Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Så trist å høre om din Ma...det er så trist når det skjer  :cry: 

Men det er dessverre ikke annet å gjøre enn at vi må tenke fremover og tenke at snart er det vår tur!

Så spennende med nytt forsøk allerede i mars (leste innlegget!)

Jeg har bare ett egg på frys, så må høre med legen hva de anbefaler, å gjøre et nytt fersk (og kanskje jeg får prøve kort regime denne gangen?) eller frys...
 

Kanskje like greit å kjøre på med fersk og spare eskimoen (siden det bare er 60% sjans for å overleve tiningen uansett?)  :P 

Blir spennende å følge med deg!

Annonse

Ok :)

 

Hadde du også ma? Etter ivf?

Hvordan gikk det med deg i etterkant og når skal du starte på nytt forsøk ?

 

Uff ikke lett dette her:( men veldig fint og snakke med noen i noenlunde lik situasjon :)

Ja det er helt sant :-)

 

Vi var først gravid april 2011 med hjemmelaget, men vi mistet i Ma etter ca 11 uker.

Tiden har gått og vi hadde vårt første ferskforsøk med innsett 9.1.14 og testet positivt 23.1.

Jeg har hatt litt blødninger og spotting hele veien, men ble følgt tett opp med hcg og hadde fin stigning frem til vi fikk se bankende hjerte på Ul i uke 6+5 og ting så bra ut. Etter det tok vi ikke nye hcg prøver, men vi fikk en ny Ul pga spotting 10 dager etter, og det var da vi så at hjertet hadde stoppet opp...og en Sa/Ma var et faktum..

Er rart dette, sist mistet jeg alle graviditetssymptomer og skjønte at noe ikke var som det skulle, men ikke denne gangen  :huh:

 

Jeg hadde revisio (utskraping) i går og formen min er bra, jeg er sykemeldt ut denne uken.

Nå skal vi bare prøve litt på egenhånd fremover mot et ev. nytt forsøk, men først må vi få overstått en mens. Livet skal frem til dette nytes med min herlige og tolmodige mann, reiser, god mat og drikke og UTEN den grusomme kvalmen og en kropp med ømme "fordeler" ;) 

 

Vi har time med sykehuset i mars om veien videre.

 

Hadde du medisinsk eller kirurgisk abort, og er du i rute mht mensen nå?

 

Huff så trasig historie :(

Kjedelig å komme så langt for så å miste i ma . Føles så bortkastet .. Jeg var kjempedårlig hele jula med huset fultvav julegjester . Kvalmen og alt som hører med ga seg ikk før i slutten av januar . Rundt uke 11/12. Og i uke 12 var det slutt. Så vet jo ikke helt om det var pga fosteret døde eller om kvalmen gikk over av andre årsaker. Det er jo sånn ca rundt uke 10-12 svangerskapskvalme gir seg for de fleste . Uansett når det ble borte likte jeg det dårlig .. Akkurat som at noe sa meg symptomene forsvant av feil årsak . Får jo aldri vite men ..

Ikke har jeg noe annet og sammenligne med heller for det var min første ma. Aldri mistet før og har to barn . En 2001 og en 2010. Begge hjemmelaget.

Skulle ønske jeg også kunne prøvd litt på egenhånd . Eller jeg kan jo det men jeg vet at det ikke går . For etter siste fødsel dalte amh'n min ned til langt under 1 og i samme tidsrom har det skjedd noe med min manns svømmere . De er alt for få og det er lite liv i de . Så vi må ha hjelp og da ved icsi.

 

Jeg hadde utskrapning den 6 februar. I går var min første blødningsfrie dag så mensen aner jeg ikke når jeg kan forvente.

Men vi har fått plass til nytt forsøk i mars så jeg håper den kommer mellom 1-23 mars . Gjør den ikke det må vi vente til mai:( og pga min lave amh stresser jeg veldig for gyn sa jeg hadde dårlig tid for ett år siden .

 

Er fortsatt veldig lei meg pga ma'n . Magen hadde kommet og jeg hadde jo sett den lille ungen min flere ganger .... Har bildene enda ( hva gjør man med de?) Føler det eneste som kan hjelpe er å bli kjappest mulig gravid igjen . Så derfor betyr det då mye dette marsforsøket:)

Huff så trasig historie :(

Kjedelig å komme så langt for så å miste i ma . Føles så bortkastet .. Jeg var kjempedårlig hele jula med huset fultvav julegjester . Kvalmen og alt som hører med ga seg ikk før i slutten av januar . Rundt uke 11/12. Og i uke 12 var det slutt. Så vet jo ikke helt om det var pga fosteret døde eller om kvalmen gikk over av andre årsaker. Det er jo sånn ca rundt uke 10-12 svangerskapskvalme gir seg for de fleste . Uansett når det ble borte likte jeg det dårlig .. Akkurat som at noe sa meg symptomene forsvant av feil årsak . Får jo aldri vite men ..

Ikke har jeg noe annet og sammenligne med heller for det var min første ma. Aldri mistet før og har to barn . En 2001 og en 2010. Begge hjemmelaget.

Skulle ønske jeg også kunne prøvd litt på egenhånd . Eller jeg kan jo det men jeg vet at det ikke går . For etter siste fødsel dalte amh'n min ned til langt under 1 og i samme tidsrom har det skjedd noe med min manns svømmere . De er alt for få og det er lite liv i de . Så vi må ha hjelp og da ved icsi.

 

Jeg hadde utskrapning den 6 februar. I går var min første blødningsfrie dag så mensen aner jeg ikke når jeg kan forvente.

Men vi har fått plass til nytt forsøk i mars så jeg håper den kommer mellom 1-23 mars . Gjør den ikke det må vi vente til mai:( og pga min lave amh stresser jeg veldig for gyn sa jeg hadde dårlig tid for ett år siden .

 

Er fortsatt veldig lei meg pga ma'n . Magen hadde kommet og jeg hadde jo sett den lille ungen min flere ganger .... Har bildene enda ( hva gjør man med de?) Føler det eneste som kan hjelpe er å bli kjappest mulig gravid igjen . Så derfor betyr det då mye dette marsforsøket:)

Huff, så trist å lese din historie...  :-(

Det er en så ekkel følelse når ting ikke føles normalt med kroppen... jeg tror på den kvinnelige intuisjon her altså...

Så er det ekstra tungt når det går så langt uti 1 trimester, og man begynner å forberede seg og kanskje sine nærmeste på en liten en... både fysisk og psykisk....skuffelsen og tristheten blir stor og sår når dette ikke blir noe av...

 

 

Jeg skjønner at forsøket i mars betyr mye, hver mnd teller for oss prøvere.

Nå håper jeg virkelig at det går veien igjen for dere fort, og det sies jo at man blir lettere gravid rett etter en abort, så får man krysse fingre og bein for at det stemmer!

 

Prøv å ikke stresse deg opp med at mensen MÅ komme, kroppen er så teit slik...jo mer man venter jo lenger tid tar det før den kommer... det er iallefall slik hos meg :P

 

Du må bare kose deg med de to barna dere allerede har så lenge, så tenker og håper jeg at nr. 3 sitter veldig snart :D 

Blir spennende å følge med her inne!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...