Greit eller ikke greit ?

[Anonym bruker]

Mannen har en sønn på 17 år som har bodd 50/50 her. Moren hans er bipolar og har vært en del innlagt og i de periodene har han bodd her hele tiden.

Mannen min har i alle år stilt opp for sønnen på alle områder, kjøpt alt av klær/utstyr, betalt og fulgt opp fritidsinteresser, betalt mopedlappen og ny moped.

Gutten synes det er gøy å være med kompiser å være ute på farten, så den siste tiden har han nesten ikke vært her. Helt normalt vil jeg si.

 

Moren derimot klagde til mannen før helgen om at sønnen måtte mer til oss da hun var sliten. Mannen sender da en sms til sønnen om han kunne komme litt til oss. Gutten svarer at han vil være med kompisene sine og håpet faren skjønte det.

Mannen gjør da tabben og skriver at det er ok, men at det er moren hans som ønsker litt fri. (Ikke skjønner jeg at det er slitsomt med en 17 åring).

 

Gutten konfronterer moren som nekter for å ha sagt det og helvete bryter løs. Hun innbiller gutten at faren ikke ønsker han hit, at han har nok med sin nye familie, og flere andre løgner. Faren forsøker å snakke med gutten men han vil nå ikke se eller snakke med faren sin.

Jeg mener at en så stor gutt burde skjønne bedre.

Jeg har tenkt å la det gå 1 mnd før jeg tar kontakt med han og spør om han ikke skal mer til oss, for i såfall får lillebroren rommet hans. Har ingen planer om å la et soverom stå ubrukt i flere mnd når vi har liten nok plass som vi har.

 

Hva ville dere gjort ?

 

Anonymous poster hash: f9e18...1c6

[Anonym bruker]

Holdt meg langt unna. Dette høres ikke helt ut som hele historien, og dessuten har det ingenting med deg å gjøre...

Anonymous poster hash: 8adac...d8e

[Anonym bruker]

Ikke det du foreslår iaf. Tror ikke løsningen er å true han med at soverommet blir brukt til noe annet om han ikke kommer, er løsningen. 

 

17-åringer burde ikke skjønne bedre. 17-åringer er enda veldige navie, og dere som voksne burde skjønne det! Jeg ville heller ha prøvd å prate med han og forklare at dere ønsker at han er hos dere og at dere er glad i han. Han blir nok usikker på hva han skal tenke. På den ene siden er han nok beskyttende overfor mor, og på den andre siden er han nok glad i alle dere også. For all del unngå skittkasting mellom partene, hold dere for gode til det!

 

La han få litt tid, det går seg nok til

 

Jeg er vokst opp i en ustabilt hjem... Måtte bli godt voksen før jeg innså ett og annet. Sånn er det bare. Er ikke alltid lett å se at en sak har to sider.

 

 

Anonymous poster hash: 33b65...2d8

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er dette hele historien. Hvis du vet litt om bipolare så vet du hvor ustabile enkelte kan være, og at de kan lyve om de utroligste ting. Og selvfølgelig har det med meg å gjøre, jeg eier halve huset og akter ikke å la rommet stå ubrukt når vi har 2 som deler et mye mindre rom.

 

Anonymous poster hash: f9e18...1c6

[Anonym bruker]

Til opplysning har jeg voksne barn selv, og en 17 åring selv som er helt oppgitt over stebroren.

 

Anonymous poster hash: f9e18...1c6

[Gjest UndrendeUllteppe]

Men du får det til å høres ut som at du bare er glad til, siden det eneste du fokuserer på er dette soverommet, og jeg får en følelse av at du er irritert på 17-åringen og vil straffe ham/vise hvem som bestemmer. Når det helt ærlig er mannen din som har trampet i salaten og moren til denne 17-åringen som har skapt problemet. Gutten trenger trøst, ikke "ja vel, er det sånn du oppfører deg, kan vi like gjerne gi rommet ditt til de andre, så er du offisielt ute av huset"...

[Anonym bruker]

det med stebarn og egne rom er vanskelig. Jeg mener i utgangs punkte at når stebarna mine blir 18 så trenger de ikke egne rom her, men da må vi ha ett gjesterom hvor det er mulig å overnatte en gang innimellom, men at de tar med seg egne klær og toalettsaker. Men kan også være at de ikke er klare for å kutte ut fast samvær når den tid kommer, det vil jo tiden vise. Med barn som kun har ett hjem er det enklere, der har de rommet til de flytter på leilighet/ hybel, etterpå kan foreldre benytte rommet som de selv ønsker. Men når de har 2 hjem skal en trå veldig varsomt så ikke barna føler seg tilsidesatt og kasta ut av samværs hjemmet. 

 

I ditt tilfelle skjønner jeg deg veldig godt, det er ditt hus også, og du har 2 barn som må dele rom pga stebarnet. Men trå varsomt, stebarnet ditt nekter samvær akkurat nå fordi det er trøbbel mellom mor, far og stebarn ikke fordi stebarnet har gitt uttrykk for at han er klar for det. Så ikke hiv bensin på bålet her med å prøve å frata stebarnet rommet og hjemme sitt hos dere. Det vil kun styrke konflikten og ødelegge mye mellom far og barn

Anonymous poster hash: 5cc33...c24