Flere som blir følsomme nå som det nærmer seg slutten av graviditeten?

[Tieran]

I går ble jeg fort grinete og irritabel. Det holdt med at pastavannet tok en hel evighet på å koke opp, og så ble jeg smågretten..

I dag gråter jeg for det aller meste.. Både av ting jeg leser, hendelser jeg tenker på, gamle minner, you name it

Føles nesten like turbulent som det gjorde de første mnd av graviditeten.

 

 

Flere som har det slik?

Eller er jeg alene om å være totalt urasjonell nå på slutten

[Fru Pinne]

Jeg kjenner at jeg har litt for kort lunte når det gjelder treåringen min nå :-/ jeg sover veldig dårlig for tiden så det kommer helt sikkert av for lite søvn. Men uansett er det ikke noe kjekt og får veldig dårlig samvittighet. Ellers er jeg ikke noe sånn følsom og tar til tårene eller noe. Har faktisk ikke vært noe hormonell dette svangerskapet, utrolig nok. Forrige gang var jeg et skikkelig troll. Stakkars mannen min... Men han holdt no ut, og turde å prøve seg på det en gang til :-D

Endret 28. mars 2014 av Fru Pinne

[RookieBlue]

Jeg er 37 uker, og i går fikk mannen min så ørene flagret, fordi han hadde nerver til å kritisere at det lå ferdigbretta tøy rundt vasken på vaskerommet! Oh lord....

Ble sur og grinete, og kjefta og smelte, fordi, som jeg sa....det er ikke så mye jeg orker å gjøre...mye bare flyter...men jeg vasker faenmeg klær hele tiden, det hoper seg opp, og har ikke før fått flytta unna en mengde, så er det masse nytt å rydde vekk. 

Jadda, kjenner litt på at både lite søvn, lavt blodtrykk, lite energi, nedpress, og at jeg er stor og tung setter sine spor. Blir litt irritabel og grinete av det, og kjenner at jeg har såååå lyst til at han skal forstå hvordan det er å gå rundt med et gresskar på magen!

[BabyBoom-84]

Tieran: måtte flire litt når jeg leste det du skrev om pastavannet for kom over denne gravidtegneserien for noen uker siden (sist på denne siden) http://lifeasaluce.blogspot.co.uk/2010/11/busy-busy-busy.html?m=1

 

Men jeg er ikke noe bedre selv - følsom og gråter av de rareste ting..slitsomt, men må le litt av det også.. ikke der og da, men etterpå!

[Kokken 81]

Jaaa du er ikke alene   hehe.. jeg er grinete,leimeg,glad,deppa, ler.. Alt om en annen..  

Godt det er helg og sol

[Tieran]

Missforstå meg rett, men.... Åh, så glad jeg ble for å høre at det er flere enn meg!

 

Etter at jeg hadde grått i "hele" går formiddag, så roet jeg meg litt ned emosjonelt. Det er ikke lett for meg dette med så store svingninger i humøret. Jeg er stort sett ganske stabil i stemningsleiet, så det å være så opp og ned i følelseslivet når jeg er gravid har vært en utfordring. Både for mannen og meg

Godt det bare er noen uker igjen!
Vel...så kommer barseltårene, men etter det!

 

BabyBoom-84

Hihi, den graviditetsvitsen kunne nesten vært meg, ja

[Tieran]

 

Jadda, kjenner litt på at både lite søvn, lavt blodtrykk, lite energi, nedpress, og at jeg er stor og tung setter sine spor. Blir litt irritabel og grinete av det, og kjenner at jeg har såååå lyst til at han skal forstå hvordan det er å gå rundt med et gresskar på magen!

 Det der har jeg tenkt på flere ganger også!

Alle menn med gravide damer burde fått en dag eller to med en slik graviditets-drakt slik at de kan få et lite innblikk i hvor tungt det faktisk er.

Nå har jeg en flott samboer som er veldig støttende, men han klarer jo selvfølgelig ikke å sette seg inn i hvordan det er.

Tenåringer burde også fått en slik drakt...

[Anonym bruker]

Huff ja, den siste tiden da jeg begynte slite med søvnen er trett av alt osv. Er irritert over alt mulig, spesiellt irriterer jeg meg over bonussønnen når han suttrer over ting (noe jeg mener han begynner bli for gammel til). Jeg tilta helt her om dagen da sambo skar opp pølsene som skulle i lapskausen ¨feil¨.

Jeg gråter for alt mulig, fødsler på tven, jeg savner personer jeg skulle ønske var mer til stede i livet mitt, jeg innbiller meg at sambo liker alle andre damer bedre en meg.

Snakk om surrehue, jeg kjenner ikke meg selv igjen.

Finnes ikke sjalu til vanlig, men nå tåler jeg knapt det er ei anna dame som snakker til han, har store problemer med at han snakker med xen (som han har barn med) selv om dette ikke har plaget meg de siste 2 årene før jeg ble gravid nå.

 

Håper det gir seg fort etter tulla er ute

 

Anonymous poster hash: a1cc8...e22

[minimii]

Hehe, kjenner meg så igjen med å ha kort lunte ovenfor treåringen og det å bli sjalu. Finnes jo ikke sjalu til vanlig, men nå er jeg sikker på at han har noen andre på si! Gråter ikke så lett, var værre tidligere i graviditeten, men blir sint med påfølgende dårlig samvittighet etterpå. Godt at det hele snart er over. (6 dager til termin)

[Anonym bruker]

Jeg er kjempeirritabel, føler meg lett avvist og får dårlig samvittighet for alt. I går gikk jeg med en stor mørk sky over meg hele dagen, og resten av familien måtte nesten gå på tærne for at jeg ikke skulle klikke.

 

Nesten som i 1.trimester. Da var jeg sånn...

 

Anonymous poster hash: 5e4c9...714