For ett MAAAAS.........jeg har ikke lyst å jobbe fulltid!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Herregud, hvorfor MÅÅÅÅÅÅÅÅÅ alle damer på død og liv jobbe fult?

 

Jeg trives utmerket med min 60% stilling.

 

Jeg LIKER å være hjemme, lage mat, cupcakes, og jeg liker å ha middagen ferdig når mann og barn kommer inn døra.

 

Så hva??

 

Herregud, det er såååååånt mas om at alle damer måååå jobbe fult, vi måååå ha flere damer i ledende stillinge............

 

Vel, jeg viiiiiiiil ikke!!

Anonymous poster hash: 3a6e8...827

[Anonym bruker]

Så lukk øra og jobb det du ønsker da vel så lenge du ikke får masse stønader fordi du ikke gidder å jobbe mer

Anonymous poster hash: d2aab...ae3

[Anonym bruker]

 

Så lukk øra og jobb det du ønsker da vel så lenge du ikke får masse stønader fordi du ikke gidder å jobbe mer

 

Anonymous poster hash: d2aab...ae3

 

Nei nei, ingen stønader. Jeg greier meg med 60%, mannen min tjener nok.

 

Anonymous poster hash: 3a6e8...827

[Anonym bruker]

Jeg jobber 50 prosent. Ikke fordi jeg vil lage cupcakes og stelle hjemme. Men fordi jeg er evig student elsker å studere og blir stresset av tanken på å skulle jobbe fulltid igjen.

 

Anonymous poster hash: 8b60c...c70

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke i det hele tatt nå jeg. Hjemmeværende pga småbarn

 

Anonymous poster hash: 5d312...b52

[Anonym bruker]

AMEN!

Ja, er dritt lei diverse undersøkelser om f.eks `ufrivillig deltid` osv. Hvem har sagt at det er ufrivillig? Av alle kollegaer jeg har hatt, er det kun et par stk som har et ønske om heltidstilling. De fleste damer med unger VIL IKKE jobbe fullt. De fleste orker ikke. Iallefall ikke i et yrke innen helse og omsorg. Hadde jeg skulle jobbet fullt der jeg jobber hadde jeg møtt veggen etter ganske kort tid. Jeg kunne sikkert ha jobbet i en butikk eller kontor fulltid, men ikke i helse og omsorgsyrke, altfor tungt. 

Anonymous poster hash: bde5c...a92

[Anonym bruker]

Så la vær, bare ikke klag på manglende støtte, dårlig økonomi eller liknende. Og ikke fremstille deg seg som bedre mor enn oss som jobber fult. Jeg har ikke noe mot at noen jobber lite, bare at de klager (og serverer overpynta cupcakes som ikke smaker godt )

 

Anonymous poster hash: 20774...b84

[Anonym bruker]

AMEN!Ja, er dritt lei diverse undersøkelser om f.eks `ufrivillig deltid` osv. Hvem har sagt at det er ufrivillig? Av alle kollegaer jeg har hatt, er det kun et par stk som har et ønske om heltidstilling. De fleste damer med unger VIL IKKE jobbe fullt. De fleste orker ikke. Iallefall ikke i et yrke innen helse og omsorg. Hadde jeg skulle jobbet fullt der jeg jobber hadde jeg møtt veggen etter ganske kort tid. Jeg kunne sikkert ha jobbet i en butikk eller kontor fulltid, men ikke i helse og omsorgsyrke, altfor tungt.  Anonymous poster hash: bde5c...a92

det er jo nettopp fordi en del helst vil jobbe deltid de snakker om ufrivillig deltid, for ikke å ta med dem som ikke vil jobbe så mye.

 

Anonymous poster hash: 20774...b84

[Anonym bruker]

Jeg jobber 50 prosent. Ikke fordi jeg vil lage cupcakes og stelle hjemme. Men fordi jeg er evig student elsker å studere og blir stresset av tanken på å skulle jobbe fulltid igjen. Anonymous poster hash: 8b60c...c70

Det er en livsstil jeg synes du bør tåle å få tyn for. Staten burde ikke godta å bruke store ressurser på utdanninger som ikke blir brukt.

 

Anonymous poster hash: 20774...b84

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg katta om hvor mye folk jobber jeg, så lenge de ikke snylter stønader og ikke klager den dagen de blir minstepensjonister.

 

Anonymous poster hash: 0d1ab...13d

[Anonym bruker]

Ikke kom og klag den dagen mannen din forlater dge og du sitter med ingenting. Eller når du blir minstepensjonist. Du velger det jo selv.

Anonymous poster hash: d4365...72e

[Gjest Pusikatt]

Skjønner deg godt HI. Ville gjort det samme om jeg hadde mulighet.

[Brennheite Badeand]

Hvem er det som maser om det?

Kunne aldri falt meg inn å legge meg borti andres valg, hvis de ønsker å være hjemme eller jobbe redusert og har mulighet til å klare det på mannens inntekt så må de gjerne gjøre det for meg. Jeg hadde gått på veggen selv, men det er meg.

Det eneste man må være klar over er redusert pensjon, så man risikerer å sitte med skjegget i postkassa hvis man blir alene...

[Anonym bruker]

Så enig...... Jobber 75% natt og har en del fri. Herlig. Orker nesten ikke tanken på å jobbe 100% på dagtid...

Anonymous poster hash: abd24...60c

[Honningmelon]

Jeg jobber også deltid og det passer meg ypperlig akkurat nå. Jeg får ingen stønader av noe slag og klager ikke. Tilpasser livsstilen etter hva vi tjener.det kan godt være at jeg må jobbe mer om vi får mer lån etter hvert, men så lenge vi har mulighet så kommer jeg til å jobbe deltid.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har byttet på å jobbe deltid siden vi fikk barn,helt herlig

Fikk barn første gang for åtte år siden, men nå til høsten kommer vi begge to til å jobbe fulltid (første gang!) jeg er spent på hvordan det blir! Jeg tror de aller fleste får det til hvis man vil.

 

Anonymous poster hash: 266c1...82b

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber 50 prosent. Ikke fordi jeg vil lage cupcakes og stelle hjemme. Men fordi jeg er evig student elsker å studere og blir stresset av tanken på å skulle jobbe fulltid igjen. Anonymous poster hash: 8b60c...c70

Det er en livsstil jeg synes du bør tåle å få tyn for. Staten burde ikke godta å bruke store ressurser på utdanninger som ikke blir brukt.

 

Anonymous poster hash: 20774...b84

jeg er sykepleier og har tatt videreutdanning i pediatri og holder nå på med videreutdanning i kreft. Jobber på en barneavdeling med onkologiske barn. Så vil ikke si utdanningene mine bortkastet

 

Anonymous poster hash: 8b60c...c70

[Siamese Hellhound]

Jeg er sikker på at mange, både kvinner og menn, kunne tenkt seg å jobbe f.eks 60%.

 

Men for å ta oss selv som eksempel, så må vi faktisk jobbe fullt for å få det til å gå rundt økonomisk. Vi har begge jobb i lavtlønnsyrker, det er ikke sånn at vi ikke GIDDER å være hjemme med barna våre.

 

HI, du er heldig som har en mann som sponser deg, men det er noe som heter å se litt lenger enn sin egen nese. Ikke alle har den valgfriheten.

[Anonym bruker]

Jeg har det omvendt - mas om at jeg ikke må jobbe så mye, heller velge en mindre krevende jobb siden jeg har småbarn etc..

 

Hva med å heller bare respektere hverandre?!

 

Anonymous poster hash: b616d...6d4

[Anonym bruker]

Jeg jobber også deltid, orker rett og slett ikke fulltid, både pga yrket og pga små unger. Ingen stønader, og jeg har egen spareordning med tanke på fremtidig pensjonstid. Håper det blir en frivillig ordning, statlig støttet, som gjør det mulig for folk å jobbe noe redusert, uten å miste poeng, mens ungene er små. Og dessuten er det ikke kjønnsavhengig om folk blir ledere eller ei i disse dager, det har med personlighet og interesse å gjøre. 

Anonymous poster hash: 46e29...3d6

[Anonym bruker]

 

AMEN!Ja, er dritt lei diverse undersøkelser om f.eks `ufrivillig deltid` osv. Hvem har sagt at det er ufrivillig? Av alle kollegaer jeg har hatt, er det kun et par stk som har et ønske om heltidstilling. De fleste damer med unger VIL IKKE jobbe fullt. De fleste orker ikke. Iallefall ikke i et yrke innen helse og omsorg. Hadde jeg skulle jobbet fullt der jeg jobber hadde jeg møtt veggen etter ganske kort tid. Jeg kunne sikkert ha jobbet i en butikk eller kontor fulltid, men ikke i helse og omsorgsyrke, altfor tungt. Anonymous poster hash: bde5c...a92

det er jo nettopp fordi en del helst vil jobbe deltid de snakker om ufrivillig deltid, for ikke å ta med dem som ikke vil jobbe så mye.

 

Anonymous poster hash: 20774...b84

 

Ved et sykehus for noen år siden var det nesten umulig å få mer enn 80% jobb som sykepleier. Ønsket man å jobbe mer kunne man ta ekstravakter, men de var ofte i helger osv.

 

Anonymous poster hash: b7ad7...c4d

[Anonym bruker]

 

 

AMEN!Ja, er dritt lei diverse undersøkelser om f.eks `ufrivillig deltid` osv. Hvem har sagt at det er ufrivillig? Av alle kollegaer jeg har hatt, er det kun et par stk som har et ønske om heltidstilling. De fleste damer med unger VIL IKKE jobbe fullt. De fleste orker ikke. Iallefall ikke i et yrke innen helse og omsorg. Hadde jeg skulle jobbet fullt der jeg jobber hadde jeg møtt veggen etter ganske kort tid. Jeg kunne sikkert ha jobbet i en butikk eller kontor fulltid, men ikke i helse og omsorgsyrke, altfor tungt. Anonymous poster hash: bde5c...a92

det er jo nettopp fordi en del helst vil jobbe deltid de snakker om ufrivillig deltid, for ikke å ta med dem som ikke vil jobbe så mye.

 

Anonymous poster hash: 20774...b84

 

Ved et sykehus for noen år siden var det nesten umulig å få mer enn 80% jobb som sykepleier. Ønsket man å jobbe mer kunne man ta ekstravakter, men de var ofte i helger osv.

 

Anonymous poster hash: b7ad7...c4d

 

Sånn har det aldri vært der jeg jobber. Det må isåfall ha vært mer enn 10-12 år siden. 

 

Anonymous poster hash: bde5c...a92

[Siamese Hellhound]

Jeg jobber også deltid, orker rett og slett ikke fulltid, både pga yrket og pga små unger. Ingen stønader, og jeg har egen spareordning med tanke på fremtidig pensjonstid. Håper det blir en frivillig ordning, statlig støttet, som gjør det mulig for folk å jobbe noe redusert, uten å miste poeng, mens ungene er små. Og dessuten er det ikke kjønnsavhengig om folk blir ledere eller ei i disse dager, det har med personlighet og interesse å gjøre.  Anonymous poster hash: 46e29...3d6

Dette stemmer ikke. Det er ganske allmenn kjent at menn (sjefer) ansetter andre menn i sjefsjobber. Så selv om det i teorien er valgfritt, er det ikke slik i virkelighetens arbeidsliv.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor alle snakker om pensjonspoeng og minstepensjonister jeg da.

 

Det er faktisk sånn i Norge at det å ha omsorg for barn under 6 år gir pensjonspoeng tilsvarende en jobb med inntekt på 4,5G. Man taper altså ikke en liten smule pensjonspoeng engang om man tjener under 4,5 G og velger være helt eller delvis hjemme en periode med små barn.

 

Det er også sånn i Norge at alle som velger å jobbe deltid har lavtlønnsyrker, det er ingen i lederstillinger som har mulighet til å jobbe deltid...

 

Jeg personlig har en lønn på ca 350.000,- når jeg jobber full tid, men har i en periode valgt å jobbe 60% for å være litt mer hjemme med barna, og taper ingen pensjonspoeng for det.

Jeg taper riktignok littegrann fordi arbeidsgiveren også sparer opp litt pensjonspenger, men det jeg taper på å gå fra 100% til 60% jobb der er så lite at det ikke kan kalles lommerusk engang.

 

Ikke står jeg på bar bakke om mannen skulle gå fra meg heller, vi er jo gift og eier bolig, bil og båt sammen. Jeg vil gå ut at en skilsmisse med akkurat like høye verdier som han.

 

http://tidforbarn.no/index.php?option=com_content&view=article&id=70

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Minimalt-pensjonstap-for-hjemmevarende-7142555.html#.UxsVQPl5OSo

Anonymous poster hash: cafd7...fea

[Anonym bruker]

Hvem er det som maser om det?

Kunne aldri falt meg inn å legge meg borti andres valg, hvis de ønsker å være hjemme eller jobbe redusert og har mulighet til å klare det på mannens inntekt så må de gjerne gjøre det for meg. Jeg hadde gått på veggen selv, men det er meg.

Det eneste man må være klar over er redusert pensjon, så man risikerer å sitte med skjegget i postkassa hvis man blir alene...

Pensjonen regnes ut ifra inntekt, ikke stillingsprosent.

Jobber selv 80 % og tjener mer enn mannen min som jobber 100 %.

Ei som jobber 60 % kan tjene bedre enn fulltidsarbeidere.

 

Anonymous poster hash: 38784...2ce