Jeg har mest lyst å skrike..!

[*ønskegull*]

Hvorfor er jeg fortsatt skrudd inn på at det jeg går gjennom er så veldig urettferdig? Det nytter ikke å tenke på den måten, og det er milliarder av mennesker ellers i verden som har det ekstremt mye verre enn meg. Men fortsatt kan jeg tenke på hvor urettferdig jeg synes det er å miste gang på gang på gang.. 6 ganger? Og mange utskrapninger..? Og flere utredninger..? Og mer venting..? Nei fysj.. Jeg blir jo ikke akkurat særlig mye yngre heller. 

 

Og ser jeg rundt meg så blir jeg minnet på hva jeg ikke har. Venninner som har og har hatt termin de gangene jeg også skulle hatt. Slekt som fått flere barn etter vi startet på prøvingen. Jeg blir minnet på det uansett hvor jeg er. Er jeg hjemme så kan jeg være sikker på jeg ser småbarn ute på lekeplassen. Går jeg på butikken så er jeg sikker på å møte på noen med babyer på armen. Henter posten ser jeg gravide naboer osv. osv..

 

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, men følte bare for å få tankene mine ned på "papiret". Beklager klageinnlegget..

[Lulle369]

Jeg har det akkurat på samme måte. Tok utskrapning i går.

 

Har en datter på 9 år, og en jente jeg mistet i dødfødsel (i uke 33) men har vært gravid totalt åtte ganger. Åtte graviditeter og ett levende resultat. Tre aborter på rad etter dødfødselen, og siste gang kom jeg helt til uke 12.

 

Har nettopp grått og hylt min vrede til mamma, om hvor bitter jeg er og hvordan familiemedlemmer jeg ikke kan unngå å høre om snart får baby nummer tre etter den vi mistet - vi som skulle være FUS!!

 

Så jeg hører fullstendig hva du sier og skriker med deg!!

Endret 21. mars 2014 av Lulle369

[*ønskegull*]

Huff så trist Lulle Det er så ubeskrivelig vondt

Hver gang jeg ringer min mor for å klage, eller sier ærlig hvordan jeg har det så får jeg bare beskjed om at den og den har vært gjennom kreft og det er mye verre. Ja, det er mye verre! Men betyr det at andre ting andre går gjennom ikke er vondt? Veien føles så ufattelig lang. Og førstemann begynner vel på ungdomsskolen  før vi lykkes.. 

[lenafk]

Det er lov å skrike og hyle!! Ikke minst lov å syns synd på seg selv. Har selv vært igjennom å miste 7 ganger, har ingen barn fra før. Forrige graviditet så reagerte jeg med å få all sorgen på en gang da jeg så testen i steden for å vente til det faktisk sjedde. Det tærer noe enormt på psyken å gå igjennom dette igjen og igjen og igjen. Ikke er det så mange som forstår det heller. Kun de som har vært igjennom det samme selv! Så bare kom med det

[*ønskegull*]

Det er faktisk helt sant. Kjenner jeg blir småsur når venninner som har fått flere barn før de omtrent har sluttet på prevensjon og aldri mistet tror de kan uttale seg om hvordan det er. De har ikke peiling på hvordan det er å gå gjennom det gang på gang.