Dere med doktorgrad, se hit!!!

[Anonym bruker]

Hei

 

Min arbeidsgiver har ytret ønske om å søke meg inn på et doktorgradsløp innen mitt spesialfelt. Jeg er veldig glad i de arbeidsoppgavene jeg har i dag, men det er jo også fristende å øke kompetansen ytterligere!

 

Er det noen med synspunkter for fordeler/ulemper med å ta doktorgrad med små barn? Har førskolebarn nå, men er ikke helt sikker på om det ikke blir en liten til.

 

Jeg vil ha jobb å gå tilbake til og trenger ikke selv søke finansieringen.

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Ja nå for du nok drøssevis med svar

Anonymous poster hash: cfbae...884

[Anonym bruker]

 

Ja nå for du nok drøssevis med svar

 

Anonymous poster hash: cfbae...884

 

Kansje ikke det fresheste temaet ;D

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

De ser vel nytten av din kompetanse, for regner ikke med de vil dette for å bli kvitt deg?

Holder på med sist året av masterstudier, og jeg kunne godt tenkt meg å studere videre. Har ei venninne som er ferdig med sin doktorgrad i år. Hun har tatt den og fått to små underveis, hun er også alenemor. I følge henne går dette veldig bra og hun har muligheter til å være en del fleksibel. Det har tatt henne noen ekstra år pga permisjoner da. Ellers har hun reist " verden rundt" med ungene på slep for forskningen retter seg mot kvinner i uland

 

Anonymous poster hash: e9def...734

[Følelsesvims]

Kommer jobbingen med doktorgrad i tillegg til eller i steden for de oppgavene du har idag? Hvis du liker å forske, liker å skrive, og liker å ha det fryktelig travelt i perioder er doktorgrad noe for deg

 

Hvis jeg hadde fått tilbudet hadde jeg bukket, neiet, takket, og tatt tilbudet med begge hender og jublet! 

Avhengig av hva du eventuelt forsker på er jo forskningsarbeid relativt fleksibelt, og du kan planlegge dagene dine litt selv. 

 

Så fordeler er fleksibilitet, ulemper er travelhet og merarbeid i perioder. 

[Anonym bruker]

Veldig spennende, veldig givende, sinnsykt slitsom og komplett egoistisk. Jeg satt inne 24 timer i døgnet det siste halvåret, føltes i alle fall sånn. Lite sosialt liv og dårlig samvittihet ovenfor familien. Gjør det aldri igjen, men samtidig er jeg jo glad for at jeg har gjort det.

 

Anonymous poster hash: 35cb3...483

[Anonym bruker]

Har et vennepar hvor BEGGE jobber med en doktorgrad nå som har 3 barn. En skole og 2 bhg barn.

Går så det suser..

Moren tok forsåvidt bachelor og master mens hun gikk gravid med og ammet de ungene og hadde en bhg unge etter tur også uten noe opphold.

 

Klarer de klarer nok du..

Anonymous poster hash: 4e548...838

[monson]

Jeg har ikke doktorgrad, men kjæresten min er snart ferdig med sin  

 

Det er ganske fleksible dager du får, men også veldig LANGE dager og du må jobbe MYE. (Nå kommer det sikkert ann på hva du skal ta PhD i men.) 

 

Ene kompisen til kjæresten min fikk barn iløpet av sin PhD og han vet ikke om han kommer til å bli ferdig i tide. Det krever mye av deg og familien din å ta en PhD. 

 

Jeg hadde tenkt meg godt om. Kanskje ventet til barna var større ?  

 

Eller har du en mann som støtter deg 100% ? so go for it, vist ikke så tror jeg at jeg hadde ventet.. :-/ 

[Anonym bruker]

De ser vel nytten av din kompetanse, for regner ikke med de vil dette for å bli kvitt deg?

Holder på med sist året av masterstudier, og jeg kunne godt tenkt meg å studere videre. Har ei venninne som er ferdig med sin doktorgrad i år. Hun har tatt den og fått to små underveis, hun er også alenemor. I følge henne går dette veldig bra og hun har muligheter til å være en del fleksibel. Det har tatt henne noen ekstra år pga permisjoner da. Ellers har hun reist " verden rundt" med ungene på slep for forskningen retter seg mot kvinner i uland

 

Anonymous poster hash: e9def...734

Takk for svar

 

Nei, de prøver ikke å bli kvitt meg Jeg er garantert jobb samme sted, men med en litt annen stillingsbeskrivelse vil jeg tro

 

Så oppmuntrende å høre at hun har klart det med små barn

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Kommer jobbingen med doktorgrad i tillegg til eller i steden for de oppgavene du har idag? Hvis du liker å forske, liker å skrive, og liker å ha det fryktelig travelt i perioder er doktorgrad noe for deg

 

Hvis jeg hadde fått tilbudet hadde jeg bukket, neiet, takket, og tatt tilbudet med begge hender og jublet! 

Avhengig av hva du eventuelt forsker på er jo forskningsarbeid relativt fleksibelt, og du kan planlegge dagene dine litt selv. 

 

Så fordeler er fleksibilitet, ulemper er travelhet og merarbeid i perioder. 

Det blir forskning på heltid, men muligheter for en liten brøk i praksisfelt. 

 

Jeg elsker jo  studere, men vet med tanke på Hovedfagsoppgaven at det kan bli et ganske ensomt løp hvor man stirrer seg blind på eget arbeid. Det som er positivt nå er at jeg etter noen år i praksis har et nettverk som jeg også kan benytte meg av faglig

 

Er jo veldig smigret for at de ønsker å satse på meg, og at de vil ta seg av det praktiske med å finne midler osv.

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Veldig spennende, veldig givende, sinnsykt slitsom og komplett egoistisk. Jeg satt inne 24 timer i døgnet det siste halvåret, føltes i alle fall sånn. Lite sosialt liv og dårlig samvittihet ovenfor familien. Gjør det aldri igjen, men samtidig er jeg jo glad for at jeg har gjort det.

 

Anonymous poster hash: 35cb3...483

Dette var litt slik jeg kunne tenke meg at det ble, og det som gjør at jeg er litt usikker. Barnet først, men for en begrenset periode kan man jo kanskje klare det..

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[MammantilNurket]

Kjæresten min har doktorgrad. Han koste seg veldig da han holdt på med den. Det var tøft ukene før han disputerte, men det gikk kjempebra. Han har i dag en veldig spennende jobb og tjener bra.

Jeg har også veldig lyst på en

Håper på oppstart i løpet av 2016.

[Anonym bruker]

Det går fint å kombibere et dr gradsforløp når man har små barn. Jeg har to barn, og er midt i dr.gradsperioden min. Artig å fordype seg i et tema jeg brenner for. Det eneste som er pes er at jeg har undervisningsplikt i stillingen min, noe som til tider er et h******* pes :-)

 

Anonymous poster hash: 9053f...888

[Anonym bruker]

Jeg tok dr.grad som alenemor til ett barn i skolealder. Det gikk helt fint! Til tider tøft, og det siste året var ganske heseblesende! Hadde undervisningsplikt og det ble endel reising på konferanser o.l, så var glad jeg hadde familie som kunne stille opp, samt at barnets far var fleksibel i forhold til ferier  

 

Jeg sier KJØR PÅ! Men vit at det er vanskligere få seg jobb etter endt utdanning (fordi man ofte er overkvalifisert), og man får IKKE uttelling økonomisk i forhold til lønn selv om man har en phd. Jeg bilr rett ut litt deppa av å lese hva folk uten en dag skole utover både ungdomsskole og vidergående tjener langt bedre enn meg med 10 års HØYERE utdannelse. Og jeg har phd innen realfag

Anonymous poster hash: e83a4...d3f

[boblulf]

Eg er i innspurten på doktorgraden no (1 mnd til eg skal vere ferdig). Det er ikkje noko du gjer fordi det kunne vere litt artig å fordjupe seg, då kan du lese ei bok. Det er hardt arbeid, ganske einsomt og slitsomt, du må rekne meg meir slitsomt enn ein vanleg jobb. Men det er jo også givande,spennande og ganske fleksibelt. Og i alle fall eg har lært masse.

[Anonym bruker]

Er det er doktorgrad som vil være samfunnsnyttig? Det er gått sport i å ta doktorgrad, men dessverre er det altfor mye egoistisme bak og man tar grad på å forske på såkalte selvfølgeligheter. Etter endt grad havner de fleste avhandlinger i nattbordskuffen og man går tilbake til sin gamle arbeidshverdag. Bare se på hva som har skjedd med sykepleieutdanningen. Der vil lærerne helst gå rett fra mastergrad til doktorgrad, og således mangler en del av dem klinisk erfaring. Hvordan kan man utdanne gode sykepleiere med lærere som knapt har jobbet på en sengepost? Dessuten, hvorfor tror dere det er lange køer i poliklinikkene ved flere norske sykehus? Fordi legene tas ut for å jobbe med doktorgrad, mens det samtidig dessverre ikke fylles på med kliniske arbeidere.

 

 

Hilsen helsearbeider med doktorgrad, som dessverre ikke har kommet særlig til nytte.

 

Anonymous poster hash: 2b886...9b5

[Anonym bruker]

Har ikke doktorgrad selv, men kjenner mange som har tatt det.

 

Mannen min har doktorgrad, og vi fikk barn mens han holdt på. Det passet kjempefint, han hadde fleksible dager og på UiO var det greit å få permisjon fra studiene. Men klart, det var mye kvelds- og helgejobbing også.

 

Venninen min har to små barn og holder på med doktorgrad, mye lettere å kombinere med liver som småbarnsmor enn hennes vanlige jobb som overlege.

 

Jeg jobbet på UiO før, vi hadde mange stipendiater med småbarn, har inntrykk av at de aller fleste syntes det gikk veldig fint!

 

Anonymous poster hash: 809bd...bc6

[Anonym bruker]

 

Jeg tok dr.grad som alenemor til ett barn i skolealder. Det gikk helt fint! Til tider tøft, og det siste året var ganske heseblesende! Hadde undervisningsplikt og det ble endel reising på konferanser o.l, så var glad jeg hadde familie som kunne stille opp, samt at barnets far var fleksibel i forhold til ferier

 

Jeg sier KJØR PÅ! Men vit at det er vanskligere få seg jobb etter endt utdanning (fordi man ofte er overkvalifisert), og man får IKKE uttelling økonomisk i forhold til lønn selv om man har en phd. Jeg bilr rett ut litt deppa av å lese hva folk uten en dag skole utover både ungdomsskole og vidergående tjener langt bedre enn meg med 10 års HØYERE utdannelse. Og jeg har phd innen realfag

 

Anonymous poster hash: e83a4...d3f

 

Takk for svar Så utrolig tøft av det å ta doktorgraden som alenemor - respect!!

 

Jeg har garantert jobb etter løpet, siden det er arbeidsgiver som ønsker meg inn. Jeg kommer ikke til å si ja om jeg ikke får en god avtale for lønn og arbeid etter endt doktorgrad

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Eg er i innspurten på doktorgraden no (1 mnd til eg skal vere ferdig). Det er ikkje noko du gjer fordi det kunne vere litt artig å fordjupe seg, då kan du lese ei bok. Det er hardt arbeid, ganske einsomt og slitsomt, du må rekne meg meir slitsomt enn ein vanleg jobb. Men det er jo også givande,spennande og ganske fleksibelt. Og i alle fall eg har lært masse.

Lykke til med innspurten

 

Jeg vil gjerne ha doktorgrad fordi det er et tema jeg brenner for, og fordi jeg vet at det er behov for kompetanse innen feltet. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Er det er doktorgrad som vil være samfunnsnyttig? Det er gått sport i å ta doktorgrad, men dessverre er det altfor mye egoistisme bak og man tar grad på å forske på såkalte selvfølgeligheter. Etter endt grad havner de fleste avhandlinger i nattbordskuffen og man går tilbake til sin gamle arbeidshverdag. Bare se på hva som har skjedd med sykepleieutdanningen. Der vil lærerne helst gå rett fra mastergrad til doktorgrad, og således mangler en del av dem klinisk erfaring. Hvordan kan man utdanne gode sykepleiere med lærere som knapt har jobbet på en sengepost? Dessuten, hvorfor tror dere det er lange køer i poliklinikkene ved flere norske sykehus? Fordi legene tas ut for å jobbe med doktorgrad, mens det samtidig dessverre ikke fylles på med kliniske arbeidere.

 

 

Hilsen helsearbeider med doktorgrad, som dessverre ikke har kommet særlig til nytte.

 

Anonymous poster hash: 2b886...9b5

Ja, jeg mener at det er en doktorgrad som vil bli svært samfunnsnyttig. Bakgrunnen for at jeg muligens får denne sjansen er at jeg har jobbet en stund innen feltet og har vært med på nybrottsarbeide i praksis. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Har ikke doktorgrad selv, men kjenner mange som har tatt det.

 

Mannen min har doktorgrad, og vi fikk barn mens han holdt på. Det passet kjempefint, han hadde fleksible dager og på UiO var det greit å få permisjon fra studiene. Men klart, det var mye kvelds- og helgejobbing også.

 

Venninen min har to små barn og holder på med doktorgrad, mye lettere å kombinere med liver som småbarnsmor enn hennes vanlige jobb som overlege.

 

Jeg jobbet på UiO før, vi hadde mange stipendiater med småbarn, har inntrykk av at de aller fleste syntes det gikk veldig fint!

 

Anonymous poster hash: 809bd...bc6

Takk for svar Nå ble jeg optimistisk

 

HI

 

Anonymous poster hash: da542...a9d

[Anonym bruker]

Jeg rakk akkurat å bli ferdig med doktorgraden før jeg ble gravid, men prøvde å bli det underveis… Kjenner flere som fikk barn under doktorgraden og som syns det var genialt pga fleksibiliteten, så det var min plan også. (Til og med veileder oppfordret til det! Hun hadde selv fått to barn i samme situasjon.) Jo, det er hektisk på slutten, men nå etter noen år i arbeidslivet, tar jeg meg ofte i å lengte etter den tiden der jeg styrte dagene helt selv og kunne være mye mer fleksibel… Synes ikke det er mindre press i vanlig jobb. Jeg har doktorgrad i kjemi, og alle som var ferdig på min tid (5 år siden, sånn ca) fikk seg i alle fall attraktiver jobber, alle mann.

Anonymous poster hash: 25f0d...8ef

[Anonym bruker]

Kjenner mange som tar og har tatt doktorgrad (jobber på et forskningsinstitutt). Det er det alle "typer" doktorgradsstipendiater. Småbarnsmødre, single osv. De fleste har jo helt vanlig arbeidsdag de førte årene med en intens innspurt på slutten. Har skjønt at artikkelsamling er tingen . Da kan man jo ha medforfattere osv og får litt mindre ensom forskning såvidt jeg har skjønt. Men undervisning har de alle mann da. Men poenget mitt var at familieliv og doktorgrad virker rimelig greit å kombinere.

 

Anonymous poster hash: e70c0...e53

[Anonym bruker]

Ikke så lett å skrive fra telefon, derav alle skriveleifer.

 

Anonymous poster hash: e70c0...e53

[Anonym bruker]

Jeg er stipendiat nå.

 

For: Fleksibilitet, noe som er flott i småbarnsfasen.

Styre egen arbeidshverdag.

Man får betalt for å ta mer utdanning! Fantastisk. Staten betaler 3 mill for å utvikle MIN hjerne. Utrolig konsept, i grunnen. 

 

Mot: Dårlig lønn

Det er en jobb som kan "ta over helt" hvis du ikke setter skiller mellom jobb og privatliv. Noe mange ikke gjør i akademia. 

Kan være mye konkurranse, kommer an på fagfelt/institutt

Du må regne med noen nedturer og frustrasjoner underveis.

Det er veldig mange småbarnsmødre (og -fedre) som er stipendiater på mitt fakultet (medisinsk fakultet). 

Anonymous poster hash: 9d2b5...68f