Flere som svever på en rosa sky? :)

[Anonym bruker]

Hehe, jeg er så fornøyd med livet og ordentlig lykkelig etter at nr 3 kom. Alt er så "enkelt" for tiden.

Han er sånn en fin baby, klarer ikke se meg mett. Jeg har aldri sett noe så nydelig! Han ligger vedsidenav meg på natta og etter amming ligger han å smiler til meg imens øynene sakte men sikkert lukkes :-) Jeg er så heldig!

 

De to eldste elsker lillebror. Begge har blitt mer selvstendige og gode til å hjelpe til hjemme.

 

I bakhodet begynner tanker om barn nr 4 å komme, og mannen er helt enig. Vi har det så godt!

 

Flere som har det slik for tiden?

 

Anonymous poster hash: aad0b...545

[FirstAidKit]

NEI! Her enten sover babyen, eller hylgråter. Ikke noe midt i mellom. Det er så ille at jeg har lyst til å hoppe ut av bilen i fart. Orker ikke mer. Jeg ligger under en mørk, mørk sky som regner, tordner og lyner.

 

Sorry, vet det er dårlig gjort å spy ut eder og galle på en ellers hyggelig tråd. Men jeg er så sliten og lei om dagen. Klarte ikke la være å skrive hvordan jeg har det, unnskyld. Unner deg lykken din, da

[Anonym bruker]

Hahaha d der var skikkelig godt skrevet! Så synd at d er mørke skyer over deg for tiden:/ håper d snart slipper taket. Sender deg en trøsteklem.

 

Til hi: ja er d ikke fantastisk å føle d såbn?? D jeg tenker er om dere tror d vil bli enda mer fantastisk med en 4.mann? Tror ikke jeg hadde turt å gjort noe som kunne ødelegge familieidyllen.. som å få enda flere.

Men all ære til dere om dere orker.

Kos deg videre med alle dine

 

Anonymous poster hash: 80165...6b7

[kirvill]

Enig og forstår alle sammen! Vi har det også supert, er selvfølgelig noe uro innimellom med nr to - men sammenlikner hele tiden med førstemann som var kolikkunge og jeg med tendenser til fødselsdepresjon! Så synes vi har fortjent en lettvint en denne gangen 👼

Å hoppe av bil i fart var godt illustrert over frustrasjonsnivået, lettere å få sympati av den enn ønske om å kaste ungen ut av femte etasje - som jeg ville innimellom kolikkbygene til førstemann stakkar 😝

 

Godt at andre nyter barseltiden, og håper at andre får det lettere snart!

[Anonym bruker]

Til hi: Skulle ønske jeg hadde det sånn!!!!!!!!!

 

 

Til FirstAidKit:

Da er vi to...Babyen kaver sånn, og jeg føler meg SÅ mislykket. Alt har vært et stress siden babyen ble født, med diverse undersøkelser, denne uken skal vi sjekke hjertet...Han kaver sånn med ammingen, svelger myyye luft, bruker en time på å få i seg mat, og er sulten etter 1,5 time igjen. Sover ikke på dagtid, med mindre jeg ligger ved siden og han får ha puppen i munnen. Våkner ofte!! Mye gråting og promping... Så sliten og lei meg nå at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre...Synes så synd på gutten min, samtidig som jeg er aå sliten at jeg bare har lyst til å forsvinne.

 

Anonymous poster hash: 3beea...9b0

[Anonym bruker]

Nr 1 hadde kolikk og nr 2 bare gråt og var våken 24/7 fra han var 5mnd til han var 1,5-2år. Hadde også lyst å hive meg ut av bilen i fart da. Men det er noe med at nå når nr 3 kom som også gråt mye i starten, så vet man at det går over. Da følels alt enklere, man er mer tålmodig og mer rutinerte sammen som et par ettersom vi vet hva den andre trenger. 

 

Har alltid ønsket meg fire barn, men etter nr 2 kom så skulle jeg aldri ha flere. Nr 3 kom dermed som en overraskelse, og det er jo så fantastisk Men så er det jo det med at nr 4 kan "velte lasset". heh Det vet man jo aldri.. 

 

Har dere som sliter, sjekket med kiropraktor.? Jeg var med minste ettersom han gråt veldig mye i begynnelsen, og etter et par behandlinger var han som "ny"  

Evt tenkt om det kan være melkeallergi? 

Med nr 1 var jeg hos osteopat, det hjelp også merkbart!

 

Håper det bedrer seg snart. Og jeg kan love alle at det "går seg til" etterhvert! De kommer ikke til å henge i puppen og gråte for alltid (Selv om det slettes ikke føles slik nå).

Snart er de ungdommer og du kan hevne deg med å holde de våkne tidlig om morgenen!

Anonymous poster hash: aad0b...545

[Anonym bruker]

 

Nr 1 hadde kolikk og nr 2 bare gråt og var våken 24/7 fra han var 5mnd til han var 1,5-2år. Hadde også lyst å hive meg ut av bilen i fart da. Men det er noe med at nå når nr 3 kom som også gråt mye i starten, så vet man at det går over. Da følels alt enklere, man er mer tålmodig og mer rutinerte sammen som et par ettersom vi vet hva den andre trenger. 

 

Har alltid ønsket meg fire barn, men etter nr 2 kom så skulle jeg aldri ha flere. Nr 3 kom dermed som en overraskelse, og det er jo så fantastisk Men så er det jo det med at nr 4 kan "velte lasset". heh Det vet man jo aldri.. 

 

Har dere som sliter, sjekket med kiropraktor.? Jeg var med minste ettersom han gråt veldig mye i begynnelsen, og etter et par behandlinger var han som "ny"

Evt tenkt om det kan være melkeallergi? 

Med nr 1 var jeg hos osteopat, det hjelp også merkbart!

 

Håper det bedrer seg snart. Og jeg kan love alle at det "går seg til" etterhvert! De kommer ikke til å henge i puppen og gråte for alltid (Selv om det slettes ikke føles slik nå).

Snart er de ungdommer og du kan hevne deg med å holde de våkne tidlig om morgenen!

 

Anonymous poster hash: aad0b...545

 

Det var forresten meg, HI

 

Anonymous poster hash: aad0b...545

[FirstAidKit]

Vi skal til fysio idag. Kontaktet manuell terapeut igår, men de ville ikke ta han inn før han er 6 uker. Så prøver fysio på helsestasjonen først. Håper hun kan si noe om at han kan ha en låsning eller noe. Saken er at om natta oppfører han seg som en drøm. Sover og spiser. Ingen gråt overhodet. Så jeg får meg jo litt søvn. Men på dagen og kvelden er det hyl og skrik. Med storesøsteren var det ikke like ille, tror jeg. Husker så dårlig fra den tiden. Det kan jo kanskje være fordi man er i en slags survival mode i starten. Det er jo ekstremt med barseltid, spør du meg.

[Påfuglbarn]

De to første månedene var et mareritt, husker bare tårer og gråt. Visste ikke om jeg helst ville kaste babyen ut vinduet eller hoppe ut selv. Men så skjedde det ett eller annet og jeg skulle ønske at jeg visste hva det var, for nå er det fantastisk! Føler jeg har forstått babyen min bedre, han gråter ikke hele tiden lengre og nå er det både smil og latter å få. Og endelig kjenner jeg på den o-store morskjærligheten alle snakker om! Tok bare fire måneder, men endelig er den her. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det sånn med 1. og 2. mann, men her er det 3. som har veltet lasset. Veldig krevende baby, og jeg får ikke til noe riktig med noen av barna. Livet består av bekymringer og dårlig samvittighet for tiden. Vil absolutt ikke anbefale til noen å ha tre barn på fire år!!

 

Anonymous poster hash: 567ba...503