Min spires lille hjerte sluttet å slå :( Jeg unner ingen i verden å oppleve en MA!!!

[Duo-yoghurt]

Jeg krysser fingrene for hver og en av dere, så ingen av dere må oppleve dette! Dette er forferdelig trist og tungt, og jeg lurer på når jeg vil føle meg normal igjen

 

Jeg jobber og prøver å leve som vanlig, men tankene mine er hos min lille spire-engel hele tiden. Jeg skulle så gjerne ønske alt var annerledes...hvordan skal man overleve dette??

[Verpus]

Uff, så forferdelig trist   Sender gode tanker 

[Anonym bruker]

Tusen takk, det varmer med gode tanker

Anonymous poster hash: c97ad...c6b

[Love my kidz]

Føler med deg, stor klem!

[Poteto]

Off! Så utrolig trist! Vore gjennom det for ikke så lenge sida.

Sender deg varme klemmer!

[Sokkedyret]

Uff så fælt. Hvor langt på vei var du? Merket du at noe var galt? Hvordan?

[Anonym bruker]

Uff så fælt. Hvor langt på vei var du? Merket du at noe var galt? Hvordan?

 

Tusen takk jenter, det varmer faktisk veldig <3

 

Jeg var 10+6 altså i min uke 11 da det ble oppdaget... Jeg hadde vært i så fin form hele tiden, og trodde vel egentlig ikke at det var noe som var veldig galt da jeg såvidt kunne skimte litt blod på papiret når jeg var på do to kvelder før.. men i to dager så kom det bittelitt blod på papiret hver gang jeg var på do. Dette blodet var ikke brunt, det var lyserosa.. Jeg bestemte meg likevel for å ringe legevakten, og dagen etter skulle jeg sjekkes på føden.

Hun sjekket først meg og sa at det lille jeg blødde kom fra veggen i skjeden og var pga hovne slimhinner, livmormunnen var lukket og fin og det blødde ikke fra livmoren, så hun sa at her nok alt i skjønneste orden, men vi skal ta en ultralyd å se...

 

Der fikk vi se et veldig lite foster uten hjertebank... jeg var på en tidlig ultralyd i uke 8 og da slo hjertet og fosteret var 1,73cm langt... nå som jeg var i slutten av uke 11 burde fosteret være nærmere 5 cm langt, men det var bare 1,81 cm...så det har dødd omtrent en uke etter den første ultralyden.

 

Når hun sa at hun ikke fant hjerteslag så var det som om noen skrudde aven lysbryter, alt svartnet og jeg fikk nesten ikke puste, hun ringte overlegen for å få henne til å dobbeltsjekke, hun kom og satte på et annet program på ultralydmaskinen for å se på blodgjennomstrømning, og der så man blodet strømme rundt men hos den lille var det helt svart og hun så meg inn i øynene og sa at her er det ikke liv dessverre. Da brøt jeg sammen Jeg hikstet og gråt og tenkte at dette skjer ikke meg.

Fordi kroppen min ikke hadde begynt å fikse opp selv, måtte jeg legges i narkose og få en utskrapning.

Og selvom jeg kunne se det selv på skjermen at det ikke var liv, føltes det veldig ut som om de tok fra meg min lille spire...

 

Jeg har tidligere vært veldig overvektig, og sleit med pcos så jeg hadde i utgangspunktet fått beskjed om at jeg aldri kunne klare å bli gravid på naturlig måte derfor var jeg så ekstremt lykkelig for at jeg faktisk hadde blitt gravid. Men så brast alt

 

Nå ønsker jeg meg bare tilbake til normalen, jeg ønsker å slippe å tenke på det hele tiden. Jeg ønsker å få tilbake mensen så vi kan få muligheten til at et nytt liv kan spire og gro...jeg håper det skjer veldig, veldig snart...dette er det tynste jeg har opplevd, jeg opplever dette som en stor sorg, og jeg føler at ingen i hele verden vet hvor vondt jeg har det...men det skal også sies at det går litt bedre for hver dag som går, og i morgen er det en uke siden jeg fikk beskjeden og tok utskrapning..

 

Anonymous poster hash: c97ad...c6b

[Løvinna30]

Huff av meg. Sender den en klem

[catchbaby]

Huff...Trist. Sender deg noen gode tanker. Og det er dem som sier at tiden leger alle sår. Vi får håpe det er sant

[VIL ha nr.2!]

Tøft å lese! : ( masse gode tanker til deg/dere! Krysser fingrene for at en ny spire snart gror! : )

[VurdererBaby]

Så ufattelig trist:(

Sender deg mange gode tanker og håper det klaffer snart igjen. Klem.

[Anonym bruker]

Tusen takk for varme og omtanke <3

Det går bedre og bedre heldigvis

Anonymous poster hash: c97ad...c6b

[Anonym bruker]

 

Uff så fælt. Hvor langt på vei var du? Merket du at noe var galt? Hvordan?

 

Tusen takk jenter, det varmer faktisk veldig <3

 

Jeg var 10+6 altså i min uke 11 da det ble oppdaget... Jeg hadde vært i så fin form hele tiden, og trodde vel egentlig ikke at det var noe som var veldig galt da jeg såvidt kunne skimte litt blod på papiret når jeg var på do to kvelder før.. men i to dager så kom det bittelitt blod på papiret hver gang jeg var på do. Dette blodet var ikke brunt, det var lyserosa.. Jeg bestemte meg likevel for å ringe legevakten, og dagen etter skulle jeg sjekkes på føden.

Hun sjekket først meg og sa at det lille jeg blødde kom fra veggen i skjeden og var pga hovne slimhinner, livmormunnen var lukket og fin og det blødde ikke fra livmoren, så hun sa at her nok alt i skjønneste orden, men vi skal ta en ultralyd å se...

 

Der fikk vi se et veldig lite foster uten hjertebank... jeg var på en tidlig ultralyd i uke 8 og da slo hjertet og fosteret var 1,73cm langt... nå som jeg var i slutten av uke 11 burde fosteret være nærmere 5 cm langt, men det var bare 1,81 cm...så det har dødd omtrent en uke etter den første ultralyden.

 

Når hun sa at hun ikke fant hjerteslag så var det som om noen skrudde aven lysbryter, alt svartnet og jeg fikk nesten ikke puste, hun ringte overlegen for å få henne til å dobbeltsjekke, hun kom og satte på et annet program på ultralydmaskinen for å se på blodgjennomstrømning, og der så man blodet strømme rundt men hos den lille var det helt svart og hun så meg inn i øynene og sa at her er det ikke liv dessverre. Da brøt jeg sammen Jeg hikstet og gråt og tenkte at dette skjer ikke meg.

Fordi kroppen min ikke hadde begynt å fikse opp selv, måtte jeg legges i narkose og få en utskrapning.

Og selvom jeg kunne se det selv på skjermen at det ikke var liv, føltes det veldig ut som om de tok fra meg min lille spire...

 

Jeg har tidligere vært veldig overvektig, og sleit med pcos så jeg hadde i utgangspunktet fått beskjed om at jeg aldri kunne klare å bli gravid på naturlig måte derfor var jeg så ekstremt lykkelig for at jeg faktisk hadde blitt gravid. Men så brast alt

 

Nå ønsker jeg meg bare tilbake til normalen, jeg ønsker å slippe å tenke på det hele tiden. Jeg ønsker å få tilbake mensen så vi kan få muligheten til at et nytt liv kan spire og gro...jeg håper det skjer veldig, veldig snart...dette er det tynste jeg har opplevd, jeg opplever dette som en stor sorg, og jeg føler at ingen i hele verden vet hvor vondt jeg har det...men det skal også sies at det går litt bedre for hver dag som går, og i morgen er det en uke siden jeg fikk beskjeden og tok utskrapning..

 

Anonymous poster hash: c97ad...c6b

 

Sender mange   Opplevde det samme som deg i august ifjor. Var på ultralyd i uke 8 hvor målet var det noe det samme og etter 2 uker fikk jeg samme type blødning. De kom frem til at hjertet sluttet å slå ca. 3 dager etter UL. Glemmer det nok aldri og vi har bare så ufattelig lite å stille opp med. Ønsker deg alt godt og ikke minst at det snart er et nytt liv som spirer og gror også hos deg 

 

Anonymous poster hash: 2f861...ccc

[FruaR]

Uff, så utrolig trist

Opplevde akkurat det samme i oktober, så vet hva du går igjennom nå.

Håper du snart, er tilbake her inne med et lite bøllefrø!

[junior&vesl@]

Føler veldig med deg, da jeg opplevde det samme 2.desember. Da var jeg i uke 11. (11+4). Man føler der og da at livet stopper litt der og da. Men det er jo sant at tiden leger sår....

Jeg var så heldig å bli gravid igjen etter 2 pp, og er i dag 7+1 og krysser alt jeg kan for at jeg ikke opplever ma noensinne igjen.

Jeg krysser fingerne for deg og at du er like heldig som meg og blir raskt gravid igjen

[Apex]

Sender deg en god klem, tiden leger virkelig alle sår og det blir til å leve med for oss fleste. Er likevel en fattig trøst, og du bør ta deg tid til å sørge når du er lei deg. Termindatoen ble for meg den tyngste, etter at alt styret først hadde lagt seg. Mistet vår i september, var da i uke 13, ble oppdaget på tidig UL. Noen blir kjapt gravid etter sånt, det ble ikke jeg - men ENDELIG er jeg nå gravid igjen. 200 ganger mer bekymra enn sist, men ved godt mot.

 

Kjempemasse lykke til!

[Anonym bruker]

Så trist...stor klem til deg <3

 

Bare et spm...mistet du alle symptomene eller var det kunn litt blødning som var et tegn?

Anonymous poster hash: 567e5...feb

[venterpå nr 3 ♡]

Utrolig trist og vondt! Jeg føler virkelig med deg.. Jeg hadde to MA, i august og desember 2012..Det er utrolig vondt.. Jeg ble fort gravid igjen, den satt igjen i februar 2013 og nå har vi en frisk og fin liten gutt på 4mnd Jeg er gravid igjen nå, 6uker ca!!

Håper virkelig at en liten spire sitter fast hos deg neste gang Dette er noe ingen burde oppleve! Masse lykke til <3

[Anonym bruker]

 

Så trist...stor klem til deg <3

 

Bare et spm...mistet du alle symptomene eller var det kunn litt blødning som var et tegn?

 

Anonymous poster hash: 567e5...feb

 

Jeg mistet ingen symptomer...men jeg hadde få symptomer fra dag en egentlig. Jeg hadde forferdelig ømme pupper, var veldig trøtt og innimellom ganske svimmel, men aldri kvalm eller uvel, men jeg hadde veldig voksesmerter som kom fra livmoren. Voksesmertene ble borte, men ellers var alt helt som før.. Blødningen jeg hadde var vel heller ikke noe tegn på at noe var galt. Hun som undersøkte meg sa at blødningen kom fra slimhinner som var hovne og at alt så helt normalt ut. Helt til hun sjekket med ultralyd...

 

Nå har det gått over to uker og jeg puster fremdeles....de to-tre første dagene var absolutt verst og så var jeg nok i sjokk på en måte. Vi vil gjerne prøve igjen, men jeg tester fortsatt positivt på graviditetstester.. og jeg har heller ikke blødd siden utskrapningen, bare samme dag og påfølgende natt...

 

Tusen takk for all omtanke, det verdsettes høyt, og så krysser jeg fingre og tær for at ingen av dere vil oppleve dette <3

 

Anonymous poster hash: c97ad...c6b

[Anonym bruker]

Jeg opplevde en ma for en stund siden. Det var vondt. Jeg forstår hvordan du har det. Nå sitter jeg her med kvalme fra helvette og positive tester fikk ikke mensen tilbake før jeg var gravid igjen. Det man kalle flaks. Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: b2187...855