Dere med doktorgrad, se hit!!!

[Anonym bruker]

Er det er doktorgrad som vil være samfunnsnyttig? Det er gått sport i å ta doktorgrad, men dessverre er det altfor mye egoistisme bak og man tar grad på å forske på såkalte selvfølgeligheter. Etter endt grad havner de fleste avhandlinger i nattbordskuffen og man går tilbake til sin gamle arbeidshverdag. Bare se på hva som har skjedd med sykepleieutdanningen. Der vil lærerne helst gå rett fra mastergrad til doktorgrad, og således mangler en del av dem klinisk erfaring. Hvordan kan man utdanne gode sykepleiere med lærere som knapt har jobbet på en sengepost? Dessuten, hvorfor tror dere det er lange køer i poliklinikkene ved flere norske sykehus? Fordi legene tas ut for å jobbe med doktorgrad, mens det samtidig dessverre ikke fylles på med kliniske arbeidere.

 

 

Hilsen helsearbeider med doktorgrad, som dessverre ikke har kommet særlig til nytte.

 

Anonymous poster hash: 2b886...9b5

 

Det var da voldsomt så negativ du var... Tror nok ikke leger som tar doktorgrad er årsaken til poliklinikk-køer, beklager å måtte si det. Og ja, de fleste avhandlinger blir lest av svært få. Men det er samfunnsnyttig å ha personer med forskningskompetanse i arbeid. Avhandlingen er bare biproduktet. Det du og samfunnet egentlig får, er jo en utdannet forsker.

 

Du kan også snu på det. Er det ikke viktig at ikke alle lærerne på sykepleierhøgskolen kun kan klinisk arbeid, men at det også er noen med høy kompetanse på forskning? Man trenger begge deler.  

 

Anonymous poster hash: 9d2b5...68f

[Anonym bruker]

Jeg tok doktorgrad mens jeg hadde små barn. Fordelen er at du er i stor grad din egen herre og er fleksibel når det gjelder arbeidstid. Den stårste ulempen er at all tid er postensiell forskningstid - all tid er tid du egentlig burde ha skrevet på avhandlingen. Følte veldig at doktorgraden gikk ut over barna og barna "gikk ut over" doktorgraden, så man har konstant dårlig samvittighet.

Men det var ikke så stramt opplegg da jeg dok doktorgrad som det er nå. Så det er sikkert lettere å skille mellom arbeidstid og familietid.

Lykke til hvis du bestemmer deg for å ta den doktorgraden!

Anonymous poster hash: 3ae77...608

[Anonym bruker]

Takk for mange innspill?

 

Hva vil dårlig lønn si? Jeg har sagt at jeg ikke har mulighet dersom jeg går ned i lønn, og jeg har 450. per i dag...

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Jeg er alenemamma og holder på min doktorgrad nå. Tar den samtidig som jeg jobber fast som høyskolelektor. Har 30% undervisning og resten av tiden bruker jeg på doktorgraden og publikasjoner. Regner med å være ferdig om 1 år.

Anonymous poster hash: 87033...ad7

[Anonym bruker]

Jeg er i starten på min phd så jeg vet ikke så mye enda om hvordan det kommer til å funke mht familien, men jeg tror at det skal gå veldig fint. Jeg kommer rett fra master og innspurten der gikk flott for både meg og familien. Vi har ett barn og prøver på ett til underveis i min doktorgrad. Min mann jobber og har en jobb som er krevende, men med fleksibel arbeidstid.

 

Jeg tjener nærmere 400000 enn 450000 forresten

 

Anonymous poster hash: 15557...19d

[Anonym bruker]

Jeg holder på å avslutte en doktorgrad, og vet ærlig talt ikke om jeg hadde gjort det om jeg kunne valgt om igjen. Men mye av det kommer vel forsåvidt av at jobbutsiktene mine faktisk er dårligere med doktorgrad enn uten (labert arbeidsmarked i utgangspunktet, der doktorgrad i liten grad verdsettes, kombinert med at jeg nå blir overkvalifisert for de fleste andre jobber, og ingen dermed vil ha meg) - du er jo garantert arbeid etterpå, heldiggrisen...;-)

 

Fleksibel arbeidstid er supert, og det er også et privilegium å kunne jobbe konsentrert i flere år med noe man syns er kjempespennende. På den andre siden ser jeg at de uten barn kommer mye raskere gjennom, og det er ikke tvil om at doktorgraden har gått ut over mann og barn. Som en her over skrev, er all tid også potensiell forskningstid - en doktorgrad er i praksis sjelden en ni til fire-jobb - og jeg har gjennom flere år hatt konstant dårlig samvittighet for tiden som har gått med til avhandlingen på bekostning av barna, og omvendt. De siste par årene har også vært et stress uten like, og ført til en rask eskalering av migreneplager, som igjen har gått utover humør og arbeidskapasitet - og hjemmefronten generelt. Lønna er heller ikke spesielt god (iallefall mindre enn 450 000 i året).

 

Uff, nå er jeg veldig negativ her - jeg er gjerne ikke rette typen til doktorgrad, tror jeg. Passer best for folk som kan jobbe strukturert og la doktorgraden mentalt være igjen på jobb når man går fra kontoret, tror jeg.

Anonymous poster hash: ab6cd...91a

[Anonym bruker]

Så gøy at det er så mange her inne med doktorgrad! 

 

Jeg leverte nettopp og vil varmt anbefale det. Har hatt to småbarn samtidig. Genialt med fleksibilteten i arbeidstid. Ja, det er hardt i innspurten, men alt i alt er det virkelig verdt det. Tenk på hvilken hevet kompetanse du får! Det at du allerede er dyktig i ditt fagfelt er jo et pluss, da vil du virkelig stige i gradene.

 

Jeg synes faktisk det er lov å tenke strategisk også, være ambisiøs. Livet er langt, og dette vil gi deg mer kunnskap og innsikt i hva du dirver med.

 

Lykke til med avgjørelsen, jeg ville så absolutt slått til hvis jeg var deg!

Anonymous poster hash: d91e9...911

[Kyllingbein]

Min venninne tok med små barn som var 1 og 3 når hun begynte. Gikk veldig bra. Hun er strukturert og tror ikke barna led noe hvertfall. Ble litt mindre tid med oss venninner i perioder men det er jo sånn det er 😉 i de litt intensive periodene tok mannen over mer hjemme men hun var fortsatt tilstede.