kjøkken og bad) pusset opp sist gang på 70 tallet. Det fungerer og det er koslig. Keg ser ingen grunn til å droppe å invitere folk hit, hverken barn eller voksne.

Anonymous poster hash: 34725...2ef

[Anonym bruker]

Bor på 55kvm. i en studentleilighet som ikke har vært pusset opp siden midten av 70-tallet. Har ofte besøk og gjester. Så lenge det er rent, varmt og nykokt kaffe klarer man seg fint, både som vert og besøkende

Anonymous poster hash: d61ca...ff8

[Anonym bruker]

Hvis gjestene mine hadde reagert på at huset ikke var pusset opp tror jeg helt seriøst jeg hadde vurdert å finne en ny omgangskrets! 

Anonymous poster hash: 6891a...f1a

[Subwoofer]

Hadde jeg EID MITT EGET hus, så hadde det brydd meg mitt under foten hva andre måtte mene og syns om det. Hilsen leietaker >:/

[*Miss Marple*]

Et hus med sjel er mye koseligere å besøke enn et utstillingshjem.

 

Jeg syns du skal blåse i kommentarene og kose deg med huset DERES! Jeg skjønner at det er sårende med sånne kommentarer, det er tross alt deres hjem de snakker om.

 

Men prøv å hev deg over det og ha fokus på å gjøre det koselig rundt dere. Det kan man ha uten å ha alt på stell.

 

Jeg hadde selv ikke reagert negativt på å bli invitert til noen som hadde kjøpt et hus som trengte oppussing - de aller fleste av oss startet i den enden da vi etablerte oss.

[Jojo x3]

Det viktigste er menneskene i huset og ikke hvordan det ser ut!

[Anonym bruker]

Vi bor i et oppussingsprosjekt. Kjøkkenet er ferdig og stua er malt men det er MYE igjen. Jeg har ingen problemer med å invitere gjester så lenge det er 80% ryddig og rent(ikke klær, oppvask eller synlig skitt). Men jeg synes ikke det er gøy å la gjestene bruke toalettet...
Både dusjen og toalettet lekker litt (vil ikke bruke 5000 på dette nå når alt uansett skal rives og byttes om ett år.)  Men badet er provisorisk, fra 60 tallet. Dusj rett på murgulv og tapet som flasser av.
Og det lukter fuktig. Så ja, enig med HI om at man skal være takknemlig, for vi har det bra her vi bor! Men man blir påvirket av alle de perfekte hjemmene hos venner og kjente. :-/  Og jeg drømmer om et bad med fliser og varmekabler uten rå lukt og fuktige gulv...

 

Anonymous poster hash: bde3a...52f

[Anonym bruker]

Men hva er det som er galt med huset da?

Hvis det bare er fordi det er "retro"tapet og 70-tallsinnredning på kjøkkenet (f.eks) så kan noen bokser maling gjøre underverket fram til dere har råd og mulighet til å virkelig fikse det slik dere ønsker 

men om det er hull i gulv og tak, så er det så klart en helt annen ting 

Anonymous poster hash: 3e748...aed

[Anonym bruker]

Foreldrene dine er merkelige. Og egentlig ganske slemme...

Anonymous poster hash: 2869a...8a2

[Anonym bruker]

Høres ut som oss, egentlig. Mamma tok søsteren sin på omvisning her ved en tilfeldighet, og jeg følte at hun samtidig gikk og forsvarte seg selv, på en måte. Vi kjøpte også i et dyrt område, for vi ville ha ungene inn på skolen her, og ville ikke ha noe nytt (og lite), men noe gammelt (og større) som vi kunne pusse opp. Men huset viste seg å være verre enn antatt, så vi fikk ikke fikset det vil aller helst ville gjøre først. Så bad og enkelte andre rom, og utvendig, må vente.  

 

Det verste er at vi har venner som har det omtrent likt som oss, og til og med dem føler jeg meg flau ovenfor. Men jeg er blitt litt skadet hjemmefra, da faren min kommer fra øvre borgerklasse, moren hans var husbestyrer i en tre etasjer høy villa. Et vennepar mente at kjøkkenet vårt burde blitt freda, da det er så autentisk 60-tall som det går an. Jeg synes det var en kostelig kommentar, men samtidig så kvier jeg meg for å invitere dem fordi jeg ikke er helt sikker på om de ville rynket på nesa av å bli servert kaffe fra kjøkkenet vårt. Jeg vet nemlig at om farmor hadde levd, så hadde hun gjort det, og slik er jeg vokst opp.

 

Det er jo bare trist å ha det slik. Så jeg har bestemt meg for å ta et oppgjør med meg selv, og har nå invitert flere av vennene våre som vi ikke har tørt å invitere hit før, vi har bodd her i snart to år. Det får bære og briste, men jeg skal i alle fall stå i kampen om mine egne fordommer, rødmende høye forventninger, kalle en spade for en spade, og lage en markering for å lime fast forståelsen om etableringsfase-situasjonen min i sinnet mitt.

 

Tror vel ikke innlegget mitt hjelper deg særlig, men så vet du i alle fall at det kanskje er ganske vanlig å ha det slik. Vi får senke skulderne, og være lykkelige for alt vi har. Jeg har i hvert fall endelig klart å slå meg til ro med at selv om fasaden på huset og gården her ser ut som en gammel dynge, så skal det ikke se slik ut for alltid. Og når vi omsider om noen år har klart å fikse det litt, så er denne tiden her glemt.

Anonymous poster hash: 966f1...1a5

[Anonym bruker]

Foreldrene dine virker veldig spesielle. 

Det kan ikke være så veldig mange som har råd til å ha det helt som de vil hjemme.  Noen velger å kjøpe hus som skal renoveres over tid, noen velger å bo i mindre leilighet enn det de vil ha osv. 

Jeg har aldri reagert negativt på at noen har stygge hus, og vet godt at heller ikke mitt hjem ser ut som en møbelkatalog...

Anonymous poster hash: ce774...ec9

[Anonym bruker]

Vi renoverer huset sakte og del for del selv. om jeg skulle ventet med å invitere gjester til vi var ferdige, må vi vente sikkert i ti år. vi hadde en vegg av plast i stua (for støv mot nye delen) i et halvt år. jeg inviterte både på jentekvelder, middager og bursdager i den perioden.

Vi har egentlig god råd, og kunne betalt håndverkere for alt, men mannen elsker å snekre så han vil gjøre alt selv. Jeg syns det er helt i orden, og ingen dauer av å ikke ha det strøkent til en hver tid.

Men jeg bor på bygda og her er det både store, flotte hus og gamle småhus med litt mugglukt av de jeg besøker. jeg bryr meg ikke om hvordan det ser ut, det er beboerne jeg kommer for å besøke!

Anonymous poster hash: 13796...052

[Vaffelstrikk]

Foreldrene dine høres rimelig snobbete ut spør du meg..

 

Har enkelte venner som er litt i samme gate. Både jeg og andre venner får lignende "hint" om at ting ikke er bra nok. Kommentarer som "ja kjøkkenet MÅ dere jo ta" er utrolig irriterende, spesielt når man har lagt inn det man har på å skaffe et hus og er glad for det! Tror de glemmer at ikke alle har en samlet inntekt på vel over en mill og derfor faktisk må spare for å pusse opp... Eventuelt ikke har råd til spesialdesignede benkeplater eller hva det måtte være.

 

Både jeg og venner som ikke har strøkne hus inviterer stadig besøk, selv om kjøkkeninnredningen ikke ble byttet i fjor. Bare koselig det! Så får snobbene heller la være å komme om kjøkkenet ikke er bra nok!

[Anonym bruker]

Så frekke foreldre kan være...

Jeg kjenner ingen på min alder (småbarnsforeldre og relativt nyetablerte) som har store, strøkne hus i fine nabolag. De fleste av oss med gjennomsnittlig inntekt må velge. Vi har valgt en liten leilighet som ikke krever oppussing fordi vi er to kløner. Vi er ikke flaue over at vi har dårlig plass av den grunn.

 

Jeg er ofte misunnelig på de vennene mine som har valgt oppussingsobjekt som er på vei mot akkurat det drømmehjemmet de vil ha. Men det er uansett ikke noe andre skal bry seg med.

 

Anonymous poster hash: ee230...607

[☆☆☆]

Fortell foreldra dine at det var sosialt samvær de inviterte til, ikkje visning.

 

Er huset relativt ryddig og reint, og de har gjort ein viss innsats for å gjere det koselig har du ingen grunn til å skamme deg.

[Anonym bruker]

Vi har også et hjem som det skal gjøres litt i. Heldigvis for oss var bad og kjøkken pusset opp. Men vi tar litt og litt. Nå har vi nytt gulv i gangen mellom soverom men mangler listverk. Har ikke råd til alt på en gang. Er ikke redd for å invitere folk hit. Har heldigvis ingen i nær krets som kommenterer eller ser ned på oss fordi vi ikke er ferdig her eller der.

 

 

 

Anonymous poster hash: b7c21...93c

[Anonym bruker]

At huset ikke er nyoppusset spiller ingen rolle for meg. Litt rot og skitt tåler jeg og, så lenge det ikke er 2 måneders inngrodd skitt. Ellers er det jo vertskapet, det å bli invitert og føle seg velkommen som står høyest hos meg.

 

Anonymous poster hash: 25b3b...02a

[Anonym bruker]

Jeg besøker ikke hus jeg - jeg besøker mennesker! Klart er det gammal skitt over alt og nedgriset kjøkken, blir jeg ikke så imponert. Men forøvrig ser jeg bort fra alt sånt!

 

Dersom de er så beskjemmet, kan de enten la være å komme på besøk, eller så kan de gi forskudd på arv så dere kan få gjort det slik dere vil. - selvsagt uten føringer fra dem

Anonymous poster hash: 86058...f31

[Anonym bruker]

Der det er hjertevarme er det husrom. Har en svigermor som bor i et gammelt hus, hun var så flau over badet og sa en gang til meg at hun synes det var ikke noe særlig å vise gjestene inn på det gamle badet vist de trengte å bruke det. Jeg ble veldig overrasket for det er så koselig å være der, stor gjestfrihet, avslappet stemning, kaffe, te og noe å bite i. Jeg tenkte aldri over at badet eller resten av huset var sist oppusset på 70 tallet. Det var ingenting som var ødelagt. Nåvel hun fikk hjelp fra familien å skifte ut alt på badet. Det ble pent men det er ikke pga badet jeg kommer på besøk, og jeg trur andre gjester hun har heller ikke bryr seg om det nye badet.

 

Anonymous poster hash: e5c8b...7d6

[Anonym bruker]

Det hjemmet jeg er mest komfortabel med å besøke, tilhører en venninne som ikke har noen ting som matcher. De har dårlig råd og er kreative mennesker, og jeg elsker å være der, alle får hver sin kopp, som ikke tilhører samme tidsperiode. Det er koselig og sjarmerende. Det er ikke "fint" men det er supert likevel!!

Anonymous poster hash: 940b6...918

[Anonym bruker]

Vi bor i et prosjekt. Det går seint på fram, veldig seint, men vi vinner ikke på alt som trengs å gjøres. Vi er ferdig med kjøkken, stue, halvveis med gangen, så har vi en korridor som ikke er gjort, har provisorisk løsning på gutterommet og nesten ferdig på pikerommet.

 

Fasade og hage trenger absolut et løft, men vi skal ha tid til å gjøre alt! Det har vi ikke, hverdagen overvelder oss.

Anonymous poster hash: c2b81...848

[Siamese Hellhound]

Jeg tenker at du må stole på deg selv og at det at dere er i en oppussingsprosess ikke må få ta bort gleden ved å kunne ta imot besøk.

 

Jeg har heldigvis ingen venner (eller foreldre!) som er så opptatt av fasade at jeg ville synes det var flaut eller ubehagelig å invitere dem. Vi bor trangt og i en leilighet som kunne trenge oppgradering både her og der, men så lenge det er noenlunne reint til gjestene kommer, bryr jeg meg ikke.

 

Gjester som får meg til å føle meg mislykka, ville jeg nok latt være å invitere igjen... Men når det er ens egne foreldre...?

[Anonym bruker]

Så lenge oppussingen ikke gjør at det er farlig å være der (løse ledning som slenger eller stikker ut, spiker som en kan stikke seg på eller tråkke på osv, så gjør det vel ingenting? 

Anonymous poster hash: 23284...5be

[Anonym bruker]

Takk for dette innlegget!!

 

Jeg har det ganske likt. Vi har kjøpt gammelt hus med hage og parkeringsplass i stedet for nybygd leilighet på halve størrelsen av huset vårt. Huset er fra det glade 60/70-tall, og alt bør tas med årene, men det gir likevel ikke folk rett til å kommentere alt vi må gjøre.

 

Jeg er ikke flau over å få besøk, de fleste sier faktisk at vi har det ganske koselig og at man føler seg hjemme her, så noe riktig må vi ha gjort interiørmessig. (Det er de som ler og kommer med stygge kommentarer som er pyton. Jeg trøster meg med at vi i det minste ikke bor oss i hel slik som de verste kritikerne våre.)

 

Hus med sjel, det er det vi har :-)

 

Anonymous poster hash: 0c9a1...6d9