Hvordan fortelle en 6 åring om hjerteinfarkt hos nært familiemedlem?

[Anonym bruker]

Gikk heldigvis bra, men nå viser det seg at andre barn lenger ut i familen har fått greie på det så vi må nok si det.

Hvordan fortelle det uten å skremme barnet? Er snakk om ei veldig følsom jente, og redd for å skremme unødvendig.

Anonymous poster hash: 7919e...89f

[humlemamma]

Fortelle at den personen hadde et hjerte som ville krangle litt, sånn at den måtte på sykehus. Legene klarte å få hjertet til å virke ordentlig, så nå er det ikke farlig lenger. Det kan være farlig om man ikke kommer seg til sykehus raskt, men de aller fleste rekker det fint. (Legg på pga trygghet for å unngå frykt om at det skjer foreldrene)

 

Antakelig kommer en flom av spørsmål da, det er jo bare å svare så rolig og fattet man kan. 

[Anonym bruker]

Fortelle at den personen hadde et hjerte som ville krangle litt, sånn at den måtte på sykehus. Legene klarte å få hjertet til å virke ordentlig, så nå er det ikke farlig lenger. Det kan være farlig om man ikke kommer seg til sykehus raskt, men de aller fleste rekker det fint. (Legg på pga trygghet for å unngå frykt om at det skjer foreldrene)

 

Antakelig kommer en flom av spørsmål da, det er jo bare å svare så rolig og fattet man kan. 

Tusen takk:)

 

 

 

Anonymous poster hash: 7919e...89f

[Anonym bruker]

Fortell det så ærlig, men med så barnevennlige ord du kan. Barn tåler masse, og de forstår masse.

 

Her mistet vi nylig et familiemedlem pga hjertesvikt, et annet familiemedlem ble operert like før, og pappaen her i huset ble en gang hentet i ambulanse pga brystsmerter. Vi forteller at legene er flinke i Norge, at de gjør så godt de kan og at det derfor oftest går bra. Vi samtaler om kroppen og kroppens organer, om hvordan de fungerer, og snakker generelt mye om livet, og døden. Vi har mistet mange familiemedlemmer de siste fem årene, så det har blitt nærmest hverdagskost å snakke om slikt nå...

 

Barna våre er ikke blitt skremt, de har heller utviklet en svært god ematisk egenskap, og har fått et trygt forhold til kropp, livet, sykdom og familiekjærlighet. Det er godt å kunne dele ubesværet og uhemmet historier med barna om livene til de som ha vært syke, de som døde og oss som er igjen. Det blir gode og intime samtaler og hyggestunder av det.

 

Eldstedatteren har blant annet et eget stearinslys som hun kjøpte på eget initiativ da hun var rundt 6 år, som hun tenner hver gang noen trenger en ekstra bønn mens de er syke, og hver 22. juli for å takke for alle som overlevde. Hun er nok født med masse gode egenskaper som omsorg og empati, men jeg mye av det vakre medmenneskelige i henne har fått vokse frem ved at vi har snakket så mye og ærlig om slike ting.

 

Bruk barnevennlige begreper, og lite sykehusdetaljer, prøv å se det fra hennes perspektiv, legg vekt på det positive og det håpefulle, og avslutt alltid samtaler om slike alvorlige temaer med å vise at du er takknemlig for noe, for eksempel en hyggelig historie eller egenskap om vedkommende, og gi hverandre deretter en stor klem og si noe hyggelig til og om hverandre.

Anonymous poster hash: e50bc...a59

[Anonym bruker]

Bare vær ærlig.

Vi kan ikke skåne barna våre for sykdom, det vil de før eller senere oppleve i nære relasjoner.

 

Nå gikk jo dette helt bra så da er det jo bare å fortelle at personen sitt hjerte ble sykt og da måtte personen på sykehuset så legene fikk fikset på det. Synes også det er helt greit å fortelle en 6-åring at det kan være farlig når hjertet blir sykt, men det gikk heldigvis helt fint med den personen dere kjenner og legene klarte å reparere skaden.

Anonymous poster hash: e9e28...558