Hvor mye stress kan man tillate seg?

[Coccobahhia]

Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage, og det er en jobb som krever 100% hele tiden. Det forventes forskjellige oppfølginger fra ledelsen, og det forventes sitt fra de du har på avdeling. 

Samtidig er alle andre på min avdeling syke på tur (ja, det kan faktisk virke sånn), slik at det i flere mnd nå har vært meeget ustabilt på avdelingen, hvor jeg er den eneste faste. Barna merker ustabiliteten i personalet, og tester vikarer og grenser til det ytterste! Det finnes ikke mange dager hvor hverdagen flyter fint og det pedagogiske er tilfredsstillende.

 

At det aldri tar slutt med sykdom. Som pedleder liker jeg ikke å syte så høylytt over dette, men nå som jeg er gravid så merker jeg virkelig at presset er ubehagelig. Det tapper så mye energi å være den eneste som er tilstede av de faste, jeg har null overskudd, og begynner å få lite motivasjon. 

 

Nå begynner jeg å bekymre meg for om dette stresset kan føre til SA, er bare 6 uker på veg å har ikke så lyst å fortelle om det, men samtidig så får lyst det! Slik at de som er sjuke kanskje biter sammen tennene litt (er jo lov å håpe).

 

Er det noen som kan kjenne seg igjen i en lignende jobbsituasjon? 

Hva ville dere gjort?

Skal jeg fortelle det? tenk om det ikke går bra, det er jo så tidlig enda....

[RosaParasoll]

Dette er jo noe du kan ta opp med ledelsen uansett, det er veldig ugunstig for alle parter at det er så ustabilt.

Kanskje ledelsen kan ta noen grep eller gjøre noen tiltak som kan hjelpe litt på.

Trenger ikke si noe om graviditeten, sånt er slitsomt uansett.

[Coccobahhia]

Ja, jeg har forsåvidt gjort det, men det er ikke mye å gjøre i følge dem, man kan ikke flytte folk uten grunn(jeg mener at det finnes en grense der da, kvalitet!!), men hver vår så kommer styrer å ber folk om å si fra nå hvis noen ønsker bytte avdelinger, vurderer dette selv nå siden det er på andre året med slik ustabilitet. 

[Coccobahhia]

Men flyttingen vil nok ikke komme før til høsten.

[RosaParasoll]

Bruker dere vikarbyrå?

[Anonym bruker]

Jeg jobber som pedagogisk leder i barnehage, og det er en jobb som krever 100% hele tiden. Det forventes forskjellige oppfølginger fra ledelsen, og det forventes sitt fra de du har på avdeling.

Samtidig er alle andre på min avdeling syke på tur (ja, det kan faktisk virke sånn), slik at det i flere mnd nå har vært meeget ustabilt på avdelingen, hvor jeg er den eneste faste. Barna merker ustabiliteten i personalet, og tester vikarer og grenser til det ytterste! Det finnes ikke mange dager hvor hverdagen flyter fint og det pedagogiske er tilfredsstillende.

 

At det aldri tar slutt med sykdom. Som pedleder liker jeg ikke å syte så høylytt over dette, men nå som jeg er gravid så merker jeg virkelig at presset er ubehagelig. Det tapper så mye energi å være den eneste som er tilstede av de faste, jeg har null overskudd, og begynner å få lite motivasjon.

 

Nå begynner jeg å bekymre meg for om dette stresset kan føre til SA, er bare 6 uker på veg å har ikke så lyst å fortelle om det, men samtidig så får lyst det! Slik at de som er sjuke kanskje biter sammen tennene litt (er jo lov å håpe).

 

Er det noen som kan kjenne seg igjen i en lignende jobbsituasjon?

Hva ville dere gjort?

Skal jeg fortelle det? tenk om det ikke går bra, det er jo så tidlig enda....

Jeg har ikke så mange råd å komme med, ville bare si at det kunne vært jeg som skrev innlegget. Er snart 11 uker på vei og har det helt likt. Resultatet har blitt at jeg ikke har noe overskudd når jeg kommer hjem, er helt ferdig og sover hele kvelden. Føler det ikke er rett at jeg som gravid jobber fletta av meg og kjører meg helt på ræv mens andre "småsyke" er borte i tide og utide. Men hva skal msn gjøre? Jeg biter tennene sammen og trøster meg med at jeg ikke skal bli i dette yrket for alltid.

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

[Coccobahhia]

Nei vi har ikke vikarbyrå, det er folk som melder interesse for å være vikar, så kommer de til intervju så blir de til ringevikarer.. Prøver å bruke de samme, men det er likevel ikke dem som er med på avdelingsmøter, og som er med å planlegge ting vi enes om å jobbe med. Vi har møter på kveldstid, å vikarer skal unngå å få overtid/avspasering. 

 

Ja AB. Jeg ser fram mot lysere tider, å håper at de blir friskere med lysere dager.. Ønsker gjerene å videreutdanne meg, eller finne noe annet som kan passe utdanningen min. Er vanskelig å finne.. Burde kanskje hatt rådgivning jeg, for det finnes vel, er vel jeg som ikke ser mulighetene, selv om jeg ønsker sånn..

Endret 24. mars 2014 av Coccobahhia

[Anonym bruker]

Nei vi har ikke vikarbyrå, det er folk som melder interesse for å være vikar, så kommer de til intervju så blir de til ringevikarer.. Prøver å bruke de samme, men det er likevel ikke dem som er med på avdelingsmøter, og som er med å planlegge ting vi enes om å jobbe med. Vi har møter på kveldstid, å vikarer skal unngå å få overtid/avspasering.

 

Ja AB. Jeg ser fram mot lysere tider, å håper at de blir friskere med lysere dager.. Ønsker gjerene å videreutdanne meg, eller finne noe annet som kan passe utdanningen min. Er vanskelig å finne.. Burde kanskje hatt rådgivning jeg, for det finnes vel, er vel jeg som ikke ser mulighetene, selv om jeg ønsker sånn..

En stor andel av de som er i vårt yrke videreutdanner seg (dessverre). Jeg sier dessverre fordi de fleste av oss jo valgte denne veien med et genuint ønske om å gjøre en forskjell for de barna man møter, men så ser man etterhvert at god egeninnsats ikke holder i lengden. Man er avhengig av gode, genuine og tilstedeværende kolleger, og de er det dessverre ikke for mange av i en en bransje som er preget av høyt fravær og en stor andel ufaglærte.

 

Heldigvis er mulighetene relativt mange når det kommer til videreutdanning. Jeg skal definitivt komme meg videre så jeg kan stresse ned og fokusere på familie når jeg er hjemme, istedenfor på jobb.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

[Coccobahhia]

 

Nei vi har ikke vikarbyrå, det er folk som melder interesse for å være vikar, så kommer de til intervju så blir de til ringevikarer.. Prøver å bruke de samme, men det er likevel ikke dem som er med på avdelingsmøter, og som er med å planlegge ting vi enes om å jobbe med. Vi har møter på kveldstid, å vikarer skal unngå å få overtid/avspasering.

 

Ja AB. Jeg ser fram mot lysere tider, å håper at de blir friskere med lysere dager.. Ønsker gjerene å videreutdanne meg, eller finne noe annet som kan passe utdanningen min. Er vanskelig å finne.. Burde kanskje hatt rådgivning jeg, for det finnes vel, er vel jeg som ikke ser mulighetene, selv om jeg ønsker sånn..

En stor andel av de som er i vårt yrke videreutdanner seg (dessverre). Jeg sier dessverre fordi de fleste av oss jo valgte denne veien med et genuint ønske om å gjøre en forskjell for de barna man møter, men så ser man etterhvert at god egeninnsats ikke holder i lengden. Man er avhengig av gode, genuine og tilstedeværende kolleger, og de er det dessverre ikke for mange av i en en bransje som er preget av høyt fravær og en stor andel ufaglærte.

 

Heldigvis er mulighetene relativt mange når det kommer til videreutdanning. Jeg skal definitivt komme meg videre så jeg kan stresse ned og fokusere på familie når jeg er hjemme, istedenfor på jobb.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

 

 

Det er så sant. Å det er så synd at det er slik. Vil så gjerne greie dette, men nå som vi blir flere her hjemme så vil jeg bruke mer av energien min til meg og mine.. Å da tror jeg framtiden min ligger i en annen arbeidshverdag.

[Anonym bruker]

 

 

 

Nei vi har ikke vikarbyrå, det er folk som melder interesse for å være vikar, så kommer de til intervju så blir de til ringevikarer.. Prøver å bruke de samme, men det er likevel ikke dem som er med på avdelingsmøter, og som er med å planlegge ting vi enes om å jobbe med. Vi har møter på kveldstid, å vikarer skal unngå å få overtid/avspasering.

 

Ja AB. Jeg ser fram mot lysere tider, å håper at de blir friskere med lysere dager.. Ønsker gjerene å videreutdanne meg, eller finne noe annet som kan passe utdanningen min. Er vanskelig å finne.. Burde kanskje hatt rådgivning jeg, for det finnes vel, er vel jeg som ikke ser mulighetene, selv om jeg ønsker sånn..

En stor andel av de som er i vårt yrke videreutdanner seg (dessverre). Jeg sier dessverre fordi de fleste av oss jo valgte denne veien med et genuint ønske om å gjøre en forskjell for de barna man møter, men så ser man etterhvert at god egeninnsats ikke holder i lengden. Man er avhengig av gode, genuine og tilstedeværende kolleger, og de er det dessverre ikke for mange av i en en bransje som er preget av høyt fravær og en stor andel ufaglærte.

 

Heldigvis er mulighetene relativt mange når det kommer til videreutdanning. Jeg skal definitivt komme meg videre så jeg kan stresse ned og fokusere på familie når jeg er hjemme, istedenfor på jobb.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

Det er så sant. Å det er så synd at det er slik. Vil så gjerne greie dette, men nå som vi blir flere her hjemme så vil jeg bruke mer av energien min til meg og mine.. Å da tror jeg framtiden min ligger i en annen arbeidshverdag.

Er slik jeg føler det og. Vi får gjøre god nytte for oss og vår kompetanse et annet sted hvor man får muligheten til å puste i tillegg

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

[Coccobahhia]

 

 

 

Nei vi har ikke vikarbyrå, det er folk som melder interesse for å være vikar, så kommer de til intervju så blir de til ringevikarer.. Prøver å bruke de samme, men det er likevel ikke dem som er med på avdelingsmøter, og som er med å planlegge ting vi enes om å jobbe med. Vi har møter på kveldstid, å vikarer skal unngå å få overtid/avspasering.

 

Ja AB. Jeg ser fram mot lysere tider, å håper at de blir friskere med lysere dager.. Ønsker gjerene å videreutdanne meg, eller finne noe annet som kan passe utdanningen min. Er vanskelig å finne.. Burde kanskje hatt rådgivning jeg, for det finnes vel, er vel jeg som ikke ser mulighetene, selv om jeg ønsker sånn..

En stor andel av de som er i vårt yrke videreutdanner seg (dessverre). Jeg sier dessverre fordi de fleste av oss jo valgte denne veien med et genuint ønske om å gjøre en forskjell for de barna man møter, men så ser man etterhvert at god egeninnsats ikke holder i lengden. Man er avhengig av gode, genuine og tilstedeværende kolleger, og de er det dessverre ikke for mange av i en en bransje som er preget av høyt fravær og en stor andel ufaglærte.

 

Heldigvis er mulighetene relativt mange når det kommer til videreutdanning. Jeg skal definitivt komme meg videre så jeg kan stresse ned og fokusere på familie når jeg er hjemme, istedenfor på jobb.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

Det er så sant. Å det er så synd at det er slik. Vil så gjerne greie dette, men nå som vi blir flere her hjemme så vil jeg bruke mer av energien min til meg og mine.. Å da tror jeg framtiden min ligger i en annen arbeidshverdag.

Er slik jeg føler det og. Vi får gjøre god nytte for oss og vår kompetanse et annet sted hvor man får muligheten til å puste i tillegg

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

 

 

Ja, dette får vi klare! Tar du noe videreutdanning? eller søker du på grunnlag av bacheloren i førskolelærer?

[Anonym bruker]

Jeg bare slenger meg inn her fordi jeg opplever det på veldig samme måte selv!
Dog jeg er ikke ped.leder, bare en vanlig fagarbeider, men vi har absolutt det samme problemet i vår barnehage, bortsett fra hos oss er det ped.lederstillingen som er ustabil. Vi har hatt tre forskjellige ped.ledere siden juli og i perioder har vi ikke hatt noen på avdelinga. Jeg var rett og slett nødt til å sykemelde meg. Høres sikkert kynisk ut, men jeg takla ikke presset. Etter en liten stund med sykemelding on/off blei jeg 50%sykemeldt og skal være det fram til permisjonen starter.

Jeg trur at man er nødt til å legge fra seg "flink pike syndromet" for og rett og slett tenke på seg selv, og passe på seg selv. Det nytter ikke å bruke alle krefter man har uten framdrift, det ender med at man møter veggen og jeg vet at jeg var farlig nær. Jeg likte ikke meg selv tilslutt og da blei ting bare enda verre. Nå som jeg jobber halvt har jeg mye mer overskudd, jeg er gladere og det smitter over på alle. Folk har begynt å si at jeg gløder! Før fikk jeg triste blikk og folk spurte om jeg hadde det bra. HELE TIDA.

Jeg skal ikke oppfordre noen til å sykemelde seg hvis ikke man føler behov for det, men kjenn etter. Hva trenger du? Hvordan skal det bli bra for deg? Konsentrer deg om de tingene du får gjort noe med og hold fokus på deg og lille <3 dere er uendelig mye verdt begge to! 

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 403dc...066

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt å bruke permisjonstiden til å finne ut av hva jeg vil gjør videre. Er vanskelig, men jeg tror jeg går videre på spes.ped (logoped) eller ta ny utd. til sosionom. Har lurt på jus. og, og forsøke å komme meg inn i organisasjonsarbeid.. Heh..er vanskelig så vil bruke litt tid før jeg bestemmer meg.. Hva tenker du da?

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72

[Coccobahhia]

Har også tenkt spes.ped, syns det er interessant med barnepsykiatri. Jeg tiltrekkes de krevende barna på jobb, men vanskelig å finne rom og tid til å fordype meg inn i dem når situasjonen er som den er. Så en retning hvor slike barn kan være hovedfokuset mitt tror jeg vil passe.. Nå er jeg mer en mekler for å løse knuter mellom personalet slik at de skal finne fokus mot det vi egentlig skal jobbe med, BARNA. Hvordan løse dette lærte jeg ikke noe om på utdanningen, heh.. Men nok om det. 

Håper jeg får tid til å finne en retning jeg vil gå, så er man ihvertfall ett skritt nærmere..

[Anonym bruker]

Jeg vil bare nevne at stress kan være farlig for babyen i magen. Spesielt når du kommer lenger i svangerskapet. Jeg vet dessverre lite om hvordan det påvirker så tidlig, men vet alt for mye om hva jobbstress kan før til sent i svangerskapet. Ta vare på deg selv og babyen, det er det viktigste. Ingen takker deg for innsatsen hvis det går galt!

 

Anonymous poster hash: a47f9...5b0

[Coccobahhia]

Jeg vil bare nevne at stress kan være farlig for babyen i magen. Spesielt når du kommer lenger i svangerskapet. Jeg vet dessverre lite om hvordan det påvirker så tidlig, men vet alt for mye om hva jobbstress kan før til sent i svangerskapet. Ta vare på deg selv og babyen, det er det viktigste. Ingen takker deg for innsatsen hvis det går galt!

 

Anonymous poster hash: a47f9...5b0

 

Ja, du har et godt poeng der.. Merker faktisk at jeg er mer egoistisk nå etter jeg fant ut at jeg er gravid. Jeg kommer til å ta mer hensyn til meg selv framover. Du sier det er farlig lenger i svangerskapet, tenker du da fortsatt 1 trimester, eller utover i 2? 

[Anonym bruker]

 

 

Jeg vil bare nevne at stress kan være farlig for babyen i magen. Spesielt når du kommer lenger i svangerskapet. Jeg vet dessverre lite om hvordan det påvirker så tidlig, men vet alt for mye om hva jobbstress kan før til sent i svangerskapet. Ta vare på deg selv og babyen, det er det viktigste. Ingen takker deg for innsatsen hvis det går galt!

 

Anonymous poster hash: a47f9...5b0

Ja, du har et godt poeng der.. Merker faktisk at jeg er mer egoistisk nå etter jeg fant ut at jeg er gravid. Jeg kommer til å ta mer hensyn til meg selv framover. Du sier det er farlig lenger i svangerskapet, tenker du da fortsatt 1 trimester, eller utover i 2?

Jeg tenker enda litt lenger ut i svangerskapet. Svangerskapsforgiftning er farlig og jordmoren min sier man har større sjanse for å få det hvis man stresser mye, og en stressende jobb hjelper ikke på. Jeg har mistet en baby to uker før termin pga svangerskapsforgiftning og morkakesvikt. Jeg presset meg selv til å jobbe mer enn jeg burde. Er gravid igjen nå og får ikke jobbe noen ting, sykmeldt siden testen ble positiv.

 

Tro meg, ro heller ned hvis du har en stressende jobb. Lille i magen er verdt det, sykedagene du bruker er en dråpe i havet i løpet av din karriere.

 

Anonymous poster hash: a47f9...5b0

[mammaløve]

Til deg som tenker på å videreutdanne deg til sosionom....ikke så mye grønnere gress på denne siden av stress-gjerdet desverre  Har sikkert 200 i puls enkelte dager! Tror det er veldig tøft å jobbe med mennesker på daglig basis, både unge og gamle. Men poenget her er nok at man skal lytte til kroppen, og ta ekstra hensyn når man er gravid. Vi har trossalt ansvaret for et ekstra liv! Ville vi latt barnet vårt gå rundt med slikt stress i hverdagen etter fødselen? Det er nå det er tid for å gire ned, og overlate ansvar på de rundt oss.

[Anonym bruker]

Til deg som tenker på å videreutdanne deg til sosionom....ikke så mye grønnere gress på denne siden av stress-gjerdet desverre Har sikkert 200 i puls enkelte dager! Tror det er veldig tøft å jobbe med mennesker på daglig basis, både unge og gamle. Men poenget her er nok at man skal lytte til kroppen, og ta ekstra hensyn når man er gravid. Vi har trossalt ansvaret for et ekstra liv! Ville vi latt barnet vårt gå rundt med slikt stress i hverdagen etter fødselen? Det er nå det er tid for å gire ned, og overlate ansvar på de rundt oss.

Jeg kommer fra en familie hvor nesten alle er sosionomer, og alle jobber med helt ulike ting. Så jeg har inntrykk av at mulighetene for en spennende jobb er mange.. problemet nå er at jobben ikke er spennende fordi jeg rett og slett ikke får brukt en brøkdel av kompetansen min... Når den i tillegg er ekstremt stressende så tar det helt luven fra meg :/

 

Anonymous poster hash: 8e9fd...a72