Får kanskjemelde meg inn her...

[*flux*]

Jeg har ikke fått diagnose men jeg er i min 4 abort nå. Denne gang BO. En MA og to SA før. I mellom dette har jeg en gutt på to. Merker deppen nå men nå må jeg bare bite tennene sammen og prøve igjen. Håper TR kommer snart. Cytotec så håper alt kommer ut. Forrige var i november. Om ikke annet har jeg blitt fort gravid etter abortene.

[*flux*]

Vet ikke hva jeg vil med innlegget med håper å finne andre flotte damer her. Er vanskelig å være på de andre forum når man har vært igjennom så mye

[Håpet ble virkelighet!]

Ønsker egentlig ikke å ønske noen velkommen til dette forumet da det betyr at man har det tøft, men når man først er i den tøffe situasjonen kan det være godt med støtte fra andre fine jenter her inne! Jeg er i mål med min drøm som tobarnsmamma men det måtte 6 graviditeter til som dominerte mitt liv i 2008-2012.

 

Trenger ikke alltid ha så mye å spørre om her inne, godt å ventilerer og få ut litt følelser, da Habituell abort kan føles ganske ensomt ute i hverdagen! Håper du har det greit tross en vanskelig tid, ta vare på deg selv og lykke til videre! Klem

[*flux*]

Takk. Det tyngste er nok at jeg og mannen reagerer helt forskjellig. Jeg sitter i pysjen og ser ut i lufta mens han lever livet som om ingenting har skjedd. Han stopper ikke opp men dro på jobb etter at vi hadde vært på sykehuset og når jeg ville at han skulle være med meg første kvelden så måtte han snekre litt. Han er ikke ufølsom men håndterer det litt forskjellig.

[lioness*]

Velkommen hit, her kan du finne masse god støtte og varmende ord når du trenger det som mest. Veldig leit å lese at spiren din ikke utviklet seg. 

 

Du har i alle fall krav på utredning for habituell abort, dersom du har mistet tre ganger på rad uten å føde et barn innimellom - om du ikke har fått det allerede. (Synes vel også at du bør kunne få utredning selv om det skulle være slik at du har mistet et par ganger før og et par ganger etter toåringen din!) Vet ikke hvor du holder til i landet, men jeg har tidligere fått tett oppfølging på Ullevål og synes det har vært fint å kunne komme til hyppige ul. (en gang i uka i uke 7-12). 

 

Det du beskriver om mannens reaksjoner kjenner jeg meg veldig igjen i. Min mann har vært på fest (!) mens jeg har vært hjemme og blødd tre-fire dager etter cytoteckur. Og i det hele tatt... det er tøft, og det er faktisk ikke så mange rundt en som forstår hvordan det er å ha tomt hjerte og tom livmor, med hormonene i alle retninger etter enda en grusom abort.

 

Har som deg også fått et barn innomellom abortene. Nå har vi etter seks MA/SA tatt skrittet og blitt gravide med eggdonasjon, og vi venter tvillinger i juni. At vi er på vei til å bli trebarnsforeldre virker helt absurd, og jeg tror det faktisk ikke før det er lys levende og friske ute av magen. Men henger her litt likevel, føler jeg hører hjemme her selv om jeg ikke skal ha flere graviditeter etter denne...

 

Forstår at det er vanskelig å være på andre forum. Jeg var heller aldri på 1. tri-forumet de gangene jeg var gravid til uke 8-9-10, føltes for risky. Men her møter du i et minste forståelse for hva du går igjennom - selv om det er trist at forumet må finnes i det hele tatt :/

 

Stor klem til deg. 

Endret 6. mars 2014 av lioness*

[helixxx]

Vil og sende ein klem til deg. Det er ikkje kjekt at du er her men eg veit sjølv kor viktig det er å ventilere litt med folk som har opplevd å miste gang på gang. Og å høyre solskinnshistorier her og sjølv var,eg habituell abort pasient i 4 laaaange år men er no i mål

 

Og vil berre seie at reaksjonen til mannen din er noko eg og kjenner meg att i....trur dei ikkje heilt forstår kor fælt det faktisk er....og at man treng at dei "er der"....

 

Dei fleste av oss opplever til å lykkast! Eg ynskjer deg masse,lykke til!

[Solskinnsbolle]

Velkommen skal du være, selv om det er trist at du er her! Det som er positivt er jo at du har fått en sønn og vet at du kan bære fram et barn. Jeg hadde 2 SA og 1 MA før jeg endelig fikk en sønn i 2012. Gruer meg allerede til å prøve på nr. 2, men nå vet jeg i alle fall at det kan gå! Og det er en lettelse for meg. Håper den lettelsen varer dersom jeg må igjennom det samme en gang til en gang i framtida... Og kjempefint at du blir fort gravid! Krysser fingrene for at det ikke er lenge til du er gravid igjen Lykke til!

[*flux*]

Takk for fine ord. Etter en helg er det hele litt på avstand samtidig som om tommheten fortsatt er der. Jeg håper bare det blir "normalt" igjen. Er ikke lett å late som ingenting. Forteller dere om abortene til andre enn nærmeste familie?

[Solskinnsbolle]

Jeg fortalte det til nærme venner og familie. Nå som jeg har fått et barn og ikke sitter midt oppi det hele, forteller jeg det til alle når det er relevant og passer seg. Men da det hele pågikk, kunne jeg ikke snakke om det uten å begynne å gråte, så da lot jeg være. Det var for vanskelig. Og folk forsto ikke. De forstår fremdeles ikke, men slik det er nå vil jeg at de jeg snakker med skal vite at de kan komme til meg dersom de opplever noe lignende. Jeg kommer i alle fall til å forstå!

Dersom vi opplever det samme når vi skal prøve på nr. 2, kommer jeg nok ikke til å ville snakke med folk om det igjen. Det er rett og slett for vanskelig. Folk vet ikke hva de skal si, og kommer med utsagn de tror virker trøstende, men som ikke hjelper i det hele tatt. Så jeg kommer nok til å vente og gjøre det på samme måte som første gang.

[helixxx]

Fortalte on dei første abortane til folk. Etterlkvart fortalte eg ikkje at eg var gravid til.noken og trengte derfor heller ikkje fortelle når eg mista. No etterpå så kan eg godt fortelle til kven som helst at vi mista 5 gangar.....men som sagt ovanfor her så er det ingen som forstår kor vondt det faktisk var.