frustrert og sint på deres vegne!

[Anonym bruker]

Må bare blåse ut en plass.

 

en som er meg veldig kjær ble endelig, etter 10 år som prøver, en mengde ivf forsøk i inn og utland, gravid med tvillinger. Hun ble overlykkelig og kastet seg ut i planer og drømmer.

 

Desverre døde tvillingene en gang mellom uke 6 og 8. Pga medisiner hun tok støtte kroppen ikke ut fosterene og hun ble sendt til sykehuset.

 

der prøver de å prakke på henne abort piller!!!!

 

Dette var ikke uønsket og det siste en kvinne som har gått fra overlykkelig til knust på noen minutter er å bli sendt hjem for å føde det som for henne er to høyt elskede og ønskede barn i do!!!!

 

Heldigvis ringte hun meg og bad om råd. Gud så sint jeg er!!!!

 

Anonymous poster hash: 0eb76...dd8

[TanteTroll]

Bare en ting: piller som brukes ved medisinsk abort har ingenting med om svangerskapet var ønsket eller ikke.

 

Jeg har også vært prøver i mange år med flere ivf forsøk, så jeg skjønner veldig godt sorgen og fortvilelsen hennes. Hun er heldig som har en venn som engasjerer seg på hennes vegne og som føler med henne. Håper det går bra med venninna di når den første triste fasen er over, og at hun opplever å bli mamma en dag.

[PrinsesseHengepupp]

Trist at det ikke gikk for venninna di, men jeg forstår ikke helt sinnet. Jeg har selv tatt cytotec ("abortpilla") når svangerskap har gått til grunne tidlig. Før uke 8 er det faktisk anbefalt (indisert) når valget står mellom medisinsk eller kirurgisk behandling fordi det er mer skånsomt og gir færre komplikasjoner. Som eksempel gir utskrapning små arrdannelser i livmoren, som kan ha en innvirkning på evnen til å bli gravid senere. Så legene har i utgangspunktet gjort helt rett, men de får stryk for dårlig og mangelfull informasjon. Hun burde absolutt slippe å sitte igjen med så mye usikkerhet og feiloppfatninger.

[Pion]

Det er opp til kvinnen selv om hun vil ha medisinsk eller kirurgisk abort før uke 12 ca.
Jeg valgte selv kirurgisk selv om jeg var rundt 8 uker på vei, nettopp for å få det "fort unna" og ikke oppleve smerter og blødninger...og ikke minst det psykiske rundt en slik "utdrivingsprosess"...

 

Håper at det går bra med din venninne, det er grusomt å miste..

[Opp]

Enig jeg synes hun burde fått valget mellom å ta utskrapning eller abortpiller. Jeg hadde en ma i uke 12, livmor hadde blitt såpass stor at de måtte ta utskrapning, men hadde jeg måttet gå hjem med abortpiller og føde i do hadde det tatt enda mer på! Det er så vondt å miste, spes for oss slitere, det blir en ekstra vondt dimensjon. Jeg snakket mye m gynekologen om arrdannelse osv for var redd for det, gynekologen sa det var svært sjeldent, har man 10-12 utskrapninger så kanskje, men det skulle jeg ikke være bekymret for sa hun. Jeg endte opp m 2 utskrapninger jeg da, siden de ikke fikk ut alt på første. Har sjekket livmor i etterkant og alt ser fint ut der, ingen arrdannelser e.l . Når det er sagt er det klart både veldig mye rimeligere og mindre fare for komplikasjoner m abortpille enn å ta en utskrapning i narkose.