Noen her som er/har vært støttekontakt?

[Anonym bruker]

Har vurdert det så lenge, det virker jo så givende å kunne stille opp på en slik måte for et annet menneske, ung som gammel, men jeg har ikke fått meg selv til å ta det steget enda. 

Kjenner ingen som er det, så jeg tenkte å høre her. Hva er dine erfaringer? Positivt og negativt? 

Anonymous poster hash: 2d234...c0f

[Anonym bruker]

Jeg er støttekontakt. Det er veldig spennende og givende. Jeg har også vært det før. Hva man gjør kommer helt an på personen man er støttekontakt for og alder på vedkommende. Jeg har alltid hatt barn så da blir det gjerne kino, bowling, turer, lage mat og bare være hjemme hos meg. Liker det veldig godt og det er ofte behov for flere støttekontakter. Eneste som er synd er at det ofte er veldig få timer i løpet av en måned.

 

Anonymous poster hash: c4d5a...23b

[Anonym bruker]

Nå er jeg en av dem som har støttekontakt, men kanskje jeg kan svare likevel? 

Jeg har hatt det ca. ett år nå, og fikk det fordi jeg hadde problemer med å komme meg ut av huset, og satt mye alene hjemme. Meg og støttekontakten har gått på café, kino, treningssenter og div. fritidstilbud her jeg bor. Er veldig fornøyd, og er glad for at jeg har det tilbudet. 

Anonymous poster hash: 4bddc...9f1

[Anonym bruker]

Jeg har vært to ganger, begge gangene for barn, gjennom barnevernet. Begge gangene har det vært snakk om frivillige tiltak, der familien selv har tatt kontakt med BV for å få hjelp. Det første barnet fulgte jeg i tre år, det andre i ett. Begge oppdragene ble avsluttet fordi det ble vurdert at behovet ikke var der lenger. Jeg opplevde det som veldig givende. Vi gikk på kino, bading, ut å spiste og lignende, både alene og sammen med barnas venner. Aktivitetene ble styrt av ungenes interesser, og av mål som var satt i samarbeid med BV.  I ett av oppdragene var det ønsket at barnet skulle få hjelp med å skape sosialt nettverk, så der hadde vi ofte med venner. Det andre barnet trengte mer voksenkontakt enn det fikk hjemme, fordi foreldrene jobbet mye på kveldstid, da var jeg og barnet mest alene, men hadde med venner av og til. 

 

Jeg flyttet mellom oppdragene, så det er snakk om BV i to ulike kommuner. I den ene kommunen opplevde jeg at jeg fikk veldig god oppfølging fra saksbehandler. Hun hadde åpen dør hvis det var noe, og tok kontakt innimellom for å høre hvordan det gikk. Her organiserte også BV et nettverk av barn og støttekontakter,som fant på en del ting sammen. I den andre kommunen var oppfølgingen dårligere, der opplevde jeg at jeg fikk et oppdrag, også var det ingen som fulgte opp med mindre jeg selv tok kontakt å spurte om noe. Fikk alltid svar på spørsmålene mine tilslutt, men måtte ofte minne saksbehandler på hvem jeg var, og hva saken dreide seg om først.  

 

Alt i alt har jeg hatt positive erfaringer som støttekontakt. Jeg er ikke støttekontakt nå,men kommer til å vurdere å bli det igjen senere.    

Anonymous poster hash: 682a4...f54

[Anonym bruker]

Har vært støttekontakt. En pakistansk jente. Hun hadde litt dårlig Norskt nettverk. Det var kjempe koselig. Jeg skulle introdusere henne for Norske tradisjoner og det Norske miljøet. Hun hadde en fantastisk familie og bonusen for meg var at jeg ble godt kjent med Pakistanske tradisjoner, miljø og mat. Jeg ble adoptert av familien hennes omtrent.

Givende og en super jobb.

 

Anonymous poster hash: 949fa...896