Venner av motsatt kjønn når man er i et varig forhold. Trenger innspill.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har en mannelig venn. Og vi prater sammen ofte og leenge. Treffes så ofte vi begge har tid. 

Han er fadder til mine barn også. 

Vi skriver litt meld/på FB inni mellom der vi kaller hverandre for vennen og kjekken.. Det har vi kalt hverandre i sikkert 18år. 

Mannen blir nok litt sjalu, men ikke på vennen min i seg selv, men på forholdet vårt. Vi har kjent hverandre så lenge

 

Men som du sier er dette en nytt vennskap og da er det gjerne litt spesielt. kan du ikke bli venn med henne selv også, så har du mer "kontroll"

 

Anonymous poster hash: 12813...b33

 

 

Du legger ved et smilefjes når du forteller at mannen din blir sjalu?

Sjarmerende.

 

Anonymous poster hash: 25094...a8c

 

Jøss!! Alt man skal henge seg opp i her inne! *stort oppgitt SMIIIILEFJES!?!?!!*

 

Smilefjeset var tilhengende "vi har kjent hverandre så lenge :D" 

Forholdet mellom meg og min venn skaper ingen friksjon eller noe overhodet mellom meg og mannen. Han er enkelt og greit nok litt sjalu/missunelig på at min venn har kjent meg lengre enn han, og at vi har tilbrakt mye av oppveksten sammen.. 

 

Anonymous poster hash: 12813...b33

 

Men da gjelder jo ikke HI sin problemstilling for deg da. Du ble jo ikke nettopp kjent med denne mannen du kaller vennen.

 

Anonymous poster hash: 07498...60f

[Gjest meg&mini]

Jeg skjønner at du synes det er kjipt, men her hadde jeg heller valgt å stolt på det han sier og fortalt at du føler deg utenfor.

Kanskje du kan prøve å bli kjent med henne selv, hvem vet, kanskje dere blir gode venner?

 

Det er trist hvis du skal nekte han et vennskap, bare pga at du føler deg truet.

MEN jeg synes at han skal ta mer hensyn til deg.

Mest sannsynlig hadde ikke han likt det, hvis du fikk et sånt vennskap med en mann.

[Anonym bruker]

Her er det nok følelser inne i bildet. Men at de holder det vennskapelig. 

Anonymous poster hash: a1054...bf2

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er i utgangspunktet veldig for at man skal kunne ha venner av begge kjønn, også når man er i forhold. Og jeg er veldig lite sjalu av meg.

Så i utgangspunktet ville jeg ikke hatt noe problem om mannen hadde en god og nær venninne.

 

Men- det er et men her-, problemet her slik jeg ser det, er at mannen din investerer veldig mye tid i henne og dette vennskapet, fremfor i familielivet, deg og deres forhold. Og det er IKKE greit. For har man familie, er det det man skal prioritere først. Og man skal ta vare på den man er gift med, den som er mor/far til ens barn, før man tenker på alle andre. Konsekvensene av å ikke gjøre det kan nemlig være at familien opphører å eksistere, og at barna må bære byrden av det.

 

Gresset blir som regel grønnest der man vanner det, og mannen din vanner i feil hage.

[Cat_Woman]

Dette hadde vært langt over grensa for min del. Det jeg reagerer på er at han skriver meldinger med henne, kaller henne "vennen" og sier at han savner henne. Dette er ikke helt uskyldig i mine øyne...

[Anonym bruker]

HI,

 

om ikke mannen din har vært utro med denne naboen, bare liker å snakke med henne og blir glad av det hva er problemet?

 

Jeg er trofast mot mannen min, men det finnes menn som er morsomme og spennende å snakke med og. Noen ganger kan mannen min bli sjalu, da snakker vi ut om det. Noen få ganger så har han funnet en kvinne han liker veldig godt å snakke med, da er det helt ok for meg. Han må gjerne ha stjerner i øynene og kysse meg litt ekstra. Etter noen dager så ser jeg at alt er glemt, da er det morsomt å erte ham litt med det. Siden han er litt sjalu av seg så blir han veldig redd for at jeg skal tro det var noe mer enn en liten flørt. 

Synes du bør ha 100% bevis for utroskap før du setter foten ned, i et ekteskap må man ha tillit ellers blir det litt tett ; )

 

 

Anonymous poster hash: df488...ca3

[Anonym bruker]

Jeg syns det er dumt at man ikke skal kunne utvikle gode nye vennskap med det motsatte kjønn pågrunn av sjalusi hos sin partner. Selv har jeg alltid kommet best overens med gutta, men sjelden fått følelser for noen av dem. Han jeg fikk følelser for er jeg sammen med idag.

 

Jeg tror det er viktig å føle seg inkludert i nye vennskap. Hva med at dere alle tre finner på noe. Har du snakket med henne selv, eller holder du deg på avstand i forhold til henne?

 

Problemet er hvis han begynner å prioritere henne fremfor deg. At hun alltid blir valgt først.

 

Jeg har alltid følt meg mye tryggere når jeg har blitt kjent med mannens jentevenner. Har vært skeptisk og tvilende, OG mistenksom. Etter at jeg ble kjent med mannens kvinnelige venner har jeg nå blitt totalt avslappet.

 

Synd å skulle være til hinder for nye vennskap fordi man er mistenksom. Det er lov å bli usikker og sjalu, men prat ut om det. Hadde han vært slik ovenfor en mann hadde du sikkert tenkt at det var kjempehyggelig.

 

Kanskje syns alenemoren det er topp med et mannlig vennskap slik at hun kan bruke ham til praktiske ting.

 

Som jeg nevnte ovenfor: verre om han prater med henne i skjul enn at han prater åpent foran deg ;-)

 

 

Anonymous poster hash: ef64e...c21