Gå til innhold

Gravid uke 6, er så utrolig deprimert😞


Anbefalte innlegg

Har mer eller mindre bare sittet å stirret tomt ut i lufta i 1 uke nå.

Orker ikke gjøre noenting, orker ikke være sosial og har syke tanker som at jeg inke orker å leve...grusomt å ha det sånn og lurer på om dette er normale svangersk symp?

Kan ikke huske st jeg hadde det sånn for 10 år siden da jeg var gravid:(

Nesten så jeg ønsker at det skal gå galt for å slippe føle meg så nedstemt og jævlig...

 

Kan noen trøste meg eller hjelpe meg på hva jeg kan gjøre😞

 

 

Anonymous poster hash: 7cbcb...412

Fortsetter under...

Uff så trist å høre! Er du lei deg for graviditeten eller noe? Eller tenker du at det bare er hormonelt?

Var graviditeten planlagt/ønsket?

 

Vet ikke om jeg kan gi så mye råd om hva du kan gjøre med det. Er det hormonelt er det kanskje litt som alle andre symptomer at en må ta tiden til hjelp. Men når du skriver at du tenker at du ikke vil leve så tenker at du kanskje skal ta en tur til fastlegen for å snakke med noen?

 

Har du en god mann som er der for deg i disse tunge tider?

Jeg hadde en ønsket graviditet, og ble helt utrolig deprimert. Orket ikke prate med mannen, stengte meg bare inne på ett rom, og ville bare være alene hele tiden. Ønsker sterkt at noe skulle gå galt så jeg kunne rømme, og bare være meg selv. Fikk diagnosert svangerskaps depresjon, og har nylig begynt å gå til psykolog. Det ble bedre med tiden, men enda er jeg ikke helt komfortabel med tanken. 



Anonymous poster hash: 9a870...eff

Uff så forferdelig å ha det sånn! Om det er en ønsket graviditet får man skylde på hormoner, håper det ordner seg! Hvis det står på livet er jo abort en mulighet, om du føler dette er helt feil. Men håper for all del du møter lysere tider:)) klem til deg! Og bra du går til psykolog, av og til hjelper det å sette ord på tanker og følelser

 

Anonymous poster hash: cdbbb...4c5

Så bra at du setter ord på det her! Det er nok vanligere enn man får inntrykk av å oppleve depresjon eller depresjonssymptomer når man er gravid. Det er hormonene som koker og tuller med hodet. Det er nok like vanlig som å oppleve nedtur etter fødsel. Hormoner + tankene på en kjempeomveltning i livet kan gjøre det lett å gå på en smell. Om man legger til kvalme, trøtthet og lite energi, er det lett at de kjipe tankene kommer sigende på.

 

Ta kontakt med fastlege/helsestasjon og be om kontakt med en psykolog. De hadde egne psykologer tilknyttet helsestasjonen jeg gikk til, som blant annet bisto oss når sønnen vår ikke ville sove. I tillegg er jeg sikker på at du kommer til å merke at det letter når du nærmer deg 2. trimester og hormonnivåene stabiliserer seg litt.

 

Jeg har selv vært på svært mørke steder både tidlig i mitt forrige svangerskap, og i dette svangerskapet. Jeg har hatt noen dager der jeg bare har blitt i sengen og grått, og det har til tider kjentes ut som at jeg har hatt en svart sky over hodet mitt hele dagen. Mareritt har jeg også, og våkner masse på natta. Men jeg vet at jeg har hatt lett for å ha det fælt i forbindelse med f.eks PMS ellers, samt har reagert veldig dårlig psykisk på p-piller, så jeg og hormoner i kok er ikke en god kombinasjon. Med dette har jeg også erfart at det går over, og jeg lærer en god del om meg selv når jeg går igjennom slike mørke perioder. Men man får lett et inntrykk av at man helst skal sveve igjennom svangerskapet på rosa skyer mens man lukter babypudder og synger godnattsanger. Da er det fort gjort å følge seg totalt mislykket og som en dårlig mor som bare sitter og griner i steden.

 

Kontakt profesjonelle for samtaler igjennom svangerskapet. Om dette var et ønsket svangerskap, skal du ikke være nødt til å ta abort for å føle det bedre. Jeg er sikker på at du snart kommer til å oppleve lettere dager!

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...