Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei alle,

Må man vente til uke 12 å fortelle? Eller var det noe man bare gjorde för?

Jeg går inn i uke 9 til uka og vil gjerne fortelle kjenner jeg, alle mine symptomer gjør det så slitsomt å late som at jeg ikke er syk (eller gravid).

Jeg venter tvillinger og har gjort to ultralyd allerede. Min lege sa at etter man har sett hjertene slå så er spontanabort risken kjempeliten.

Når forteller dere? Og hvorfor det valget?

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Her ble det vanskelig å ikke si noe ettersom jeg ble såpass dårlig og ligger på Ahus. Samboeren min har vakt hver 4. uke så vi måtte informere hans mor og søster og mine foreldre, slik at vi kan få hjelp dersom han blir kalt ut. Har en datter på 2,5 år.

 

Ellers så var planen å vente så lenge som mulig, helst uke 12-13.

 

Gjør det du føler for. Gleder som deles, dobles. Sorger som deles, halveres.

Men hvis du ikke tror ordtaket passer for deg, så kanskje det er lurt å vente.

Endret av RosaParasoll
Skrevet

Vi delte i uke 9 med venner og familie denne gangen etter ul ;) vi klarte ikke å vente mer :)

Skrevet

VI har delt nyheten med foreldrene våre og et par nære venner. Er i uke 8. Tenker som så at om det skulle gå galt, så er det greit å ha noen og støtte seg på også :)

Men kommer til å vente med resten av verden til etter uke 12-13.

Skrevet

vi har familie litt rundt om i landet og forteller etter hvert som vi treffer de parsonlig. så min mor og to søstre fikk vite uke 5. min far og noen flere søsken får vite rundt 12 uker og svigers får vite uke 15. holder m i det som ble sagt over, dersom ordtaket stemmer for deg... :-)

Skrevet

Her vet så og si alle til min samboers familie det og hans venner. De fleste bor i Hellas så er ikke redd for at de i Norge får hør om det hehe.. 

 

Jeg har ikke sagt det til noen i min familie enda, bare et par venner. Jeg er 7+5 i dag.. 

 

Vi fortalte det til familien til kjæresten min 6+5 etter tidlig UL.  

Skrevet

Jeg har fortalt det til mange siden jeg har vært så dårlig. Så de jeg har møtt har jeg forklart det for(av de jeg kjenner godt,ikke til naboer osv;) ) Tenker også at da får jeg forståelse dersom noe skjer og jeg blir nedfor. Er i uke 9 nå.

 

Anonymous poster hash: 4bdc0...257

Skrevet

Vi har sagt det til familiene våres, og bestevenninnen min.. 



Anonymous poster hash: edcfb...34c
Skrevet

Vi ventet til vi var 11+4 (uke 12) fikk se en sprellende liten en i uke 11 men vi valgte vente:-) nå vet familie,venner og arbeidsgiver.

Skrevet

man "må" ingenting. Det er helt opp til deg, men som nevnt så er det en risiko før 12 uke (forsåvidt gjennom hele svangerskapet, men i svært liten grad). Så du må velge selv om hvem du ønsker skal vite dette, og som også vet om det eventuelt skal gå galt.

Vi skal fortelle det til foreldre og søsken (besteforeldre/tanter) når vi går inn i uke 14. altså etter 3 fullgåtte måneder. Før det er det kun jeg og samboer som skal vite det.

Ettersom jeg ikke sliter med noe kvalme/syke, og er slank i kroppen, er vi ikke redde for at det ikke skal gå an å skjule, og vi ønsker å være forbi risikoukene før vi forteller det til de nærmeste.

Deretter får venner vite det etter ordinær ultralyd en gang mellom 17-19 uke. :) Jeg vil helst vente litt mer, men det spørs om det ikke kommer ut etter ultralyd når kjønnet blir kjent  :laugh:

Skrevet

Jeg er enig med bonusmamma. Vil vente til risikoukene er over før jeg sier noe.

Mistet i uke 9 ved forrige graviditet og er glad at jeg ikke sa noe den gang heller.

Skrevet

Foreldre, min søster og nære venner fikk vite med en gang. Ellers hadde vi tenkt til å vente til etter ul nå i uke 12... Men magen har vært umulig å skjule de siste to-tre ukene så jeg har ikke klart å holde det så hemmelig som jeg skulle ønske...

Skrevet

Bare jeg som ikke har lyst å fortelle det til noen? :-|

Skrevet

Bare jeg som ikke har lyst å fortelle det til noen? :-|

Jeg har litt blandede følelser ift å fortelle til svigermor... Hun er verdens snilleste, men er veldig intens, og jeg vet at hun kommer til å bli overlykkelig og ta HELT av når vi forteller nyheten. Misforstå meg rett altså; det er kjempekoselig at hun kommer til å bli glad og vet hun kommer til å være supersnill med kid'en og alt sånt, men det blir så mye bare... Og jeg trenger litt space, orker ikke sånn hurra meg rundt og besøk hver dag når jeg har perm og sånn. Har ikke vært flink til å si ifra til henne når jeg synes det blir for mye tidligere (synes det er veldig vanskelig for hun er jo som sagt bare god og snill), og lurer fælt på hvordan dette blir... Men gleder meg veldig til å få barn og over at barnet kommer til å ha en snill og god bestemor :-) Noen som har / har hatt det på samme måte som har noen lure tips?

 

Anonymous poster hash: f018e...c13

Skrevet

Bare jeg som ikke har lyst å fortelle det til noen? :-|

Du er ikke den eneste, nei! Jeg fortalte det til en venninne tidlig (hun er gravid selv, og det visste jeg), foreldrene våre ble informert etter ul i uke 13, men utover det har jeg grudd meg til å fortelle det til andre. Hun venninnen jeg betrodde meg til er den første i gjengen som får barn, og alle har vært så veldig opptatt av henne, så jeg følte liksom at de har brukt opp all entusiasmen på henne, og tenkte at ingen orker å bry seg om min baby nå. Katta er ute av sekken nå, og de reagerte vel omtrent som forventet. Ble glade, men litt sånn «åja, du også, ja». Føler meg kjip og teit som «hermer» etter venninna mi ...

På jobb har jeg informert noen, men ikke sjefen. Gruer meg skikkelig til det, ikke fordi jeg tror hun vil være negativ, heller fordi det vil bli så masete når alle vet om det. Alle skal spørre og grave og ta på magen. :( De få som vet det nå har i hvert fall vett til å ikke snakke om det HELE tiden.

Skrevet

 

Bare jeg som ikke har lyst å fortelle det til noen? :-|

Jeg har litt blandede følelser ift å fortelle til svigermor... Hun er verdens snilleste, men er veldig intens, og jeg vet at hun kommer til å bli overlykkelig og ta HELT av når vi forteller nyheten. Misforstå meg rett altså; det er kjempekoselig at hun kommer til å bli glad og vet hun kommer til å være supersnill med kid'en og alt sånt, men det blir så mye bare... Og jeg trenger litt space, orker ikke sånn hurra meg rundt og besøk hver dag når jeg har perm og sånn. Har ikke vært flink til å si ifra til henne når jeg synes det blir for mye tidligere (synes det er veldig vanskelig for hun er jo som sagt bare god og snill), og lurer fælt på hvordan dette blir... Men gleder meg veldig til å få barn og over at barnet kommer til å ha en snill og god bestemor :-) Noen som har / har hatt det på samme måte som har noen lure tips?

 

Anonymous poster hash: f018e...c13

 

Herregud, skriver under her!!! Hun er verdens beste, men jeg får litt for mye noen ganger, selv om hun aldri har vært noe annet enn god og snill. Jeg gruer meg allerede til å måtte fortelle henne at hun IKKE skal være der under fødsel, for jeg VET at hun kommer til å spørre om å være der, og storme inn døra med en gang ungen er ute. Åh. Kjempefint at hun kommer til å bli så glad. Men hun driver å strikker klær til bonusbarnet nå, og MYE fordi "det kommer jo fler".. Vi har mye eksem i familien, så vet ikke om vi får brukt for ulltøyet engang. Hehe, jaja...

Men nei, jeg har ingen tips, vet ikke helt hva jeg skal si eller gjøre. Hun kommer til å kjøpe inn en million ting og aldri gi meg fred med den godheten sin som blir litt mye innimellom. Ulempen med å bo i samme området... :P

Skrevet

Svigermor, ja, dere sier noe der. Min kan også ta litt av til tider, men jeg ble veldig positivt overrasket over hvor behersket reaksjonen var da vi fortalte det! Hun har så langt vært helt super, faktisk. Håper bare det holder seg slik. (Det hjelper nok litt at de har et barnebarn fra før også.)

Skrevet

Jrg har lyst til å si det til alle, skrike det fra hustak og få nyhetsteam til å ta saken. Har prøvd så lenge og er så glad, men jeg er bare 6+5. Ups...

Skrevet

Takk alle som har delt sine tanker!!

Jeg mistet en av tvillingene her om dagen og ser derfor hvor skjørt disse små liv er. Derfor har jeg bestemt meg for å vente med å fortelle om graviditeten til jeg er 12+0. Så om 25 dager håper jeg at jeg kan skrike ut min glede og dele med hele verden det lykkligste som har skjedd meg - at jeg endelig etter alle disse barnløse år skal bli mamma <3

Skrevet

Jeg er 8+3 idag, og har allerede fortalt det til familien min, og halve familien til samboeren min. Har også sagt det til de nærmeste venninnene mine og sjefen min. Jeg har vært ganske dårlig første trimester, så det er har vært vanskelig å holde det skjult for folk jeg treffer ofte. Dessuten er vin ganske populært i min vennekrets, og folk reagerte nesten med en gang jeg plutselig ikke drakk på vinkvelder. Er glad jeg har fortalt det såpass tidlig. Har ingen planer om å annonsere det på facebook osv. 

Skrevet

Har sagt det til mamma og svigemor, men ingen andre. Har mistet flere ganger og om det skulle gå gale enne gangen også er det de to (og mannen sef) som jeg støtter meg til. De andre får vente til jeg er over den magiske uke 12.



Anonymous poster hash: fb5fe...b1c
Skrevet

Vi valgte å fortelle nærmeste familie om graviditeten da jeg var 5 uker ved denne og forrige. Har hatt en MA og en BO så her er det god trøst å få dersom det skulle gått galt. Resten får vite det etter priv UL i uke 16 når vi forhåpentligvis får vite hva vi venter. Bare et par dager igjen av første tri for min del. :) 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...