Har min stesønn et syndrom?

[Big_Papa]

Hei!

 

Min stesønn på nylig fylte 3 år har noe jeg vil kalle abnormal oppførsel.Han er normalt en flott, snill, blid og hjelpsom guttunge, men plutselig og helt ut av intet kan han slå seg helt vrang. 

 

Han sier han ønsker noe, f.eks. å sitte i fanget. Dette kan det være han får lov til. Da skal han plutselig ikke sitte i fanget likevel, men med engang han blir satt ned vil han sitte i fanget. Og når han får sjansen så vil han ikke. Det er "VIL!" etterfulgt av "VIL IKKE!" etterfulgt av "VIL!" og så "VIL IKKE!". Dette er repeterende og kan vare en evighet. Ofte vil viljen kunne skifte, helt uten videre nå også, til et annet ønske. "Vil ha drikke!" og hvis han får: "VIL IKKE!". "VIL HA!". "VIL IKKE!". 

 

Han er ekstremt opptatt av rutiner og alt må gjøres i samme rekkefølge hver dag. Når det er sengetid kan han være fullt medgjørlig og bli frivillig med opp på soverommet og legge seg. Han lover å ikke stå opp, men være snill og sove hele natten. 5 minutter senere er dette glemt og han står opp og skriker om at han ikke vil sove. Så vil han ha vann. Og når han får: "VIL IKKE!". "VIL!". "VIL IKKE!". En kamp kan vare i 30 minutter midt på natta. Han vil ikke ha noe og han vil ikke gjøre noe. Av og til kan det å ta han opp og sette han på fanget hjelpe til at han roer seg, men det er bare tilfeldig. Han kan ønske å få sitte i fanget og han får det, men med engang han blir satt på fanget vil han ned. Og med engang han er ned så vil han opp i fanget som han da ikke vil når han får muligheten.

 

Det hører med til sjeldenhetene at han sover hele natten etter at han har lagt seg ned for å sove etter første gang han står opp. Han pleier å våkne og protestere mot å sove videre 1-3 ganger pr. natt, men vi er heldige av og til. Når han står opp må han gå ned en trapp, men han går aldri helt ned. Han stopper halvveis og roper og skriker der. Det er som om at han har en psykisk sperre. Han virker også å ha angst og er livredd for å bli forlatt.

 

Hvis han f.eks. ønsker å drikke og det står et glass vann på bordet så kan det hende at han nekter å hente det selv for å drikke. Ja, han nekter selv om en voksen også henter for å gi han. 

 

Han er svært selektiv i hva han liker å se på TV. Han har sine favoritter og MÅ se noe av dette. Han klikker om det ikke er noe av hans favoritter på TV'en eller om han ikke får sett det han liker på Youtube f.eks.

 

Vi snakker ikke vanlig trass her. Jeg har aldri hørt om eller sett noe lignende. Det er som om han har en demon inne i hodet sitt. Er det noen som har opplevd lignende eller som kan hjelpe meg å finne ut hva som kan være galt med min stesønn? Jeg har lest både om schizofreni og autisme men får bare litt til å stemme de ulike symptomene. 

 

Håper på svar. 

Mvh,

Bekymret stefar

Endret 25. februar 2014 av Big_Papa

[Anonym bruker]

For meg høres dette helt normalt ut for en gutt midt i trassalderen. Det er ingenting av det du beskriver som jeg syns utpeker seg som unormalt. Syns du overdriver voldsomt når du begynner å se etter tegn på alvorlige psykiske sykdommer. Et barn i trassalderen kan oppføre seg meget vanskelig, og barnet vet heller ikke selv hva det alltid vil.

 

Du skriver du er stefar. Da har gutten vært gjennom at mor og far har gått fra hverandre. Det kan ha noe med å gjøre at han virker redd for å bli forlatt og er redd av seg.

 

Setter dere klare grenser når han begynner med tullete oppførsel? Det er viktig ellets vil det bare eskalere.

 

Anonymous poster hash: fbf8c...cbe

[Anonym bruker]

Vel, min gutt på 2,5 år er også ekstremt selektiv på hva han vil se på tv. Er vel egentlig bare Jake og sjørøvere og Stå på Diego som er bra nok. Er han trøtt og sliten en ettermiddag så kan jeg love deg at ingen ting er godt nok, det er hyling og ja og nei om hverandre.

 

Anonymous poster hash: 59d8f...42a

[Fru vims]

Høres helt vanlig ut. Ikke noen diagnose. Dette er bare en gutt i trassalderen. Syntes du overdriver veldig. Les deg heller opp om trassalderen ikke om diagnoser. 

Endret 27. februar 2014 av Fru vims

[Lilla-Turkis]

Han høres ganske normal ut. Ingenting jeg kan se kan tyde på autisme egentlig.  

Har dere vært i kontakt med barnehagen og hørt hvordan de opplever han der? Da får en ganske fort et bilde om det er "hjemme-trass" eller om det er ting å være begymret over. 

Hvis dere føler dere sliter og har et bilde av at han er utenfor normalen så bør dere heller be om hjelp. Kontakt barnehagen for veiledning og de kan også hjelpe til med henvisning til ppt der de kan komme i barnhagen å observere, samt veiede dere i hvordan dere skal gripe fatt i "utbruddene" slik at han og dere får fokus på det postivite i hverdagen. 

[Anonym bruker]

Min datter på 2.5 år er akkurat sånn, og hun har ikke noen diagnose. Helt normalt.

Anonymous poster hash: a5f1c...779

[Anonym bruker]

Du beskriver ungen min, og hun har ingen diagnose, hun er bare midt i trassalderen (eller løsrivelsesfasen om du vil). Forsøk å "overleve" denne fasen det blir nok bedre etter hvert.

Anonymous poster hash: d737d...53a

[Anonym bruker]

Jeg ville kontaktet lege/helsestasjon og spurt jeg. Det er sannsynlig at de over her har rett, og at det er trass. Men hvis det stemmer kan det likevel være lurt å få veiledning i hvordan dere skal håndtere det for at det ikke skal eskalere. Og da kan du samtidig få en indikasjon på om det kan være noe mer alvorlig eller ikke.

 

Håper det er en fase som går over av seg selv snart. Trassige barn er ikke morsomt!

Anonymous poster hash: 7ec4b...1b4

[Anonym bruker]

Puh, jeg ble bekymret da jeg leste hovedinnleggene, men veldig lettet av svarene - for min gutt er helt lik! Har ikke tenkt noe annet enn at det er vanlig trassalder før jeg leste det fremstilt sånn som i hovedinnlegget her.

Anonymous poster hash: 8f091...468

[Kenga]

Her hjelper det med 2 valg. Først tilbys 2 valg, og når han har sagt et svar er det det, eller ingenting.... slitsomt, men høres helt normalt ut... handler om å finne sin plass

[Anonym bruker]

Høres ut som han trenger ufravikelige grenser og rutiner. Det de voksne har sagt er "lov". Take it or leave it. Konsekvensen av å ikke hente drikken selv på nattbordet er at det ikke blir noe vann, gå ut av rommet og la han hyle-han er tross alt tre år. På barnetv, må han rett og slett ta det som er, kutt ut ipad med youtube etc. Verden kommer aldri til å bare gå hans vei, like greit å lære seg det med en gang (disse rådene krever selvsagt at mor er med på det, hvis ikke så er du dessverre like langt).

 

Lykke til:)

 

Hilsen snart trebarnsmor som ikke har tid til alkens dikkedarier.

Anonymous poster hash: db563...ab7

[mammaløve]

Ja han har nok en liten demon inne i seg, og den kalles EGEN VILJE. Høres heldigvis helt normalt ut. Har opplevd identiske dager og netter med min nå 3,5-åringnsom du beskriver. Spesielt om han er sulten eller trøtt. Drømmekomboen er begge deler, gjerne på kvelden. Da kan han bli som en annen person. Det med å stå og brøle midt i trappa hørtes også veldig kjent ut   Småen min kan våkne av mareritt f.eks, og da er han gjerne litt redd så han ikke tør å gå ned trappa. Ha på litt lys utenfor rommet og i trappa, så blir det kanskje lettere for han å gå ned? 

 

Kan bare anbefale det samme som over, gode grenser. Når min kar begynner med vil-vil ikke-opplegget sitt med et glass vann eller feil pålegg på skiva, bare overser jeg det. Han får en sjanse, og om jeg står der med vannglasset og han plutselig ikke vil likevel sier jeg bare "javel" og setter det på nattbordet og sier god natt. Da blir det som oftest infernalsk raserianfall, men det får man heller bare tåle. Det tar ikke så lang tid før det gir seg, og da blir det gjerne ikke så mye styr neste gang. Det beste rådet jeg har fått, er å ikke la seg rive med av følelsene til småen. Bare være rolig både på innsiden og utsiden selv når det stormer som verst i trasskrigen. Om man kjenner at man ikke har tålmodigheten, bør man gå vekk og ta seg en time-out selv

[Anonym bruker]

Har du barn fra før??

 

Hvis ikke, velkommen til den vakre trassen kjære deg!

 

Min sønn stod og vræla i 3,5 time nonstop!

Humøret kan veksle fortere enn jeg klarer å blunke, og det du beskriver virker helt normalt!

 

Anonymous poster hash: 2ef82...951