hulk!

[Anonym bruker]

Håper noen vil lese og komme med noen trøstende ord. Vet ikke hvem jeg skal snakke med eller hvor jeg bør poste dette. Kanskje noen kjenner seg igjen her? Jeg er i den situasjonen at jeg er gravid i uke 10 med tvtvillinger etter mitt tredje og siste offentlige prøverørsforsøk.Etter å ha vært prøver siden 2010 burde jeg være overlykkelig. Og er det egentlig, men var i et møte med sjefen idag som sendte meg ned i kjelleren. Jeg har blitt 100 % sykmeldt i tre uker framover, og idag var jeg innkalt til dialogmøte med sjef og en representant fra kommunen. Jobber som lærer. Hadde mitt første forsøk i fjor på denne tida, mistet i MA i uke 10. Nytt forsøk i oktober som ikke lyktes. Under alle forsøkene har jeg blitt veldig dårlig av hormoner og vært mye sengeliggende med migrene. Dvs sykmeldt i varierende grad.

På dette møtet fikk jeg høre at jeg var en belastning for teamet mitt og at jeg kanskje burde se meg om etter en jobb som jeg ikke ble så sliten av. Prøvde å si at det er pga prøverørsforsøkene, og at jeg ikke føler meg sliten utenom disse. Jeg ble veldig lei meg av samtalen. Skjønner at det er uforutsigbart for arbeidsgiver, men akkurat helsa er det ikke lett å gjøre noe med. Uka før vinterferien skulle jeg jobbe 50 %, jobbet en dag, så ble jeg liggende resten av uka. Måtte si fra hver morgen kl 7 at jeg ikke kunne komme den dagen heller. Sitter med gråten i halsen og føler meg uønsket. hormonell og sliten om dagen også. Vet ikke hva jeg vil, kanskje høre fra noen andre som forstår hvordan det er å gå gjennom hormonbehandling.

 

Anonymous poster hash: b0461...273

[HBL]

Hei jeg jobber med sykefravær i NAV og følger opp sykmeldte. Det er utrolig dårlig oppfølging av jobben din og har du fast jobb må du for all del ikke si opp! Var det dialogmøte 1 dere hadde? Jobber du i kommunen har de IA-avtale og de skal tilrettelegge for deg. Ikke la deg presse i situasjonen du er i nå. Ta evnt med

tilisvalgt i neste møte om du er organisert!

Tenk på helsa og ikke la dette gå inn på deg:) Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det betyr mye. Det var dialogmøte 1 ja. Ble helt satt ut. Det blir sikkert bedre når jeg får sovet på det. Jeg har absolutt ikke tenkt å si opp. Trives godt i jobben min, vært der i fem år og har fast jobb. Føler meg lite satt pris på. Skjønner at jeg kan "være til bry" med mye fravær, men det er vel derfor man har IA bedrifter. Det er ingenting jeg heller vil enn å jobbe og være frisk. Men akkurat nå er hovedfokus å ta vare på de små i magen.

 

 

Anonymous poster hash: b0461...273

[Anonym bruker]

Enig med HBL! Dette er meget dårlig av arbeidsgiver! Straks denne fikk vite hva du er i gjennom - noe arb.giver ikke har krav på å få høre, så burde du ha fått støtte istedet! Og en klapp på skuldra med lykke til!

 

Det arbeidsgiver har erfart - og nå forstår, er at det vil bli en usikkerhet framover med oppmøte på jobb. Slik er det og arbeidsgiver må bare innrette seg etter det. Det har ingen ting med om du er egnet i jobben eller annet. Dette er en fase du er igjennom, og det går opp og ned med alle her i verden. Når det ikke er bra så  innebærer det at arbeidsgiver må forsøke tilretteleggelse av arbeidet - om mulig. Du skal på ingen måte føle dette som belastende for andre i teamet, eller jobben!Tenk på deg selv med fulle rette!

 

Nå når du først har orientert arbeidsgiver om situasjonen, så er det lettere å ha en åpen dialog om dette. Det er bra for begge parter... Da er det lettere med forståelse på den ene siden og forutsigbarhet på den andre siden..

 

Til slutt: For all del ikke si opp jobben og ta det helt med rooo! ;-) Hvis du framover likevel skulle føle eller motta ubehageligheter - spesielt nå når du først har vært så åpen om dette, så er det å få noen andre til å bistå deg og fronte dette. F.eks. tillitsvalgte, fagforening, NAV, advokat... Du trenger ikke å bekymre deg for jobben.

 

Lykke til videre med svangerskapet! Og nyt tiden som endelig gravid!

Anonymous poster hash: 26758...2ac

[Anonym bruker]

Takk for støttende svar. Som legen sier er dette forbigående. Jeg har da ikke tenkt å være sykmeldt framover. Selv om det sikkert blir hektisk med tvillinger etterhvert.

 

Anonymous poster hash: b0461...273