Bli i forholdet eller gå?

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en jente på 34 som er gravid for første gang. Samboeren min har 2 barn fra før som bor hos oss 50% og jeg har lenge vært klar på at jeg ønsket meg egne barn. Han har ikke vært like positiv, men jeg har ikke brukt prevansjon - noe han har visst, og da jeg ble gravid i november gikk han helt i vranglås. Han mente at jeg skulle ta abort og sa han ikke orket flere barn. Han har i tillegg ikke vist noe støtte til meg, jeg har kastet opp uten at han har brydd seg, og han har klagd på at jeg 'bare ligger på sofaen'. Jeg har rett og slett fått kjeft for at jeg har oppført meg som jeg har gjort ( vært kvalm, trøtt, slapp osv) Jeg var forferdelig kvalm og stresset de 3 første månedene og ble sykemeldt fra jobb

 

Er utrolig lei meg og såret over oppførselen hans. Nå er jeg 17+5, og formen er betydelig bedre.  Jeg bestemte meg i forrige uke for å gå ut av forholdet, men da sa han at han mente vi kunne finne ut av det og at han skulle stille opp. Jeg har ikke fått noen unnskyldnig for oppførselen hans, og selv om han nå sier at han skal ta ansvar så vet jeg ikke hva det innebærer. Han er veldig vanskelig å snakke med. Vi har vært hos familieterapeut, uten at jeg ble så mye klokere. Jeg skal på UL neste uke, og har enda ikke fått svar fra han om han blir med. Føler at han bare sier det han må for at jeg skal bli. Et brudd innebærer jo også en omveltning for hans barn/mine bonusbarn. Har dere noen råd? noen som har vært gjennom det samme, og gått gjennom et brudd mens man var gravid? eller ble dere i forholdet, og alt ble bra etterhvert?  Takk for svar..

Anonymous poster hash: 58cee...643

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd, men vil gi deg en klem for det... Går gjennom omtrent det samme, men her var det han som gjorde det slutt når jeg ble gravid. Vi ble sammen igjen og skal etter planen flytte sammen og sånt, men jeg føler ikke at han egentlig vil det! Jeg måtte også mase om UL og han ble med, men virka som vanlig uvillig.

 

Det er så slitsomt... Samtidig vet jeg ærlig talt ikke om jeg har råd til å være alene, men jeg har nå bedt han om å tenke over det så han blir sikker på hva han vil og ikke FØR vi faktisk flytter sammen. Gjør vondt langt inni hjerterota og får jeg det svaret jeg tror kommer jeg til å bli knust, men jeg orker ikke å leve i et dårlig forhold  

Anonymous poster hash: 452d3...207

[Anonym bruker]

Takk for svar! Jeg har nå bestemt meg for å gå ut av forholdet og flytte for meg selv. Har ikke klart å glede meg over graviditeten eller det som venter, og jeg trenger å samle opp positiv energi og "styrke" før babyen kommer.

Dette var absolutt ikke det jeg ønsket, men slik det har blitt måtte jeg bare ta et valg....

 

Det er mange støtteordninger for de som blir alenemødre, så ikke bli i forholdet bare pga økonomi   Lykke til til deg også  

Anonymous poster hash: 58cee...643