Hodet mitt tenker på kropp, mat og vekt hele tiden

[Anonym bruker]

Hei, sliter med meg selv da hver dag er en kamp om vekten. Jeg var så fornøyd med meg selv før jeg ble gravid. Slank sunn og sterk, trent. Har gått mye opp og ned i mitt liv men var på mitt beste. Gikk opp 30 kg med jenta mi for 8 år siden. Nå har jeg 8 u igjen, og har lagt på meg 13 kg. Har hatt en kostholdsveileder innom 15 g til å backe meg da jeg kjenner meg selv nærmest. Har hatt perioder hvor jeg ikke har vært så flink og tider hvor jeg er fornøyd. Merker nå hvor stort fokuset er på å bekjempe å uke ty til usunn mat og sukker. Blir sliten og lei. Deppa. Gleder meg til å få igjen kroppen min og får dårlig samvittighet for å si det også. Flere der ute med de samme tankene???

 

Anonymous poster hash: 2f071...60c

[Gravid2014]

Jeg føler også et stort fokus på kropp og vekt. Har vært kraftig hele livet mitt, og synes faktisk det er litt sårende når folk sier "så stor du er blitt" og "tjukka" til meg. Legen har også uttrykt bekymring pga vektøkningen, som på nest forrige kontroll var på hele 4 kg!

Kjemper også mot sjokolade og kaker som frister sååå veldig...

 

Er gravid i uke 30 og har gått opp ca 11 kg. Er det normalt eller over normalen?? Føler meg som en tanks, men var på mitt største før jeg ble gravid - en konsekvens av ønsket om å bli gravid på forhånd kanskje...

Og er det vanlig å legge på seg masse på slutten eller? Isåfall hvor mye de siste 10 ukene?

Endret 12. mars 2014 av Gravid2014

[Tonje-sol]

Jeg har alltid synes at gravide er vakre! At man som gravid kvinne endrer form og figur har jeg bare sett på som noe en skal være stolt av, en naturlig følge av det å kunne være så heldig å bære frem et barn. Og det mener jeg fortsatt! Men jeg må samtidig innrømme at det er utfordrende å tenke slik når det gjelder mine egne kroppslige forandringer. Og det synes jeg er leit! Var også på mitt "beste" da jeg ble gravid og er redd for å ikke finne tilbake dit igjen. Jeg er ikke ekstremt opptatt av kropp og trening, men for min del handler det om å trives i sin egen kropp. Og det er viktig.. 

Kroppslige forandringer skjer gjennom svangerskapet og det tar tid å venne seg til disse. Det gjorde det i alle fall for meg. Men jeg tror det er viktig å bruke tid på å bli kjent med sin nye kropp og akseptere forandringene. Tenke på hva som faktisk forårsaker forandringene..  Det er jo fantastisk! Så får en forsøke å gjøre det en kan og må for å ha det godt med seg selv, og samtidig tenke på hva som er best for barnet. Også får en heller ta i et tak når den nye tilværelsen har roet seg..