Barn med sterke følelser/ikke klarer å bestemme seg osv... erfaringer??

[Anonym bruker]

 Jeg skal prøve å sette ord på hvordan vi har det. Vi skal sikkert til HS på førskolekontroll snart, men vil gjerne høre om det er andre som har det sånn som oss.

 

Har en datter på snart 6 som har utviklet sterke følelser siste tiden, kanskje siste året. Hun har bestandig vært en rolig, helt "normal" jente. Hun er datter av en mann som i sin barndom visstnok hadde sterke følelser, veldig sint, veldig trist og veldig glad osv... Jeg har vel noe av det samme i meg, kanskje ikke blandingen er så god..

 

Men så er det denne datteren vår, da, som i det siste halvåret har grått mer enn de fire årene før. Hun er mye lei seg og kan ikke sette ord på det. Tidligere har vi slitt med at hun ikke kan "pytt, pytt", dvs har vi glemt en leke i barnehagen blir det krise, går ikke an å tenke "vi henter den i morgen". Jeg har bestandig måtte tenke meg om før jeg sier noe, for at det ikke skal bli feil på noe vis.

 

Hun har vanskelig for å ta valg. Får hun valget mellom to goder, bryter hun ut i gråt fordi hun ikke klarer å velge.

 

Hun er også mye sint (aldri vært en sint unge), men det kan vel ha med trass å gjøre? Hun "knurrer" til meg når hun er uenig i noe. 

 

Hvis noe skal skje, blir hun enormt spent. Noen ganger unngår jeg å fortelle om ting som skal skje fordi hun blir så spent at hun ikke får sove. Jeg kan ikke si at "nå må du sove så du er uthvilt til i morgen når vi skal på tur" for da blir hun så spent.

 

Hun sliter med å sovne om kvelden og står ofte opp en eller flere ganger før hun sovner om kveldene. Blir ofte sent.

 

Noe av dette kan jo være en fordi hun får for lite søvn om natta. Hun sovner sjelden før kl 21, og noen ganger senere...

 

Hun har mange tanker og tenker antakelig mer enn hun forteller om.

 

Hun har bestandig hatt et godt språk/ordforråd og forståelse, så det er ikke det at hun ikke kan fortelle hvordan hun har det.

 

Vi er en vanlig A4-familie, mor og far er gift og barn nr 2 er 3 år.

 

Dette er sikkert ikke uvanlig, men enormt slitsomt. Jeg synes så synd i datteren vår som noen ganger gråter og sier hun har en dårlig dag.

 

Blir takknemlig hvis noen svarer og forteller om lignende erfaringer og evt kan gi tips til hvordan forholde seg til dette.

 

Det går sikkert over (får vi håpe), men akkurat nå er det slitsomt for alle....

Anonymous poster hash: d7c08...335

[Anonym bruker]

Det er litt vanskelig å svare på slikt uten å "skremme" opp andre. Jeg kjenner helt igjen beskrivelsen du gir av din datter med min eldste sønn. Han var prikk lik på samme alder, og er nå som 11-åring skikkelig drama-Queen (om nå en gutt kan være det, hehe). Gutten vår var også helt normal. Rolig, høflig, flink til å leke, sosial osv. Men slet med mye sterke følelser, vanskelig for å ta valg, søvnvansker (men han har alltid hatt søvnvansker), voldsomme raserianfall innimellom, veldig sensitiv på lyder osv. Det var nesten som om han forandret seg som ved et trylleslag rundt 5-årsalderen, han byttet faktisk litt personlighet. I tillegg var/ble han veldig klossete grovmotorisk, kunne "dette ut" litt, begynte å grise mye når han spiste osv. Vi synes han var litt voldsom i reaksjoner og følelser, men tenkte ikke så mye mer på det.

 

Ikke før han etter hvert fikk lærevansker på skolen (lese -og skrivevansker og vansker med konsentrasjon) og dette bare ble verre. Vi begynte med utredning til slutt og endte opp med å få diagnosene Tourette syndrom som hoveddiagnose, og ADHD som tilleggsdiagnose. Det var et stort sjokk for oss, spesielt fordi han er så atypisk det en tenker på med ADHD så rolig han var som barn. Når vi leser om Tourette derimot ser vi at alt av dette med sterke følelser, overfølsomhet, klossethet motorisk, søvnvansker osv er typiske tegn på Tourette. Sønnen vår har få/ingen av de mest vanlige ticsene, og det var derfor veldig vanskelig å oppdage dette.

 

Nå sier jeg ikke at dette er det jenta deres har! Men siden du ba om erfaringer, så ville jeg nå uansett dele den erfaringer vi har.

Anonymous poster hash: 3e381...163

[Anonym bruker]

Har ikke tid til å skrive så mye nå, men..

 

Har en datter som blir 6 og det er mye likt, bare at det ikke er søvnproblemer. Men hun trenger ikke så mye søvn. Kan nevne stikkord som dårlig selvregulering, takler skuffelser dårlig, har oppførsel som en tenåring i perioder og kan virke deppa i perioder. Er vimsete og kan ha vanskelig for å konsentrere seg. Blir hun sint eller skuffet kan hun til tider hyle i evigheter. Men vi snakker ikke mistanke om noen diagnoser her altså, det har også barnehagen vært klare på. Kjenner også igjen mye av dette som en del av egne karaktertrekk gjennom livet.

 

Vi har kuttet ut tv siden det virker som at hjernen hennes tåler dette dårlig, og vi har merket en stor bedring både i humør, atferd og at hun leker mye bedre og bruker kreativiteten. 

Anonymous poster hash: 9f480...c3b

[skjotta]

Du kunne like gjerne beskrevet datteren min bortsett fra at hun "alltid" har vært sånn. Hun er sta, følsom og dramatisk og alle følelsene hennes er så store. Når hun er blid må alle som møter henne smile med fordi hun formelig lyser og når hun er lei seg faller verden sammen rundt henne.

 

vi har funnet at søvn og mat er alfa og omega.

 

For at hun skal føle seg trygg og sove gjennom natta med minst mulig våkentid (sammenhengende søvn er best) har vi en madrass på gulvet inne hos oss. Dersom hun våkner kan hun komme inn der og legge seg.

 

jeg har alltid noe kjapt spiselig innen rekkevidde. Når et dramatisk anfall dukker opp, det være seg sorg eller sinne, stikker jeg til henne en liten rosineske eller en kjeks. Hun roer seg og blodsukkeret kommer opp igjen og alt er bra.

 

lykke til!!!!

[Himmel og hav]

6-års alderen kan være en litt tøff periode. Det er mye som skjer utvklingsmessig, både på innsiden og utsiden av barnet. Tennene ramler ut, armer og bein strekker seg og hjernen jobber på overtid med å lære, forstå, modnes og tolke, og følelsene kan gå litt hurramegrundt. Det kalles på spøk for "den lille pubertet" fordi det er en liten omveltning på gang. Les litt om 6-åringen og utvikling og se om du finner noe du kan kjenne igjen. Hør i barnehagen om de har noe faglitteratur å låne bort. 

 

Hvis ikke, så er det bedre å spørre om hjelp hos helsestasjon, barnehage og fastlege, om du tenker at dette er noe dere og datteren deres trenger råd for å kunne håndtere på beste mulige måte, enn å se an en situasjon for lenge som magefølelsen sier ikke er "riktig".

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det var veldig godt å lese andre sine erfaringer. Da vet jeg liksom hva jeg skal "lete etter" med tanke på for eksempel nett-søk (fant ingenting om barn og følelser når jeg tok et kjapt google-søk) og faglitteratur som nevnt over her. Jeg skal ta det opp med helsesøster og barnehagen og tenke over om det er noe vi må informere skolen om når hun skal begynne der. 

 

I dag hadde det gått så fint hele dagen, ikke en eneste tåre, og det fortalte jeg henne også. Vi hadde hatt kveldskos med boklesing etc og jeg skulle for en gang skyld bære henne til badet for å pusse tennene. Hun sa jeg trengte ikke bære henne helt inn, jeg kunne sette henne ned utenfor bad-døra. Vi begge glemte oss av fordi vi prata og klemte på tur til badet og jeg bar henne helt inn. Da vi skulle pusse kom hun plutselig på "Bar du meg helt inn??" Ja, sier jeg, det var jo så koselig. Og innen et halvt sekund spratt tårene alle veier. 

 

En yderst liten bagatell, men fullstendig krise der og da. Ordna seg heldigvis før hun skulle legge seg.

 

Og hvis det er flere som har erfaringer, kom gjerne med dem. Og ikke vær redd for å skremme. Jeg synes det var godt å lese om han som fikk diagnose tourettes/Adhd. Det kan jo hende at noen som kjenner seg igjen her har barn som er i grenseland for disse diagnosene, og at det kan forklare noe av det jeg/vi lurer på ift til oppførselsen til våre barn.

 

hi

Anonymous poster hash: d7c08...335

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 8 år som er det jeg kaller "overfølsom". Bagateller blir til stooore kriser osv, slik som du forteller. Men her er det på skolen det er ille, sjeldent hjemme (har noen episoder her og der, men da er det som regel hvis han er veldig sliten, trøtt e.l)

Sønnen min har språkvansker (og med dette følger litt sosiale vansker), og skal til undersøkelser på BUP. Han var frem til skolestart en engel å ha med å gjøre. Han taklet dårlig overgangen fra bhg til skole. Han har assistent (vedtak fra PPT) i skoleting og ekstra oppf. på AKS. Funker veldig bra, og han henger foreløpig godt med på skolen. 

Ingen mistanke om annet enn språk/sosiale vansker, er en oppegående, smart og herlig gutt

Anonymous poster hash: e9fc9...0c2

[Anonym bruker]

 

 Jeg skal prøve å sette ord på hvordan vi har det. Vi skal sikkert til HS på førskolekontroll snart, men vil gjerne høre om det er andre som har det sånn som oss.

 

Har en datter på snart 6 som har utviklet sterke følelser siste tiden, kanskje siste året. Hun har bestandig vært en rolig, helt "normal" jente. Hun er datter av en mann som i sin barndom visstnok hadde sterke følelser, veldig sint, veldig trist og veldig glad osv... Jeg har vel noe av det samme i meg, kanskje ikke blandingen er så god..

 

Men så er det denne datteren vår, da, som i det siste halvåret har grått mer enn de fire årene før. Hun er mye lei seg og kan ikke sette ord på det. Tidligere har vi slitt med at hun ikke kan "pytt, pytt", dvs har vi glemt en leke i barnehagen blir det krise, går ikke an å tenke "vi henter den i morgen". Jeg har bestandig måtte tenke meg om før jeg sier noe, for at det ikke skal bli feil på noe vis.

 

Hun har vanskelig for å ta valg. Får hun valget mellom to goder, bryter hun ut i gråt fordi hun ikke klarer å velge.

 

Hun er også mye sint (aldri vært en sint unge), men det kan vel ha med trass å gjøre? Hun "knurrer" til meg når hun er uenig i noe. 

 

Hvis noe skal skje, blir hun enormt spent. Noen ganger unngår jeg å fortelle om ting som skal skje fordi hun blir så spent at hun ikke får sove. Jeg kan ikke si at "nå må du sove så du er uthvilt til i morgen når vi skal på tur" for da blir hun så spent.

 

Hun sliter med å sovne om kvelden og står ofte opp en eller flere ganger før hun sovner om kveldene. Blir ofte sent.

 

Noe av dette kan jo være en fordi hun får for lite søvn om natta. Hun sovner sjelden før kl 21, og noen ganger senere...

 

Hun har mange tanker og tenker antakelig mer enn hun forteller om.

 

Hun har bestandig hatt et godt språk/ordforråd og forståelse, så det er ikke det at hun ikke kan fortelle hvordan hun har det.

 

Vi er en vanlig A4-familie, mor og far er gift og barn nr 2 er 3 år.

 

Dette er sikkert ikke uvanlig, men enormt slitsomt. Jeg synes så synd i datteren vår som noen ganger gråter og sier hun har en dårlig dag.

 

Blir takknemlig hvis noen svarer og forteller om lignende erfaringer og evt kan gi tips til hvordan forholde seg til dette.

 

Det går sikkert over (får vi håpe), men akkurat nå er det slitsomt for alle....

 

Anonymous poster hash: d7c08...335

 

 

Har ikke så mange gode råd, men det høres veldig kjent ut... :/.

 

Anonymous poster hash: 772ce...b1e

[Anonym bruker]

Mitt barn var akkurat som du beskriver på samme alder. Barnet ble utredet og hadde diagnosemessig trekk fra ADHD, tourettes og asperger syndrom og endte opp med to av diagnosene, men mitt barn slet også med litt mer enn du beskriver. Ikke sikkert det er noe i veien med ditt barn, men jeg kjenner igjen behovet for å lese og finne ut av det. Hvis du er interessert i å vite mer om barn med diagnoser, kan jeg sterkt anbefale forumet Bokstavbarna.

 

Anonymous poster hash: 6cea9...abc