Far betaler så mye bidrag..

[Anonym bruker]

Ja, det er virkelig grusomt at far må være med å forsørge de barna han selv har vært med på å sette på denne jorda!

 

Vet dere, jeg begynner å bli så lei av å høre om stemødre som klager over at deres nye mann må betale bidrag for sine barn! Dette visste dere da dere gikk inn i et forhold med ham, gjorde dere ikke?

Dessuten, at det går ut over deres egne felles barn? Ja, da må dere bare jobbe mer, dere også da? Dere har jo et ansvar for å bidra økonomisk til familien selv? Og dere vet at bidraget ikke bare skal dekke klær og utstyr, men også farens del av strøm, huslån, vann, mat osv når far selv ikke er der og bidrar i hverdagen..

 

Her betaler eksen 3300kr for 3 barn, han har vanlig samvær og betaler ingenting av barnas fritidsaktiviteter, det er jeg som kjøper sykler, ski, skøyter, vinterstøvler, joggesko og treningstøy etc etc..

Han betaler kun for mat og litt klær han har hos seg (dette valgte han selv da han ikke ville at jeg skal bestemme hva ungene skal ha på seg hos ham).

 

Det virker som mange mener at deres eget barn må ta til takke med mindre pga mannens særkullsbarn, men hvor er deres eget ansvar til å forsørge deres egne barn? Jeg får inntrykk at mange tror at vi alenemødre sitter på ræva eller jobber redusert bare for å loppe barnas far for penger. Men det er faktisk mange!! som enten jobber fullt eller så mye de makter! Selv jobber jeg "bare" 50%, men når barnas far valgte å flytte en time unna, samt har en jobb der han jobber myyye, så er han ikke behjelpelig med barna i hverdagen. Mine foreldre er 70 år og våre barn er 3, 5 og 7 år, de hjelper der de kan, men dette burde jo ikke være deres ansvar. Derfor har jeg måttet ta en jobb hvor jeg kun jobber dagtid, dessverre kunne de da bare tilby meg 50% stilling. Så vet dere, når det at far har flyttet har komplisert min arbeidssituasjon slik at jeg må tape lønn (og også pensjon) så har jeg faktisk ikke dårlig samvittighet for at han må "sponse lønna mi" med 3000kr i måneden. Hadde han kunnet hatt ungene mer, da kunne jeg også jobbet mer! Så nei, her mottar jeg bidraget uten dårlig samvittiget. Med bidrag og alt har jeg 22000kr utbetalt, han og ny samboer har godt over 40 000. Så de klarer nok å "avse" disse 3300..

Ifølge navs beregninger skulle han betale 6700kr, men han var ikke bidragsdyktig for mer enn 3300kr. Så at bidraget et så urettferdig for far?? Njæææ... Er ikke akkurat ham som gikk i minus der, gitt...

 

Anonymous poster hash: 597e3...5ac

Ja, det er virkelig grusomt at far må være med å forsørge de barna han selv har vært med på å sette på denne jorda!

Vet dere, jeg begynner å bli så lei av å høre om stemødre som klager over at deres nye mann må betale bidrag for sine barn! Dette visste dere da dere gikk inn i et forhold med ham, gjorde dere ikke?

Dessuten, at det går ut over deres egne felles barn? Ja, da må dere bare jobbe mer, dere også da? Dere har jo et ansvar for å bidra økonomisk til familien selv? Og dere vet at bidraget ikke bare skal dekke klær og utstyr, men også farens del av strøm, huslån, vann, mat osv når far selv ikke er der og bidrar i hverdagen..

Her betaler eksen 3300kr for 3 barn, han har vanlig samvær og betaler ingenting av barnas fritidsaktiviteter, det er jeg som kjøper sykler, ski, skøyter, vinterstøvler, joggesko og treningstøy etc etc..

Han betaler kun for mat og litt klær han har hos seg (dette valgte han selv da han ikke ville at jeg skal bestemme hva ungene skal ha på seg hos ham).

Det virker som mange mener at deres eget barn må ta til takke med mindre pga mannens særkullsbarn, men hvor er deres eget ansvar til å forsørge deres egne barn? Jeg får inntrykk at mange tror at vi alenemødre sitter på ræva eller jobber redusert bare for å loppe barnas far for penger. Men det er faktisk mange!! som enten jobber fullt eller så mye de makter! Selv jobber jeg "bare" 50%, men når barnas far valgte å flytte en time unna, samt har en jobb der han jobber myyye, så er han ikke behjelpelig med barna i hverdagen. Mine foreldre er 70 år og våre barn er 3, 5 og 7 år, de hjelper der de kan, men dette burde jo ikke være deres ansvar. Derfor har jeg måttet ta en jobb hvor jeg kun jobber dagtid, dessverre kunne de da bare tilby meg 50% stilling. Så vet dere, når det at far har flyttet har komplisert min arbeidssituasjon slik at jeg må tape lønn (og også pensjon) så har jeg faktisk ikke dårlig samvittighet for at han må "sponse lønna mi" med 3000kr i måneden. Hadde han kunnet hatt ungene mer, da kunne jeg også jobbet mer! Så nei, her mottar jeg bidraget uten dårlig samvittiget. Med bidrag og alt har jeg 22000kr utbetalt, han og ny samboer har godt over 40 000. Så de klarer nok å "avse" disse 3300..

Ifølge navs beregninger skulle han betale 6700kr, men han var ikke bidragsdyktig for mer enn 3300kr. Så at bidraget et så urettferdig for far?? Njæææ... Er ikke akkurat ham som gikk i minus der, gitt...Anonymous poster hash: 597e3...5ac

Vær så snill og ikke skjære alle stemødre i en kam her, samme gjelder det med dere og. Det er alltids noe mødre som gjør et helvetes for stemødre, så det går nok begge veier.

 

Når det gjelder punktet at stemødre klager på at barnebidrag spiser opp felles økonomi, ja, i vårt tilfellet gjorde det siden hun nektet å endre i avtalen i etter tid da vi hadde guttungen mye mer enn da avtalen ble underskrevet. Min kjære skulle utgangspunktet ha guttungen 8 netter pr måned, men vi hadde han annen uke pluss 3 uker i sommerferie. Og enda betalte han 2500kr til henne pr måned. Hun fikk så i tillegg OS, barnetilsyn tillegg, 2*barnetrygd, betalt kl.2 i skatt, og jobbet 60% selv om hun kunne godt jobbet 100% da pga vi hadde han så ofte. Og utstyr og klær som han trengte da ha han bodde hos oss, måtte vi cashet det ut selv, for hun nektet å kjøpe det til han, mente at vi hadde mer råd for at vi var no to som jobber. Hallo!?

 

Så kommer punktet at det går utover vår felles barn, og at vi selv må få ordne det opp, ja, jeg måtte jobbe ekstra og gjør det fortsatt for at det skal gå rundt her. Syns det er utrolig blodig urettferdig at vi begge må trå til for at hun skal suge mest mulig penger ut av min kjære. Men siden jeg er blitt utrolig glad i guttungen og syns det er helt fantastisk at han trives så godt her hos oss, og faren ønsker å følte han tett opp, har jeg bitt i tennene mine og gjør mitt beste for at far og sønnen skal få være mye sammen. Pga at vi nå få endene til å møtes, må en av oss alltid jobbe ekstra. De ukene vi ikke har guttungen, jobber min kjære, uka etter jeg, og selvsagt går dette utover våres barn for dem ser mindre til oss daglig, og de ekstra kronene havner jo ikke i felles pott til fordel får våre barn, men eksen hans eller til guttungen. Heldigvis har jeg søsken som vi arver mye klær og utstyr fra til våre barn, dermed slipper vi en del kostnadspost der.

 

For noen år siden fant hun en ny mann. Året etter ble hun gravid og fødet 1 unge, og dem valgte å ta 80% uttak av foreldrepermisjon, og jammen meg var hun så frekk og søkte bidragendring for at hun gikk ytterligere 20% ned i lønn. Jeg har prøvd i alle årene å være hyggelig mot henne pga guttungen, men da vi fikk brevet fra Nav om denne endringen, da var jeg drit forbanna. Vet du hva jeg gjorde? Jeg ba min kjære gå ned til 50% stilling, for at jeg var drit lei for at vi må 'brødfø' henne. Og det var den beste løsning jeg kom på ever. For det første betaler min kjære mindre i bidrag, ca 1300kr pr måned. Nå som han jobber mindre, får han tid til å unnagjort en del husarbeid mens ungene er på barnehagen, skole og jeg på jobb. Noe som fører til at vi alle får mer kvalitetstid med hverandre, mer egen tid og bedre humør Jeg må fortsatt jobbe en del overtid, men nå som han er mye hjemme og bidrar der, føler jeg at jeg har mer av energi. De eldste barna kommer rett hjem etter skolen, og pappa stiller opp og hjelper dem med leksene før lillesøster og jeg kommer hjem.

Noe positiv kom ut av dette og

 

Anonymous poster hash: 6adfd...508

[Anonym bruker]

#51 her.

Sort for alle skriveleifene, gikk litt fort i svingene på mobilen Og jeg er _ikke_ HI

 

Anonymous poster hash: 6adfd...508

[Anonym bruker]

 

Min X betaler 7000 kr for sine 2 barn og har dem 40%. Han tjener også 1 mill i året og sliter ikke økonomisk i det hele tatt. Hadde vi godt via NAV skulle han kanskje betalt 1000-1500 kr mindre tror jeg, så NAV sine utregninger er ikke urettferdige, det er minstesats.

 

Regner med far ikke har mye samvær med barna sine da? Hvor mye betaler han? Og hvor tjener han?

 

 

 

Anonymous poster hash: ef0e2...71e

 

 

Synes 7000,- i mnd er mye når han har dem 40%, for da bruker vel han ca like mye penger på dem som det du gjør Vi har 50/50 og ikke noe barnebidrag. 

 

Anonymous poster hash: 800f6...ac4

[Anonym bruker]

Her betaler far 4900 kr for to barn og har ingenting samvær. Han tjener litt over 600000. Jeg har middels inntekt, og det går akkurat rundt. For å få bedre økonomi ser jeg meg nødt til å flytte til en annen kommune, siden jeg både ønsker at barna skal vokse opp i en egnet bolig og ha muligheten til å delta på litt dyrere fritidsaktiviteter. Bare et svømmekurs koster jo en liten formue.

 

Anonymous poster hash: cbc7f...662

[Anonym bruker]

 

Sifo beregner vell at et barn på for eksempel 12 år ekstra i husholdningen koster ca 4.000,- ekstra pr mnd + ekstra utgifter til større bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold), helsetjenester, kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, feiring av begivenheter, gaver,  "uteliv". At barnet da i praksiss fort koster 7.000,- pr mnd høres ikke usansynlig ut. SiFo sine tall er ikke høye. Anonymous poster hash: 5161e...563

7000kr pr måned er ganske mye det! Det koster ikke så mye i vår husholdning i allefall selv om vi har to unger som går på barnehagen, som trenger støtt og stadig nye klær.

 

Anonymous poster hash: 6adfd...508

 

Om dere ikke hadde hatt barn kunne dere bodd i mindre bolig (lavere husleie, strøm, forsikkring osv), dere kunne hatt mindre bil og dere hadde trengt å kjøre mindre. Ferier hadde vært mye billigere osv. Ikke undervurder hva det faktisk koster å ha barn og vesentlig dyrere blir det etter hvert som de blir eldre.

 

Anonymous poster hash: 5161e...563

[Anonym bruker]

 

 

Sifo beregner vell at et barn på for eksempel 12 år ekstra i husholdningen koster ca 4.000,- ekstra pr mnd + ekstra utgifter til større bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold), helsetjenester, kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, feiring av begivenheter, gaver,  "uteliv". At barnet da i praksiss fort koster 7.000,- pr mnd høres ikke usansynlig ut. SiFo sine tall er ikke høye. Anonymous poster hash: 5161e...563

7000kr pr måned er ganske mye det! Det koster ikke så mye i vår husholdning i allefall selv om vi har to unger som går på barnehagen, som trenger støtt og stadig nye klær.Anonymous poster hash: 6adfd...508

Om dere ikke hadde hatt barn kunne dere bodd i mindre bolig (lavere husleie, strøm, forsikkring osv), dere kunne hatt mindre bil og dere hadde trengt å kjøre mindre. Ferier hadde vært mye billigere osv. Ikke undervurder hva det faktisk koster å ha barn og vesentlig dyrere blir det etter hvert som de blir eldre. Anonymous poster hash: 5161e...563

Jeg undervurderer ikke, vet hvordan det er å ha eldre unger boendes hos seg. Gutten til min mann bor hos oss annen hver uker, og vi har han 3 uker sammenhengenes ifb med sommerferie, og jammen meg koster det ikke ca 4000kr de to ukene han er her. Og i tillegg betaler min mann masse i barnebidrag for at eksen hans nekter å endre på samværsavtale!

 

Anonymous poster hash: 6adfd...508

[Kokkos2]

Min bror og eksen skrev kontrakt på 1500,- kr mnd, sammen med advokatene etter rettsak. Han har 2 barn til å ta vare på i nåværende forhold og tjener ikke allverden.

Men eksen begynte på skole og sa til nav at hun da trengte mer penger uten å si i fra til han. Han fikk et sykt høyt krav fra nav rett oppunder jul.

Skjønner ikke at dette skal kunne gå an..

[Anonym bruker]

Samme her, far må jobbe overtid hver måned for at vi skal få det til å gå rundt..

Er helt tragisk

 

Anonymous poster hash: 9b6af...494

[Anonym bruker]

Her betaler far 4900 kr for to barn og har ingenting samvær. Han tjener litt over 600000. Jeg har middels inntekt, og det går akkurat rundt. For å få bedre økonomi ser jeg meg nødt til å flytte til en annen kommune, siden jeg både ønsker at barna skal vokse opp i en egnet bolig og ha muligheten til å delta på litt dyrere fritidsaktiviteter. Bare et svømmekurs koster jo en liten formue.

 

Anonymous poster hash: cbc7f...662

Men jeg fatter ikke hvorfor du får to barn med kun litt over middels inntekt dersom du ønsker å kunne sende barna på dyre fritidsaktiviteter.. Det er jo lov å bruke den kroppsdelen som sitter nærmest himmelen!

 

Anonymous poster hash: be037...5fb

[Anonym bruker]

Her er barnet annenhver helg hos far (fars valg av prioritering), og han betaler 50% av alle utgifter til barnet. SFO, treninger (vi avtaler selvsagt hva barnet skal få gå på osv), klær og utstyr.

 

Anonymous poster hash: 3c02e...1a3

[Anonym bruker]

Her er barnet annenhver helg hos far (fars valg av prioritering), og han betaler 50% av alle utgifter til barnet. SFO, treninger (vi avtaler selvsagt hva barnet skal få gå på osv), klær og utstyr. Anonymous poster hash: 3c02e...1a3

Her er barnet annenhver helg hos far (fars valg av prioritering), og han betaler 50% av alle utgifter til barnet. SFO, treninger (vi avtaler selvsagt hva barnet skal få gå på osv), klær og utstyr. Anonymous poster hash: 3c02e...1a3

Her er barnet annenhver helg hos far (fars valg av prioritering), og han betaler 50% av alle utgifter til barnet. SFO, treninger (vi avtaler selvsagt hva barnet skal få gå på osv), klær og utstyr. Anonymous poster hash: 3c02e...1a3

Hvordan beregner dere utgiftene? hvor stor del av husleien, strømutgiftene og matutgiftene regner dere på barnet for eksempel? Det må da bli et voldsomt regnestykke hver mnd for å finne ut hva som er rettferdig.

 

Anonymous poster hash: 5161e...563

[Anonym bruker]

Årsaken stort sett til at man får flere barn, selv om man har lav inntekt. Er vel fordi man har tatt det valget med en mann, en mann som også ønsket disse barnene like mye. En som hadde høy inntekt. Så det å få 2 barn ville ikke være noe problem.

 

Jeg har selv 2 barn, var gift med barnefar. Han tjente bra, så vi fant ut at jeg skulle jobb 50%, så kunne jeg ta meg av husarbeid, matlaging og barna. De skulle slippe SFO. Ha korte dager i barnehagen. Kan legge til at jeg forsørget han, da han studerte. Jeg skulle få studere senere. Men det fikk jeg aldri, for da kom barna og det passet ikke. Så valgte han og gå fra meg. Han giftet seg på nytt med en gang, og ville ikke ha noe mer med barna og gjøre. Der satt jeg med en 50% stilling, ingen utdannelse. Så jeg valgte å sette meg på skolebenken. Far betaler 4500 kr for 2 barn. Han står registrert med samvær annenhver helg, selv om han ikke har samvær. For jeg får ikke bevist det motsatte. Han tjener 550 000 i året. Jeg synes virkelig ikke 4500 kr, er mye i bidrag da.

 

Og er det sånn at far betaler ville summer i bidrag, så er det fordi han tjener bra, og faktisk har råd til det. Hvis ikke får dere kontakte nav, og legge fram saken deres. Så kan det endres.

Anonymous poster hash: d4461...7ce

[Anonym bruker]

 

 

Her betaler far 4900 kr for to barn og har ingenting samvær. Han tjener litt over 600000. Jeg har middels inntekt, og det går akkurat rundt. For å få bedre økonomi ser jeg meg nødt til å flytte til en annen kommune, siden jeg både ønsker at barna skal vokse opp i en egnet bolig og ha muligheten til å delta på litt dyrere fritidsaktiviteter. Bare et svømmekurs koster jo en liten formue.

 

Anonymous poster hash: cbc7f...662

Men jeg fatter ikke hvorfor du får to barn med kun litt over middels inntekt dersom du ønsker å kunne sende barna på dyre fritidsaktiviteter.. Det er jo lov å bruke den kroppsdelen som sitter nærmest himmelen!

 

Anonymous poster hash: be037...5fb

Hehe, takk det samme Jeg bestemte ikke å få barn alene, vettu. Heller ikke nåværende bosted. En gang var vi en familie med god samlet økonomi, nå er det bare meg og barna igjen.

 

Anonymous poster hash: cbc7f...662

[Anonym bruker]

Blir helt matt av  å lese så mye feil om barnebidrag på ett sted. Mange av dere skriver mye som ikke er riktig om reglene. 

Anonymous poster hash: bdb7f...e22

[Anonym bruker]

 

Blir helt matt av å lese så mye feil om barnebidrag på ett sted. Mange av dere skriver mye som ikke er riktig om reglene.

 

Anonymous poster hash: bdb7f...e22

Hva som ikke er riktig da!?

 

Anonymous poster hash: 6adfd...508

[Anonym bruker]

Ja, det er virkelig grusomt at far må være med å forsørge de barna han selv har vært med på å sette på denne jorda!

 

Vet dere, jeg begynner å bli så lei av å høre om stemødre som klager over at deres nye mann må betale bidrag for sine barn! Dette visste dere da dere gikk inn i et forhold med ham, gjorde dere ikke?

Dessuten, at det går ut over deres egne felles barn? Ja, da må dere bare jobbe mer, dere også da? Dere har jo et ansvar for å bidra økonomisk til familien selv? Og dere vet at bidraget ikke bare skal dekke klær og utstyr, men også farens del av strøm, huslån, vann, mat osv når far selv ikke er der og bidrar i hverdagen..

 

Her betaler eksen 3300kr for 3 barn, han har vanlig samvær og betaler ingenting av barnas fritidsaktiviteter, det er jeg som kjøper sykler, ski, skøyter, vinterstøvler, joggesko og treningstøy etc etc..

Han betaler kun for mat og litt klær han har hos seg (dette valgte han selv da han ikke ville at jeg skal bestemme hva ungene skal ha på seg hos ham).

 

Det virker som mange mener at deres eget barn må ta til takke med mindre pga mannens særkullsbarn, men hvor er deres eget ansvar til å forsørge deres egne barn? Jeg får inntrykk at mange tror at vi alenemødre sitter på ræva eller jobber redusert bare for å loppe barnas far for penger. Men det er faktisk mange!! som enten jobber fullt eller så mye de makter! Selv jobber jeg "bare" 50%, men når barnas far valgte å flytte en time unna, samt har en jobb der han jobber myyye, så er han ikke behjelpelig med barna i hverdagen. Mine foreldre er 70 år og våre barn er 3, 5 og 7 år, de hjelper der de kan, men dette burde jo ikke være deres ansvar. Derfor har jeg måttet ta en jobb hvor jeg kun jobber dagtid, dessverre kunne de da bare tilby meg 50% stilling. Så vet dere, når det at far har flyttet har komplisert min arbeidssituasjon slik at jeg må tape lønn (og også pensjon) så har jeg faktisk ikke dårlig samvittighet for at han må "sponse lønna mi" med 3000kr i måneden. Hadde han kunnet hatt ungene mer, da kunne jeg også jobbet mer! Så nei, her mottar jeg bidraget uten dårlig samvittiget. Med bidrag og alt har jeg 22000kr utbetalt, han og ny samboer har godt over 40 000. Så de klarer nok å "avse" disse 3300..

Ifølge navs beregninger skulle han betale 6700kr, men han var ikke bidragsdyktig for mer enn 3300kr. Så at bidraget et så urettferdig for far?? Njæææ... Er ikke akkurat ham som gikk i minus der, gitt...

 

Anonymous poster hash: 597e3...5ac

Må rette deg litt her. Jeg visste IKKE at min mann skulle komme til å betale bidrag. Barnet er et resultat av utroskap. Begge foreldrene visste hva de gjorde. Mor brukte fertilitetsmonitor for å bli gravid, far var bare ute etter et billig knull. Jeg og barna betaler prisen av deres egoisme og hor.

Mest synd er det på barna, både mine og det uskyldige barnet som de produserte. Vel, jeg innrømmer at jeg irriterer meg av og til grønn over at han (vi) må betale, men minner meg selv på at pengene går til et barn som ikke har velget å bli født inn i kaoset. Han tok et valg og da må han i det minste betale. Samtidig så har jeg valgt å bli - inntil videre. Så det er igrunnen også mitt valg å stå i dette.

 

Poenget mitt er at du ikke kan gre alle "stemødre" under en kam. Det finnes mange forskjellige historier der ute. Forskjellen ligger på om vedkommende evner å se barnet og ikke bare de voksne. Det sistnevnte er ren skjær egoisme. Så selv om jeg hater moren intenst, så ser jeg et uskyldig barn som fortjener det samme som de andre.

 

 

Anonymous poster hash: 6007d...4c5

[Anonym bruker]

Får 3200,- for tre barn.... Latterlig sum... Null samvær.. Og far klarte å få to barn med en annen kvinne etter vi ble skilt.. Disse betaler han også bidrag for, og mine barn får nå mindre enn halvparten av det de fikk før han fikk disse to andre barna.. Blodig urettferdig! Får legge til at denne andre kvinnen var fullstendig klar over at han ikke hadde samvær med sine tre barn når hun valgte å få to til med han...

 

Anonymous poster hash: 102d0...d76

Desverre er noen kvinner så blinde at de tror de kan holde på en mann ved å skvise ut unger. Naut.

 

Anonymous poster hash: 6007d...4c5

[Anonym bruker]

Synes det er rett og rimlig at far betaler mye dersom han tjener mye mer enn mor. Barnet bør en nogenlunde lik levestandard som den foreldren som tjener mest -da mest med tanke på klær og fritidsaktiviteter. Det blir jo veldig merkelig at en har en "rik" far og barnet selv ikke har råd til noe som helst på grunn av at mor tjener dårlig (som en bor hos)....

Anonymous poster hash: 07c2f...996

[<3 mine søte små<3]

Om far synest han betaler for mye. Kan han søke på ny gjennom nav.

Dersom det nye barnet kom etter bidraget ble satt.

Dette er noe både mor og far kan gjøre, selv om det er satt en privat avtale.

[Anonym bruker]

 

Ja, det er virkelig grusomt at far må være med å forsørge de barna han selv har vært med på å sette på denne jorda!

 

Vet dere, jeg begynner å bli så lei av å høre om stemødre som klager over at deres nye mann må betale bidrag for sine barn! Dette visste dere da dere gikk inn i et forhold med ham, gjorde dere ikke?

Dessuten, at det går ut over deres egne felles barn? Ja, da må dere bare jobbe mer, dere også da? Dere har jo et ansvar for å bidra økonomisk til familien selv? Og dere vet at bidraget ikke bare skal dekke klær og utstyr, men også farens del av strøm, huslån, vann, mat osv når far selv ikke er der og bidrar i hverdagen..

 

Her betaler eksen 3300kr for 3 barn, han har vanlig samvær og betaler ingenting av barnas fritidsaktiviteter, det er jeg som kjøper sykler, ski, skøyter, vinterstøvler, joggesko og treningstøy etc etc..

Han betaler kun for mat og litt klær han har hos seg (dette valgte han selv da han ikke ville at jeg skal bestemme hva ungene skal ha på seg hos ham).

 

Det virker som mange mener at deres eget barn må ta til takke med mindre pga mannens særkullsbarn, men hvor er deres eget ansvar til å forsørge deres egne barn? Jeg får inntrykk at mange tror at vi alenemødre sitter på ræva eller jobber redusert bare for å loppe barnas far for penger. Men det er faktisk mange!! som enten jobber fullt eller så mye de makter! Selv jobber jeg "bare" 50%, men når barnas far valgte å flytte en time unna, samt har en jobb der han jobber myyye, så er han ikke behjelpelig med barna i hverdagen. Mine foreldre er 70 år og våre barn er 3, 5 og 7 år, de hjelper der de kan, men dette burde jo ikke være deres ansvar. Derfor har jeg måttet ta en jobb hvor jeg kun jobber dagtid, dessverre kunne de da bare tilby meg 50% stilling. Så vet dere, når det at far har flyttet har komplisert min arbeidssituasjon slik at jeg må tape lønn (og også pensjon) så har jeg faktisk ikke dårlig samvittighet for at han må "sponse lønna mi" med 3000kr i måneden. Hadde han kunnet hatt ungene mer, da kunne jeg også jobbet mer! Så nei, her mottar jeg bidraget uten dårlig samvittiget. Med bidrag og alt har jeg 22000kr utbetalt, han og ny samboer har godt over 40 000. Så de klarer nok å "avse" disse 3300..

Ifølge navs beregninger skulle han betale 6700kr, men han var ikke bidragsdyktig for mer enn 3300kr. Så at bidraget et så urettferdig for far?? Njæææ... Er ikke akkurat ham som gikk i minus der, gitt...

 

Anonymous poster hash: 597e3...5ac

Må rette deg litt her. Jeg visste IKKE at min mann skulle komme til å betale bidrag. Barnet er et resultat av utroskap. Begge foreldrene visste hva de gjorde. Mor brukte fertilitetsmonitor for å bli gravid, far var bare ute etter et billig knull. Jeg og barna betaler prisen av deres egoisme og hor.

Mest synd er det på barna, både mine og det uskyldige barnet som de produserte. Vel, jeg innrømmer at jeg irriterer meg av og til grønn over at han (vi) må betale, men minner meg selv på at pengene går til et barn som ikke har velget å bli født inn i kaoset. Han tok et valg og da må han i det minste betale. Samtidig så har jeg valgt å bli - inntil videre. Så det er igrunnen også mitt valg å stå i dette.

 

Poenget mitt er at du ikke kan gre alle "stemødre" under en kam. Det finnes mange forskjellige historier der ute. Forskjellen ligger på om vedkommende evner å se barnet og ikke bare de voksne. Det sistnevnte er ren skjær egoisme. Så selv om jeg hater moren intenst, så ser jeg et uskyldig barn som fortjener det samme som de andre.

 

 

Anonymous poster hash: 6007d...4c5

Selvfølgelig skjærer jeg ikke alle over en kam, det skrev jeg heller ikke..

Som bevist i denne tråden så har alle og enhver hver sin historie. Men det virker som ENKELTE stemødre ikke ser at det ikke alltid er barnets mor/nav som er urimelig mtp barnebidraget. Noen får masse bidrag, andre får for lite.

Men jeg skrev at jeg er lei av at vi mødre blir sett på som pengesugere, at man skulle tro enkelte mener at fedre skal finansiere shoppingen vår... De aller fleste med hovedomsorg bruker faktisk hver krone av bidraget på utgifter til hus, regninger og barn.

 

Leit å høre at mannen din har vært utro og at det ble et barn ut av det. Og flott at du er så "raus" ift dine tanker rundt dette barnet.

 

Anonymous poster hash: 597e3...5ac