Gå til innhold

Sykemeldt pga sterk angst! Føler jeg blir tvunget til å si opp, og er nær ved å gjøre det også... Hjelp!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har sterk angst, og spesielt ovenfor jobb etter mye stress og mas. Ble sykemeldt! Har vært sykemeldt i 8 uker, og sjefen er sur fordi han ikke har "tid til sykemeldinger" som han sa "på tull" en gang...

 

Jeg MAKTER ikke å møte han, og klarer det ikke! Går til psykolog, og kan ikke vente til å snakke om dette.. Møter jeg ikke opp får jeg ikke sykepenger!

 

Er på nippet til å si opp for å slippe dette møtet...

 

Heller leve på sosialstøtte enn å møte opp.... Jeg blir helt fra meg!!

 

Anonymous poster hash: af434...171

Skrevet

Snakk med psykolog om dette, be han kan da hjelpe deg å søke om at du blir fritatt fra møtet inntil du blir bedre.



Anonymous poster hash: fcb70...902
Skrevet

Du skal ikke la dette gå inn på deg. Når man er nedfor så tolker man ofte ting i verste mening.

 

Tenk at du må ta vare på deg selv, ikke ta hensyn til jobben din. For at du skal ha det best mulig fremover og slippe å ha økonomiske bekymringer så må du ta deg selv litt i nakken (ikke lett, jeg vet) og ta kontakt med din sjef. Ignorer hans teite kommentarer.

 

God bedring! :)



Anonymous poster hash: a2ddf...241
Skrevet

Angst er jo en høyst reell diagnose, så du har jo ditt på der tørre. Kan du ikke ta med deg noen på møtet, en tillitsvalgt eller annen kollega du stoler på...regner med at det er et dialogmøte du kvier deg for. Da skal vel legen din være med også?

Skrevet

Men hvorfor vil du være i en jobb som gir deg sterk angst?

 

Er vel ikke helt rettferdig at du skal gå og være sykmeldt ett år og motta full lønn om du vet du ikke kommer til å komme tilbake dit??



Anonymous poster hash: afff9...650
Skrevet

Send en mail til saksbehandleren din hos nav og fortell at du overhodet ikke klarer å møte sjefen din alene nå, at oppfølgingsmøtet på gjøres på en annen måte. 

 

En av de ansatte i min bedrift hadde oppfølgingsmøte på legekontoret, da fikk arbeidsgiveren en innkallelse fra nav og måtte møte hos legen sammen med den sykemeldte og saksbehandleren fra nav. Her ble det gjort pga en litt komplisert diagnose og problemer med tilrettelegging, men det er fullt mulig å gjøre det på denne måten.

 

Psykologen din kan også kontakte saksbehandleren din hos nav og skrive en attest på at oppfølgingsmøtene må utsettes fordi det overhodet ikke er mulig med tilrettelegging på jobb akkurat nå.

 

Det er måter å gjøre dette på uten at du trenger si opp jobben din altså, men du må be om hjelp. Ta kontakt med behandlende lege, psykolog og/eller saksbehandleren din hos nav så vil det ordne seg.



Anonymous poster hash: 1d9e8...446
Skrevet

jeg har selv opplevd angst, og det er helt forferdelig. jeg hadde en periode i livet som ikke var så lett, og det endte opp med angst - som viste seg i at jeg reagerte voldsomt på å f.eks sitte inne i et auditorium eller klasserom, ja til og med i rapporten på jobb(sykepleier). angsten er ikke logisk, men veldig realistisk for deg.

 

jeg synes du skal drite i sjefen din, som tydeligvis ikke evner å prøve å forstå deg. du er sykemeldt, og det er helt lov. han har ingen rett til å sparke deg for det. det at han "ikke har tid" til sykemeldinger får være hans problem. shake it off..du må tenke på seg selv nå:)

 

jeg kan tenke meg at det er mye kaos i hodet ditt akkurat nå. kanskje det er en ide å skrive ned en slags plan? hvor kommer angsten fra. hva er du redd for? hva utløser den? hvilke endringer kan du gjøre i livet ditt for å bedre din livssituasjon?

 

du må ta tak i livet ditt, og gjøre endringer. det er ikke lett, og du må ikke stille for store krav til deg selv. sett deg små mål hver dag. ikke røm fra det du har angst for, møt det... gang på gang... men du må prøve å endre tankemønsteret angående dette.

 

uansett trenger du tid til å komme over dette... skaff deg litt lenger sykemelding ettersom du sier du ikke orker tanken på arbeidsplassen akkurat nå. bruk tiden til å bygge deg opp igjen psykisk. det hjalp meg utrolig mye å snakke med venner om angsten min. jeg holdt det for meg selv leeenge... alt for lenge! når jeg hadde fått det ut, hjalp det faktisk bare at noen visste om det. jeg følte meg ikke så alene lenger. jeg følte en slags trygghet i at noen visste hvordan jeg hadde det.

 

jeg fortsatte å gå til forelesninger, vennene mine hjalp meg slik at jeg fikk sitte ytterst- slik at jeg fort kunne komme meg ut. jeg møtte opp på jobb i rapportene. jeg tvang meg selv til å tenke annerledes. når de typiske symptomene kom (magesmerter, ut av meg selv følelse, romling i magen, totalt manglende evne til å konsentrere meg, ønske om å ligge hjemme på sofaen å gjemme meg for verden) da lærte jeg meg å tenke "hva er det verste som kan skje nå" jeg gjentok det gang ¨på gang........ svarene ble det samme. INGENTING.

 

jeg vet ikke hvordan du reagerer når du får angsten din, men prøv å kjenn etter... si til deg selv " det er bare angst".

 

dersom du ikke klarer å mestre dette selv, søk profesjonell hjelp... det er ingen skam i det. det er så mange i både familie og vennekrets som har slitt med psykiske problemer oppover, det skjer faktisk utrolig mange...

 

du er ikke alene, du klarer å komme deg gjennom dette. du er uerstattelig og helt unik. ikke la deg selv, eller noen andre si noe annet;) ta vare på deg selv. ønsker deg masse lykke til. klem til deg

Skrevet

Går til psykolog en gang i uka. Så er heldigvis i gang med behandling! Men dette er så stressende for meg at jeg blir fysisk dårlig. Kasta opp på vei hjem fra legekontoret, og har kaldsvettet siden. "Ut av meh selv følelsen" er sterk i dag...

 

Makter IKKE å møte sjefen/kollegaer eller se arbeidsplassen nå.. Vet det høres rart ut,men klarer ikke!

 

Og dette har jeg skjønt at man MÅ etter 8 uker?? Da sier jeg heller opp...

 

Anonymous poster hash: af434...171

Skrevet

Jeg ble sykemeldt grunnet angst og stress. Dette følte jeg hadde mye med arbeidsplassen å gjøre, og jeg var sikker på at jeg aldri kom til å klare å gå tilbake dit. ..eller ha et møte med arbeidsgiver overhodet.

Jeg valgte å si opp jobben min, og er bare sykemeldt uten arbeidsgiver. Jeg slipper dermed alt av møter...men har selvfølgelig ingen jobb som venter når jeg blir frisk igjen.

I mitt tilfelle skapte bare tanken på å ha møter med arbeidsgiver angst, så for meg var det en stor befrielse å si opp.

 

 

 

Anonymous poster hash: b083e...bf6

Skrevet

skjønner det må være vanskelig for deg :(

har du mulighet til å ta et permisjonsår fra stillingen din på jobb?

har du greie sjanser for jobbmuligheter senere (kanskje en annen plass) om du evt. sier opp nå.

jeg er litt tilhenger av å "hoppe i det" og ikke flykte fra angsten, men jeg ser jo at du får såpass mye angst og plager bare av tanken på å møte opp på møte at jeg forstår om du ville sagt opp.

jobben er ikke alt. helse kommer først.

har du noen andre en psykologen din du snakker med angsten din om?

Skrevet

Går til psykolog en gang i uka. Så er heldigvis i gang med behandling! Men dette er så stressende for meg at jeg blir fysisk dårlig. Kasta opp på vei hjem fra legekontoret, og har kaldsvettet siden. "Ut av meh selv følelsen" er sterk i dag...

 

Makter IKKE å møte sjefen/kollegaer eller se arbeidsplassen nå.. Vet det høres rart ut,men klarer ikke!

 

Og dette har jeg skjønt at man MÅ etter 8 uker?? Da sier jeg heller opp...

 

Anonymous poster hash: af434...171

Det er meningen man skal ha et oppfølgingsmøte innen 8 uker ja, og jeg skjønner at det er dette som stresser deg?

 

Men det er måter å unngå dette på altså. Det står i reglene at man skal ha et oppfølgingsmøte når man har vært sykemeldt i 7 uker "med mindre det er åpenbart unødvendig". Dette åpenbart unødvendig kan legen din hjelpe deg med, legen kan skrive en attest til nav om at det er helt utelukket med tilrettelegging nå og at du bør få slippe oppfølgingsmøter på en stund fordi stresset ved disse åpenbart gjør deg verre.

 

Du trenger heller ikke gå alene, få legen din eller psykologen din til å bli med på møtet og la de snakke for deg, du trenger ikke åpne munnen i det hele tatt. Om du har møte med legen tilstede vil ikke møtet foregå på arbeidsplassen men på legekontoret, så da slipper du oppsøke arbeidsplassen.

 

Men du må snakke med legen din om dette, ellers kan han/hun ikke hjelpe deg.

 

Anonymous poster hash: 1d9e8...446

Skrevet

Går det an å være sykemeldt selv om man har sagt opp? Ser ikke for meg at jeg noensinne kommer tilbake til arbeidsplassen min, da det er dette som trigget angsten min veldig nå. Og sjefen gjør det ikke lettere...

 

Er så fortvilet.... Og fullstendig utslitt etter dagen, føles ut som jeg kan sove i en uke.... :-(

 

Anonymous poster hash: af434...171

Skrevet

Skulle gjerne hoppet i det, men har gjort d så mye siste årene at det er derfor alt har snudd nå... Føler jeg bare vil låse døra og trekke for gardinene! (Pga barna må jeg jo skjerpe meg, så presser meg veldig)

 

Permisjon er ikke aktuelt, har ikke råd til å gå uten lønn et år.

 

Skal snakke med psykologen min om dette, gjorde alt bare verre med å si at dette møtet må gjenomføres nå.... Ble helt satt ut av det...

 

Veldig takknemlig for alle svarene jeg får! Godt å "snakke" med noen med foreståelse! Møter ikke mye av det om dagen... Samboeren stiller jo opp, men tror ikke han helt skjønner hvordan jeg har det!

 

Anonymous poster hash: af434...171

Skrevet

Hvor lenge har du vært i denne jobben? Har du hatt andre jobber før som har fungert bedre for deg?

 

Er angst noe du har slitt med tidligere? Burde du trappe opp timene hos psykologen, 1 time i uken høres lite ut.

 

Jeg prøver bare å hjelpe deg til å se en langsiktig løsning hvor du får det bedre.



Anonymous poster hash: b843f...9ce
Skrevet

Når jeg ble psykisk syk sa jeg opp jobben og begynte på aap. Nav skulle ha meg ut i ny jobb fortest mulig, og forsto ikke at jeg trengte litt tid på å bli frisk nok. Hvor ivrige nav er på å få folk ut i arbeid igjen avhenger nok litt fra sted til sted. Men for meg var det enda mer belastende å skulle begynne med jobbsøking når jeg var i så dårlig form.



Anonymous poster hash: 00fde...4ae
Skrevet

Hatt angst siden barndommen, men først begynt med behandling nå. Oppvokst med en far med psykopatiske trekk, som hele tiden mente at hvis vi hadde problemer skulle vi holde de for oss selv...

 

Har hatt tidligere jobber hvor jeg har hatt det sånn også, og holdt ut til det lengste før jeg sa opp.. Siste to årene har jeg hatt tre jobber... Sluttet pga angst, som bare har blitt sterkere og sterkere.

 

Har ikke utdannelse etter grunnskolen, sluttet på 1 året på videregående pga angst og depresjon. Begynte på skole igjen for 4 år siden, men ga opp...

 

Og føler jeg ikke klarer å gjennomføre noenting!

 

Elsker barn, og er på mitt roligste når jeg er sammen med barn... Så vet jo hvor jeg burde jobbe.... Men få jobber her som går an å søke på, og havner jo bakerst i køen siden det er flere utdannede som søker også...

 

Anonymous poster hash: af434...171

Skrevet

Så flott at du har startet med behandling, det tar sikkert litt tid før det hjelper.

 

Siden du elsker barn kan både SFO og barnehage være tingen. Snakk med psykologen din om dette og kanskje NAV også? Kanskje de sammen kan finne en utdanningsløsning eller ordne en praksisplass?

 

Kanskje det også kan være en løsning å være dagmamma i eget hjem?

 



Anonymous poster hash: b843f...9ce
Skrevet

Jeg ble sykemeldt, og sa opp jobben etter bare noen få uker.

Jeg er fortsatt sykemeldt, og eneste praktiske forskjellen er en rask beskjed til NAV per telefon og at jeg krysser av for arbeidsledig i stedet for arbeidstaker på sykemeldingen.

Nå har jeg vært sykemeldt såpass lenge at legen snart skal søke AAP for meg, heller ikke det er noe problem selv om jeg har sagt opp jobben.

 

Jeg slipper alt av oppfølgingsmøter osv. Legen følger meg så klart opp på det jeg trenger i forhold til min sykdom, men det er det eneste.

 

 

 

Anonymous poster hash: b083e...bf6

Skrevet

Ikke forhast deg med å si opp jobben da! Sjefen din høres ut som en dust, men du bør sjekke det økonomiske ved å si opp vs en sykemelding før du sier opp.

 

Du trenger slett ikke gå på dette møtet slik situasjonen din er, snakk med fastlegen din så ordner hun/han det ift nav.

 

Lykke til :)

 

Anonymous poster hash: 4a2c0...b33

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...