Flere som sliter med hormonene?

[Mamma&LilleKrølle]

Her er det skikkelig trasig til tider.... Gråter og gråter og gråter...og synes ekstremt synd på meg selv.

Synes det er skikkelig trasig å ha det slik, men jeg klarer jo ikke å kontrollere det selv..

 

Vi hadde barnefri i helga, mens kjæresten prioriterte å feste både fredag og lørdag. Da jeg igår fant ut at han plutselig hadde planlagt ny fest så løp hormonene mine løpsk...og jeg gråt og gråt. Igår synes jeg faktisk jeg hadde grunn til å bli skuffa når han skal prioritere slik da...synes han kunne funnet på noe med meg, helst hjemme, siden vi hadde barnefri. Og siden han var på fest på fredag så kunne han holdt seg hjemme syns jeg.

Uansett så knakk jeg helt sammen, fortalte mye om mine følelser og hvordan jeg har det nå...Og forventa kanskje litt at han ville avlyse planene når han faktisk så hvor langt ned i kjelleren jeg var. Men neida, han dro bare han. kjente meg skikkelig ensom, og dette blir nok ekstra forsterka med de derre hormonene mine da...

 

Idag kjenner jeg at jeg er skikkelig skuffa, for ikke snakke om sur for at han bare gjør slik. Føler at hele helga uten barn virkelig var bortkasta.

Hilsen sure, hormonelle, meg...

[Fillibobba]

Skjønner deg kjempe godt jeg! Kunne dere ikke dratt på fest sammen en av dagene i så fall da? Å dra ut to dager på rad uten deg i barnefrihelg synes jeg er dårlig prioritering! Lov å bli lei seg da:) Hvertfall med disse gravidhormonene våre haha! Klem!

[mammaløve]

Dårlig prioritering av typen! Synes godt han kunne ha viet en kveld til å pleie kjærligheten og sin gravide make! Jeg har heldigvis vært så lenge sammen med mannen at jeg synes det er prima om han er borte litt! Spesielt om jeg får huset for meg selv   Men da skal jeg ikke ha noe av fyllaånde, snorking og at jeg blir vekket midt på natten av en pratsom, gladfull mann! Da får han hute seg inn på et annet rom! Fyll når jeg forsøker å sove gjør meg sur uansett hormoner!

 

Men nå var vel hormoner som herjer som var tema. Joda, det gjør seg gjeldende! Jeg har grått en hel uke jeg nå fordi jeg tror jeg både er udugelig, uattraktiv og at ungdommen svinner hen. Ikke får jeg gjort noe heller, så da griner jeg fordi huset ser jævlig ut også. Og fordi jeg får så dårlig samvittighet for at ungene har så dårlig mor og stemor. Lovely!

 

Vi skal være glade at det er vi damene som er gravide og ikke mannfolka. De hadde hoppa fra en bro innen første uke med kvalme, hormoner og trøtthet var omme.

[Lykkebaby♡]

I går gikk jeg med klump i halsen, og holdt på og grine fordi jeg savna mine 3 "små" så fælt! De var hos faren fra nå fredag kveld 1930 til i dag 17.30 *dåne*

Hormoner på sitt beste haha

[Lykkebaby♡]

Ellers så hadde jeg blitt utrolig skuffet, og såret om min Sambo hadde behandlet meg sånn!

[Anonym bruker]

Ja, jeg har også slitt med hormonene innimellom, og det hjalp ikke når mannen var helt uengasjert i en periode. Han dro i tillegg på fest like etter han hadde vært på øvelse i en uke, og han har vært ute på fredagspils flere ganger etter det.. 

 

Heldigvis hjalp det å snakke med han.

 

Jeg håper du får snakket ut med mannen din og. Greit nok at han kan trenge pusterom, men det får være måte på.  

Anonymous poster hash: 889d9...fd9

[Mamma&LilleKrølle]

Han fikk da virkelig høre meninga mi da i hele går Jeg fortalte hvor utrolig skuffa jeg var pga at han dro ut når jeg satt hjemme og var så full av tårer som jeg var.. Han mente at jeg skulle sagt at han måtte holde seg hjemme. Må tydeligvis ha d inn med t-skje!! Jeg mente at alt det jeg sa og gjorde på lørdag tilsa at han skulle holde seg hjemme, men det skjønte han ikke nei.. tufsen!

 

Greit nok jeg sliter mye med tårer nå, men jeg syntes jeg hadde god grunn til å bli skuffa over han i helga. Og tror han skjønner meget godt etter denne helga om hva jeg synes om saken Fikk hverfall sagt mye igår!!