Venner av motsatt kjønn når man er i et varig forhold. Trenger innspill.

[Anonym bruker]

Hvor dypt/nært kan et vennskap mellom to forskjellige kjønn gå før det blir ugreit for partner?

 

Nå tenker jeg ikke på vennskap som har vart siden før man traff hverandre; men nyoppståtte vennskap, bare for å ha det sagt.

 

For å ta min situasjon. Vi er gift og har 3 barn. I fjor flyttet det en ny nabo i nabolaget, en singel alenemamma. Mannen fikk god kontakt med henne med en gang, da barna våre ville leke sammen.

 

Kort tid etterpå begynner denne kvinnen å jobbe på samme arveidsplass og et vennskap begynner å gro. Hun er rett og slett mannen min i kvinneform. Jeg visste ikke hvor god kontakt de hadde før en liten stund tilbake.

 

Jeg blir omtrent aldri sjalu og har aldri følt meg truet før nå. De er tydelig veldig opptatt av hverandre og når vi går ut eller inn av leiligheten går alltid blikket hans mot hennes bolig. Han mener det ikke er noe rart da det er naturlig å bry seg om vennene sine.

 

Jeg kan være inne med barna mens han er ute å ordner noe med bilen å så syns jeg det tar så lang tid før han kommer inn igjen. Når jeg titter ut står de å orater å ler sammen. Da har han stått der i 90% av tiden han har vært ute. De par siste dagene har hun også ringt ham. Pga noe på jobb, å de snakker, å ler i nærmere 20 min før han legger på.

 

Selv om hsn nekter for at det er følelser i bildet for noen av dem, då tenker jeg at om man dyrker et vennskap som blir dypere og dypetr, så er det

veldig lett at følelser oppstår for hvertfall en av partene etter en tid.

 

Nå har vi hatt det litt tøft i ekteskapet en til og for å si det slik, han prater mrr med henne enn meg i løpet av en dag.

 

I går natt klarte jeg ikke å la være å trnke på dette då jeg gjorde noe jeg sldri har gjort før. Jeg tittet på innboksen hans. Og selvfølgelig var det melding der mellom dem. De hadde skrevet sammen hver dag den siste uken. Veldig uskyldig dog, men han kalte henne for vennen og skrev hsn ble så glad for å se henne, at hun var en god venn og hun var en slik humørspreder. Også at han savnet henne på jobb når hun ikke var der. Uskyldig, men jeg synes han går over en grense.

 

Heg har fortalt ham tidligere at jeg vat sjalu og at det nøre vennskapet plaget meg, og at jeg ønsket de kunne begrense kontakten til å være kollegarr på jobb, men dette tar han visst ikke hensyn til.

 

Så er det greit å ha slike vennskap? Er det bare jeg som er hårsår? Eller trår de over en grense? Gi meg innspill er dere snille. Kan jo hende jeg bare serspøkrlser på høylys dag her.

 

vet det er en del skrivefeil men telefonen er så vanskelig å skrive på. Håper dere skjønner likevel.

 

 

Anonymous poster hash: 67290...47a

[Gjest cd0da]

Synes de begynte å bevege seg over den grensa for en stund siden

[Anonym bruker]

Om det var meg hadde jeg følt jeg hadde tråkket over en grense, og hadde mannen min gjort det hadde jeg følt at han hadde tråkket over en grense.

Greit å ha venner, men når man blir mer opptatt av en venn enn kone/mann og barn så er det noe galt.

 

Anonymous poster hash: 25094...a8c

[Lalina]

Dette er sånn jeg ville ansett som helt på grensa. Hadde nok sørget for å tatt opp problematikken og gitt beskjed om at jeg ikke var komfortabel med situasjonen. Jeg personlig blir i alle fall sjalu av mindre enn dette så jeg hadde ikke likt det i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Dette er sånn jeg ville ansett som helt på grensa. Hadde nok sørget for å tatt opp problematikken og gitt beskjed om at jeg ikke var komfortabel med situasjonen. Jeg personlig blir i alle fall sjalu av mindre enn dette så jeg hadde ikke likt det i det hele tatt.

 

 

Signerer. Hos oss utviklet det seg dessverre i retning utroskap, i tillegg var den her kjerringa slik som går over lik for å få viljen sin. Så hun flørtet åpent med mannen, kysset på ham osv, men etterlot veldig få skriftlige bevis (og de få bevisene som var etterlatt slettet mannen fra telefonen og face). Det begynte også som vennskap, de skrev ofte til hverandre, så begynte hun å be ham om hjelp med huset (han er snekker) flere ganger i uka og til slutt fikk ham til sengs. Han hadde kjærlighetssorg i over ett år etter at jeg oppdaget dem og krevde at han dumpet dette kvinnemenneske hvis han ville beholde familien. Der var det også "vennen", "glad i deg", "nattakos" og lignende på telefonen til å begynne med, de lo masse og siden de var gamle venner så likte hun å ringe for å mimre om gamle tider. Får dårlig magefølelse når jeg leser ditt innlegg, HI. Krev at han slutter mens leken er god, eller begynn å flørte med dine kompiser for å få ham til å se på eget skinn hvordan det er - enkelte menn må selv føle på enkelte ting for å forstå hvor dumt/råttent gjort det faktisk er.

 

Anonymous poster hash: 5a5d1...7a1

[Anonym bruker]

^{For min del er nok det langt over det jeg ville akseptert. Jeg har en guttevenn fra videregående, men jeg ville aldri brukt mer tid på han enn mannen min. Synes og det er rart å kalle hverandre "vennen" da det for meg er et kjælenavn på noen som står en nær. Riktignok kaller en kollega (kvinnelig sådan) av meg det hele tiden, men det gjør hun med alle. Tror nok jeg ville hatt en samtale med han og jeg tenker at om han har litt respekt for deg så lar han dette være om du ikke synes det er greit.}

Anonymous poster hash: b3b45...6a7

[MrsMilla]

Oisann... jeg er tilhenger av vennskap uansett kjønn, og tåler ganske bra og nære vennskap.

 

Men dette høres litt skummelt ut, ja. Høres nesten ut som at de beveger seg mot en forelskelse, og det er ikke sikkert de er klare over det selv.

 

Men hvordan man takler dette, det er jammen meg et vanskelig spørsmål. Høres ut på ordene som at de prøver veldig godt å holde vennskapet og sannsynligvis ikke har noen intensjon om et forhold, men så var det de der følelsene da....

 

Kanskje prøve å roe ned frekvensen av møter/tid de har sammen, og investere litt i ditt og mannens forhold i form av litt romantikk eller noe for å reversere litt. Siden dere både bor nært og de jobber sammen er det jo ikke bare å flytte og bytte jobb heller på flekken, men kan jo være en ide å prøve å høre med ham om han kunne tenkt seg å vurdert å søke annen jobb, eller jobbe på en annen avdeling der de ikke treffes like mye?

 

Ønsker dere alt godt og håper dette ordner seg - for slike situasjoner er jo bare trist for alle egentlig.

[Gjest Lykkeliggift_]

Oisann... jeg er tilhenger av vennskap uansett kjønn, og tåler ganske bra og nære vennskap.

 

Men dette høres litt skummelt ut, ja. Høres nesten ut som at de beveger seg mot en forelskelse, og det er ikke sikkert de er klare over det selv.

 

Men hvordan man takler dette, det er jammen meg et vanskelig spørsmål. Høres ut på ordene som at de prøver veldig godt å holde vennskapet og sannsynligvis ikke har noen intensjon om et forhold, men så var det de der følelsene da....

 

Kanskje prøve å roe ned frekvensen av møter/tid de har sammen, og investere litt i ditt og mannens forhold i form av litt romantikk eller noe for å reversere litt. Siden dere både bor nært og de jobber sammen er det jo ikke bare å flytte og bytte jobb heller på flekken, men kan jo være en ide å prøve å høre med ham om han kunne tenkt seg å vurdert å søke annen jobb, eller jobbe på en annen avdeling der de ikke treffes like mye?

 

Ønsker dere alt godt og håper dette ordner seg - for slike situasjoner er jo bare trist for alle egentlig.

 

 

Etter mitt syn er de allerede forelsket siden de MÅ skrive/se/prate med hverandre hver dag og han lengter etter henne med blikket.

[MrsMilla]

 

Oisann... jeg er tilhenger av vennskap uansett kjønn, og tåler ganske bra og nære vennskap.

 

Men dette høres litt skummelt ut, ja. Høres nesten ut som at de beveger seg mot en forelskelse, og det er ikke sikkert de er klare over det selv.

 

Men hvordan man takler dette, det er jammen meg et vanskelig spørsmål. Høres ut på ordene som at de prøver veldig godt å holde vennskapet og sannsynligvis ikke har noen intensjon om et forhold, men så var det de der følelsene da....

 

Kanskje prøve å roe ned frekvensen av møter/tid de har sammen, og investere litt i ditt og mannens forhold i form av litt romantikk eller noe for å reversere litt. Siden dere både bor nært og de jobber sammen er det jo ikke bare å flytte og bytte jobb heller på flekken, men kan jo være en ide å prøve å høre med ham om han kunne tenkt seg å vurdert å søke annen jobb, eller jobbe på en annen avdeling der de ikke treffes like mye?

 

Ønsker dere alt godt og håper dette ordner seg - for slike situasjoner er jo bare trist for alle egentlig.

 

 

Etter mitt syn er de allerede forelsket siden de MÅ skrive/se/prate med hverandre hver dag og han lengter etter henne med blikket.

 

Au, ja det er godt mulig. Men det forutsetter også at HI har registrert dette riktig. Man må jo kanskje la det være rom for tvil på at de er helt klare over dette selv enda?

 

Føler virkelig med HI, jeg hadde nok vært temmelig knust om dette var mannen min.

 

Allikevel er jo ikke alt håp ute, det kan jo kanskje være mulig å stoppe dette før noe skjer mellom disse to?

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

Oisann... jeg er tilhenger av vennskap uansett kjønn, og tåler ganske bra og nære vennskap.

 

Men dette høres litt skummelt ut, ja. Høres nesten ut som at de beveger seg mot en forelskelse, og det er ikke sikkert de er klare over det selv.

 

Men hvordan man takler dette, det er jammen meg et vanskelig spørsmål. Høres ut på ordene som at de prøver veldig godt å holde vennskapet og sannsynligvis ikke har noen intensjon om et forhold, men så var det de der følelsene da....

 

Kanskje prøve å roe ned frekvensen av møter/tid de har sammen, og investere litt i ditt og mannens forhold i form av litt romantikk eller noe for å reversere litt. Siden dere både bor nært og de jobber sammen er det jo ikke bare å flytte og bytte jobb heller på flekken, men kan jo være en ide å prøve å høre med ham om han kunne tenkt seg å vurdert å søke annen jobb, eller jobbe på en annen avdeling der de ikke treffes like mye?

 

Ønsker dere alt godt og håper dette ordner seg - for slike situasjoner er jo bare trist for alle egentlig.

 

 

Etter mitt syn er de allerede forelsket siden de MÅ skrive/se/prate med hverandre hver dag og han lengter etter henne med blikket.

 

Au, ja det er godt mulig. Men det forutsetter også at HI har registrert dette riktig. Man må jo kanskje la det være rom for tvil på at de er helt klare over dette selv enda?

 

Føler virkelig med HI, jeg hadde nok vært temmelig knust om dette var mannen min.

 

Allikevel er jo ikke alt håp ute, det kan jo kanskje være mulig å stoppe dette før noe skjer mellom disse to?

 

 

 

Synes i hvert fall HI må sette foten ned og fortelle at mannen må velge. Det er ikke normalt å omgås en annen dame så å si hele døgnet (både på privaten og jobb) og enda bruke nesten hele fritiden sin på henne når man har familie, skrive masse meldinger, le og prate ute og så videre. Da får han heller gå til henne og stifte familie med henne slik at HI kan finne en som ønsker å ha HENNE som partner, bestevenn og inspirasjonskilde, og ikke må ty til andre for å føle seg hel.

[Kremtopp]

De høres mer ut som to turtelduer enn venner, er noe som skurrer ja og grensa er krysset for lengst etter hva du skriver her. Har dessverre ingen andre råd enn å ta dette opp med mannen din og be ham begrense kontakten.

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Da er det ikke bare meg. Tror nok at de begge helt oppriktig mener at det kun er vennskap, men syns det begynner å bli vel mye. Han skjønner ikke at dette er et problem, da han sier at hun er en slik "guttejente" som trives best med gutta. Og at hun har mange flere guttevenner på jobben også ikke bare ham. Dette vet ikke jeg så mye om, men hun er jo en veldig pådriver på å stelle i stand sosiale sammenkomster der min mann og selvfølgelig andre gutter fra jobb er invitert.

 

Kan jo hende hun bare er sånn og er lik med alle de andre guttene på jobben.

 

Men syns likevel ikke det er greit at han kaller henne vennen. Det er for meg noe man sier til sin kjæreste evt barn og ikke arb.kollegaer. Han ville vel neppe kalt en mannlig venn for det?!

 

I forhold til blikk har det blitt bedre etter at jeg kommenterte det, og han sier at det bare er fordi han er nysgjerrig å at det er "normalt" å se etter vennene sine.

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann siden jeg faktisk har lest mld jeg ikke har fått tilatelse til.

 

tenkte å spørre om hvor mye kontakt de har og om de srnder mld på privaten. Sier hsn nei lyver han. Sier han ja kan jeg jo be om å få lese dem. O han nekter er det jo grunn til å tro han ikke vil det skal komme frem.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 67290...47a

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Da er det ikke bare meg. Tror nok at de begge helt oppriktig mener at det kun er vennskap, men syns det begynner å bli vel mye. Han skjønner ikke at dette er et problem, da han sier at hun er en slik "guttejente" som trives best med gutta. Og at hun har mange flere guttevenner på jobben også ikke bare ham. Dette vet ikke jeg så mye om, men hun er jo en veldig pådriver på å stelle i stand sosiale sammenkomster der min mann og selvfølgelig andre gutter fra jobb er invitert.

 

Kan jo hende hun bare er sånn og er lik med alle de andre guttene på jobben.

 

Men syns likevel ikke det er greit at han kaller henne vennen. Det er for meg noe man sier til sin kjæreste evt barn og ikke arb.kollegaer. Han ville vel neppe kalt en mannlig venn for det?!

 

I forhold til blikk har det blitt bedre etter at jeg kommenterte det, og han sier at det bare er fordi han er nysgjerrig å at det er "normalt" å se etter vennene sine.

 

Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det ann siden jeg faktisk har lest mld jeg ikke har fått tilatelse til.

 

tenkte å spørre om hvor mye kontakt de har og om de srnder mld på privaten. Sier hsn nei lyver han. Sier han ja kan jeg jo be om å få lese dem. O han nekter er det jo grunn til å tro han ikke vil det skal komme frem.

 

hi

 

Anonymous poster hash: 67290...47a

 

Godt poeng det med "vennen". Spør han om han kaller sine mannlige venner for dette, om det bare er vennskap fra hans side.

 

Anonymous poster hash: 25094...a8c

[Elsker livet]

For meg er dette å være over grensa. Min grense er nok litt lav. Jeg mener at å henge med venner av motsatt kjønn alene ikke er greit. 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt sånne vennskap uten at det har vært noen sånne følelser i bilde utover det vennskapelige. Har mannlige venner som jeg kommer kjempegodt overens med. Føler meg kanskje litt skult på av dama, så jeg er optatt av å inkludere damene med i samtaler og festlige lag. Jeg skjønner jo at det kan oppstå sjalusi. Jeg ville følt det ubehagelig selv om min mann fikk en så nær venninne og jeg følte meg litt eksludert. Håper hun inkluderer deg også. Men det kan faktisk være mer fare på ferde om han skjuler samtalene. Han virker ganske åpen om det og ikke akkurat som om han sniker seg bort. Tenker at det er et godt tegn. Men syns du skal si hva du føler og ikke beskyld han for noe før det motsatte er bevist. Si heller at du føler deg usikker og kanskje utafor.

 

Anonymous poster hash: ef64e...c21

[Anonym bruker]

Hadde ikke likt det, jeg har kompiser fra før jeg og mannen ble sammen. Og han hilste på dem før vi ble offisielt sammen, det ble verdens mest naturlige ting.

 

Men jeg reagerte da vi hadde hatt en dårlig periode og han plutselig hadde tatt kontakt mer en gammel venninne. Hadde aldri hørt om henne før, og da hadde vi bodd sammen i 2år! Plutselig skulle han ut med henne og jeg fikk ikke spm om å være med ut. (Han skjulte deler av mld, og har aldri høret om henne)

Hadde han snakket om henne før, eller at jeg hadde hilst på henne elle noe. Men når det utav intet kommer noen slik.

Uansett, han gikk ikke ut med henne. Jeg gav klar beskjed hva jeg følte rundt det og det forsto han tydeligvis ellers hadde han gått.

Jeg tenker kansje du sitter med følelsen av at hun dama stikker av med mannen din på den vennskapelige fronten. I mine øyne er den som skal være din aller nærmeste faktisk partneren. Hun tar han litt fra deg, hadde ikke likt det. Og det hadde jeg sagt!

 

Anonymous poster hash: 29e8a...441

[Anonym bruker]

Jeg kunne like gjerne satt meg ned med henne som han, jeg hadde sagt at jeg synest det var hyggelig at dem hadde funnet en venn i hverandre. Men at jeg følte det gikk litt for langt. Jeg hadde lagt meg flat og vert ydmyk (garantert at det kommer til å kjennes på samvittigheten), at jeg ble oppriktig lei meg da jeg hører mannen min kaller ei anna dame vennen på den måten. Uansett hvor uskyldig det er, så gjør det vondt i hjerterota.

Hadde sagt videre at jeg gir beskjed nå for at dette ikke skal ende opp i et trekant drama der jeg sitter inne med følelser som jeg kjenner på ikke er greit. Og resultatet blir et ødelagt forhold på sikt.

At jeg håper dem kan respektere det hvis de ønsker at jeg skal respektere at dem er venner.

 

Slik ville jeg gjort det. Men det er meg.

 

 

Anonymous poster hash: 29e8a...441

[Tyra79]

Jeg har hele livet hatt lettere for å omgås med guttevenner enn jentevenner. Så i utgangspunktet tenkte jeg "Ja, det er fullt mulig å ha nære venner av motsatt kjønn." Etter å ha lest innlegget ditt forsto jeg at dette var noe annet.

 

To av mine tidligere mannlige kollegaer er god venner av meg. Vi hang sammen som erteris på jobb. Privat gjorde vi det slik at vi inkluderte våre partnere. Vi treffes ennå jevnlig alle seks, og har det kjempekoselig! Da jeg byttet jobb, gikk det et knapt år før han ene begynte på samme plass som meg igjen.

 

Jeg har også en singel alenefar som god venn. Også han og barnet hans, har vært hos oss på søndagsmiddag.

 

Jeg har ingen problem med å la mannen min bli kjent med, og tilbringe tid med mine kamerater. Når jeg sender sms til de, har jeg ALDRI brukt ord som "vennen" eller "savner deg". Det faller overhodet ikke naturlig!! Ingen av mine mannlige bekjente bruker disse ordene. Eneste perioden av mitt liv jeg har skrevet slik, var da jeg og mannen var nyforelsket og bodde på hver vår kant av landet... Nå da vi et gift på 13. året og samboere enda lenger, har vi ikke det behovet for å skrive slikt...

 

Beklager for min negative holdning hi, men her frykter jeg at det er følelser åå gang. Så hva råd har jeg? Har dere mulighet for å reise bort ei langhelg, bare dere to? Se om dere greier å følelsene for hverandre til å blomstre igjen? Ville startet der tror jeg!

[Superdolly]

Oisann... jeg er tilhenger av vennskap uansett kjønn, og tåler ganske bra og nære vennskap.

 

Men dette høres litt skummelt ut, ja. Høres nesten ut som at de beveger seg mot en forelskelse, og det er ikke sikkert de er klare over det selv.

 

Men hvordan man takler dette, det er jammen meg et vanskelig spørsmål. Høres ut på ordene som at de prøver veldig godt å holde vennskapet og sannsynligvis ikke har noen intensjon om et forhold, men så var det de der følelsene da....

 

Kanskje prøve å roe ned frekvensen av møter/tid de har sammen, og investere litt i ditt og mannens forhold i form av litt romantikk eller noe for å reversere litt. Siden dere både bor nært og de jobber sammen er det jo ikke bare å flytte og bytte jobb heller på flekken, men kan jo være en ide å prøve å høre med ham om han kunne tenkt seg å vurdert å søke annen jobb, eller jobbe på en annen avdeling der de ikke treffes like mye?

 

Ønsker dere alt godt og håper dette ordner seg - for slike situasjoner er jo bare trist for alle egentlig.

 

Enig i dette.

 

jeg får litt inntrykk av at HIs mann driver og sjekker hvor nær ilden han kan gå før det tar fyr, og så er han ikke helt klar over hva han driver med.

 

Jeg hadde aldri i verden godtatt at min mann hadde hatt en så god venninne og et slikt forhold som Hi beskriver. Og jeg er egentlig ikke sjalu av meg.

[Anonym bruker]

Folk har forskjellige grenser når det gjelder sånt. Men det er over min grense. Det er bare du, HI som vet om det er over din grense, men om det er det så syns jeg du skal ta det rolig opp med mannen din.

 

Anonymous poster hash: 2112e...869

[Anonym bruker]

De har tråkket over en grense , for lenge siden. Hun er singel så hun må ikke svare for seg til en partner men han har gått for langt...

 

Anonymous poster hash: 3d9de...a47

[beibilykke]

spør du meg er det der gå langt over grensa!

[Anonym bruker]

Jeg har en mannelig venn. Og vi prater sammen ofte og leenge. Treffes så ofte vi begge har tid. 

Han er fadder til mine barn også. 

Vi skriver litt meld/på FB inni mellom der vi kaller hverandre for vennen og kjekken.. Det har vi kalt hverandre i sikkert 18år. 

Mannen blir nok litt sjalu, men ikke på vennen min i seg selv, men på forholdet vårt. Vi har kjent hverandre så lenge  

 

Men som du sier er dette en nytt vennskap og da er det gjerne litt spesielt. kan du ikke bli venn med henne selv også, så har du mer "kontroll"

Anonymous poster hash: 12813...b33

[Anonym bruker]

 

Jeg har en mannelig venn. Og vi prater sammen ofte og leenge. Treffes så ofte vi begge har tid. 

Han er fadder til mine barn også. 

Vi skriver litt meld/på FB inni mellom der vi kaller hverandre for vennen og kjekken.. Det har vi kalt hverandre i sikkert 18år. 

Mannen blir nok litt sjalu, men ikke på vennen min i seg selv, men på forholdet vårt. Vi har kjent hverandre så lenge

 

Men som du sier er dette en nytt vennskap og da er det gjerne litt spesielt. kan du ikke bli venn med henne selv også, så har du mer "kontroll"

 

Anonymous poster hash: 12813...b33

 

 

Du legger ved et smilefjes når du forteller at mannen din blir sjalu?

Sjarmerende.

 

Anonymous poster hash: 25094...a8c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har en mannelig venn. Og vi prater sammen ofte og leenge. Treffes så ofte vi begge har tid. 

Han er fadder til mine barn også. 

Vi skriver litt meld/på FB inni mellom der vi kaller hverandre for vennen og kjekken.. Det har vi kalt hverandre i sikkert 18år. 

Mannen blir nok litt sjalu, men ikke på vennen min i seg selv, men på forholdet vårt. Vi har kjent hverandre så lenge

 

Men som du sier er dette en nytt vennskap og da er det gjerne litt spesielt. kan du ikke bli venn med henne selv også, så har du mer "kontroll"

 

Anonymous poster hash: 12813...b33

 

 

Du legger ved et smilefjes når du forteller at mannen din blir sjalu?

Sjarmerende.

 

Anonymous poster hash: 25094...a8c

 

Jøss!! Alt man skal henge seg opp i her inne! *stort oppgitt SMIIIILEFJES!?!?!!*

 

Smilefjeset var tilhengende "vi har kjent hverandre så lenge :D" 

Forholdet mellom meg og min venn skaper ingen friksjon eller noe overhodet mellom meg og mannen. Han er enkelt og greit nok litt sjalu/missunelig på at min venn har kjent meg lengre enn han, og at vi har tilbrakt mye av oppveksten sammen.. 

 

Anonymous poster hash: 12813...b33