Snart 6 år gammel gutt vil ikke i barnehagen : (.

[Anonym bruker]

Den ene av mine tvillinggutter har alltid vært litt sår for levering i bgh og det har vært viktig å få en god start når vi kommer inn der om morgenen. Når de var yngre hjalp de ansatte ved å få de i gang i lek, så de "glemte" litt at vi skulle dra. Vi sa selvfølgelig ha det. Nå som de går på førskoleavdeling er det mange barn (ca. 23 barn) og ca. 4 ansatte. Det er stadig mas om å ha fri, være hjemme, være med på jobb ol. Den andre gutten min kan også spørre om dette, men trives bedre i bgh. Fra foreldresamtaler vet vi at han som vil være hjemme sliter i kontakt med andre barn. Han er aldri alene, men er umoden ift kontakten sammenlignet med jevnaldrende. Han opplever det selv som vanskelig. Han sier det er kjedelig i bgh, spesielt ute. Men når jeg spør videre, sier han at det er vanskelig å leke ute og vil leke inne. Lettere tror jeg da man blir litt mindre avhengig av andre barn. Han har også sagt at han har ingen venner i bgh noe som gjør at hjertet mitt gråter!!! De ansatte sier at han alltid er i lek og opplever at han trives, men tydeligvis føler han dette inne i seg. 

Dette har vært tema siste halvår og nå har det gått på mer. Jeg er i en periode hjemme nå mellom to jobber og vil jobbe deltid fra junimåned. Nå har vi opplevd 4 ganger at han slår seg helt "vrang", vil ikke, må bæres inn i bhg og holdes igjen av personalet etter hadetklem og ord. Han er rasende og litt utagerende etter vi har gått, men det tar kun få minutter. Så er han lei seg litt før han er i full lek. Jeg fikk tilbakemeldinger av personalet hele dagen med bilder fra tur og blid gutt, så det hjalp jo en del og var takknemlig for det. Så går det greit noen dager før han holder seg fast hjemme i trappegelenderet hjemme og nekter å dra. Prøver å motivere og snakke med han for å få det til, men til slutt må mannen min reise med tvillingbroren hans. Broren sier selv at han kan dra ibgh mens broren kan bli hjemme. Kloke gutt - ser vår vanskelige situasjon og hvor lei seg broren er. Men jeg føler jo på det overfor han også!

Bgh sier vi skal fortsette. Levere til tross for så sterke protester og at han har best av å være i bgh. 

Må si jeg er veldig fortvilet, ønsker barna mine alt det beste og føler det helt fryktelig å skulle fortsette på denne måten. 

Langt innlegg dette, men jeg håper på noen tips og råd; ).

Håper det vil gå bedre på skolen!

Anonymous poster hash: 0d89d...266

Anonymous poster hash: 0d89d...266

Anonymous poster hash: 0d89d...266

[Anonym bruker]

Usj, det høres ikke ut som en god start på dagen for noen av dere. 

 

Vi har ikke helt det samme problemet som det du opplever, men vi har hatt litt trøbbel i forbindelse med levering i barnehagen. Datteren min er 4.5år og går sammen med andre 4 og 5 åringer. Hun har gode venner i barnehagen og liker seg der. Eneste problemet er at hun ikke vil være der uten meg (eller pappaen sin). Hun vil aller helst at vi skal være sammen med henne hele dagen så hun gråter ved levering siden vi må dra fra henne. 

 

Vi endret denne atferden ved å snakke masse om dette med henne. Forklarte meget grundig hvorfor hun måtte i barnehagen, forklarte grundig hva både jeg og mannen gjør hver gang hun er i barnehagen. Vi tok henne tilogmed med på jobb en dag for å vise hva vi gjorde hele dagen. Vi forklarte at hvis vi ikke jobbet så ville vi ikke ha penger til å bo i huset, kjøpe mat, kjøpe klær, kjøpe leker osv osv.  

 

Vi satte oss også ned sammen med datteren vår og kom frem til en morgenrutine som passet. Vi står opp, ordner oss og spiser frokost. Så leker vi sammen i 10 minutter før vi drar til barnehage (og jobb). Når vi leverer i barnehagen så er det 2 kyss og en klem før vi sier hadet. 

Det tok et par uker med denne rutinen før hun sluttet å gråte helt ved levering. Nå er hun endelig en av de ungene som smiler og vinker hadet til oss ved levering. Jeg vet ikke om det er det å ha en spesifikk rutine som ikke endrer seg som gjør at hun nå har sluttet å gråte ved levering eller om det er fordi hun følte at hun plutselig fikk litt innflytelse på hva som skjedde, men ett eller annet var det hvertfall som fungerte ved å innføre en spesifikk rutine som ikke endrer seg på hverdagene. 

 

Vi snakker enda om dette nesten daglig. Vi har kalender hvor vi har markert av helgene, og de fridagene som hun ikke er i barnehagen slik at hun vet når hun skal i barnehagen og når hun skal være hjemme. Vi krysser av for hver dag som går slik at hun forstår forskjell mellom hverdag og helg. 

 

Vi hadde også samtaler med barnehagen angående dette og valgte å prøve dette fremfor andre ting. Vi hadde tilogmed vurdert å bytte barnehage for å se om det ville bedre seg. 

 

Ser at det ble ett langt svar, og kom kanskje ikke med så mange tips. Men håper at det løser seg til det beste for dere og at gutten din får det bra i barnehagen (og skolen når han starter der)

 

Anonymous poster hash: 6e4f8...000