Deprimert..

[Anonym bruker]

Venter nå bare på tr. Er over ikm, men negativ test. Ganske sikker på at tr kommer snart. Hadde et veldig håp om at denne måneden skulle det klaffe. Og etter jeg fikk beskjed for en uke siden at plassen der jeg jobber skal legges ned slik at vi alle mister jobben, ble håpet enda høyere. Både for å få noe å se frem til, men også fordi jeg mest sannsynlig kunne gått direkte fra jobb og ut i permisjon uten å være arbeidsledig i mellomtiden. Nå blir jeg veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Søke etter ny jobb når jeg forhåpentligvis blir gravid snart? Føler det nesten er litt uærlig. Nå går jeg bare rundt og er ordentlig trist og lei. Vil bare legge meg ned og grine. Legger meg tidlig for å slippe å tenke så mye på det. Burde egentlig fortelle til mannen hvordan jeg føler det, men er vanskelig. Vil egentlig ikke fremstå som sårbar. Eller at jeg "stresser" med å bli gravid. Men han kjenner det jo ikke på kroppen slik som vi gjør. Symptomer,forsinket mensen,skuffelsen med negativ test og når tr tilslutt kommer. Misunnelsen over andre sin graviditet. Har heldigvis en herlig sønn fra før som lyser opp dagen min da <3 Begynte å prøve i sommer forresten.

 

Anonymous poster hash: e9d9e...79a

[Tirilill]

Hei

 

Trist å høre at du ikke har det bra. Det er mye følelser i sving i prøveperioden. Håpet og skuffelsene går hånd i hånd. Når du får ekstra påkjennelser i forhold til jobb også er det ikke rart at du føler deg deprimert. Husk at det er lov å være lei seg. Det er helt naturlig. La deg selv ha lov til å ha en slik dag. Kjenner meg igjen i noe av det du forteller. Det er en følelsesmessig berg og dalbane. Mennene er jo med, men vi kjenner nok ekstra på dette.

Fortell mannen din hvordan du har det. Kanskje det hjelper å finne trøst hos hverandre?

Håper det snart klaffer for deg og at ønskebarnet snart vokser i magen:)

[Anonym bruker]

Å være prøver er helt pyton, også ute de ekstra utfordringene du har. Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: edc3c...a02

[Anonym bruker]

Jeg hater å prøve på å bli gravid. Konstant jag etter eggløsning, etter symptomer, bekymringer for økonomi. Ikke passer det noen gang med tanke på jobb heller. Ta det som det kommer for dere.

Håper det klaffer for dere snart slik at du kan glede deg over barnet. 

Anonymous poster hash: f22fc...c99

[Anonym bruker]

Vet hvor vondt det er å prøve måned etter måned. Men en måned klaffer det, og du får en positiv test istedenfor tante rød

Ang jobb, du må jo selvfølgelig søke på ny jobb hvis du kommer til å miste den du har! En ny arbeidsgiver har ikke lov til å spørre om du har tenkt å få barn (selv om jeg vet at min arbeidsgiver ikke engang innkaller til intervju dersom den som søker er i fruktbar alder uten barn), og om du får spørsmålet er det ikke lurt av deg å være ærlig om at dere prøver. De færreste vil gi deg jobb da, vitende om at du blir fraværende snart. Det er realiteten, så fæl den enn er. Ikke ha dårlig samvittighet. Forskning viser at kvinner som har barn, er mer effektive ansatte enn de som ikke har barn (men noen kilde har jeg ikke da dette er noe jeg har lest en eller annen gang), så da kan du tenke for deg selv at når du er ferdig med permisjonen så er du en veldig verdifull ansatt for din nye jobb

Lykke til med både prøving og jobbsøking

 

Anonymous poster hash: 910e3...82f

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det HI ! Jeg var i lik situasjon som deg, fikk vite at jobben skulle legge ned i okt i fjor, hadde da prøvd å bli gravid i 1 år uten resultat. Jeg hadde også håpet at jeg kunne gå rett fra jobb til permisjon, uten å være arbeidsledig. Men oktober kom, og jeg fikk heldigvis ny jobb med en gang. 

Hadde gitt opp å bli gravid, så gadd ikke teste etter eggløsning eller noen ting, hadde heller ikke peiling på tid neste mens var osv... MEN plutselig, 20 desember ble testen positiv. Jeg var gravid ! Er nå 20 uker på vei<3

 

Så ikke gi opp, det ordner seg alltid ! Både med jobb og baby Lykke til !

Anonymous poster hash: 123bf...f40

[lillefrøken90]

Jeg vet hvordan du har det! Er i lik situasjon som deg! Jobben legges ned i august og jeg håpet at vi kunne bli gravid så jeg gikk ut i permisjon. Det kunne jeg bare glemme! Nå har jeg begynt å se etter ny jobb, selv om det ser ut til at vi ikke blir gravide!! Jeg føler at den følelsen når TR kommer blir bare værre og værre!! Lykke til:) håper vi begge får ny jobb og en spire😄