Planlegging og spontanabort...?

[Sofiegullet&LilleSpire]

Her sitter jeg og mister for andre gangen... Vet jeg ikke hører helt til her enda, men kjenner drømmen dør litt hver gang dette skjer...Hvordan holder dere motet oppe?

 

Vi har ei datter på snart 6 år og nå etter mange år med utdanning og huskjøp, var det på tide å gi henne søsken. Jeg har lengtet etter dette helt siden jenta mi ble født fordi jeg endte med å ha et svært slitsomt psykisk svangerskap med henne pga vi var ung, akkurat ferdig meg vgs, pappan ville ikke bli pappa, osv... Vi kom oss gjennom det, jeg gjorde mye selv og slet meg egentlig ut. Der kom det sterkeste ønsket mitt om å en gang få oppleve det å få barn SAMMEN med pappan som har jobbet hardt for å vise meg at han har angret på dette. Vi er nå godt gift, elsker hverandre kjempe høyt, har ei nydelig datter - livet er veldig fint.

 

Jeg går nå på utdanning deltid da jeg hadde håpet å få jobb ved siden av - noe jeg ikke har fått. Vi bestemte oss uansett for at vi ville satse på barn og søsken, da vi ønske oss dette så sterkt. Nå mistet vi i oktober og nå...

 

Jeg er redd for framtida av mange grunner; hvis vi blir gravide nå etter dette, blir det vanskelig å få tida til å passe med tanke på permisjon, for pappan med jobb og økonomi og meg som skal ha praksis i utdanninga mi... 

 

Hva ville dere gjort? Om vi utsetter prosjekt baby er jeg redd vi minker sjansene enda mer da det kan ta enda lenger tid før vi finner ut om noe faktisk er galt, og om det ikke er det så... At man må planlegge sånn er så vanskelig!! Har nå smertelig fått erfare at ikke alt lar seg planlegge... Ønsker dette så sterkt...

[Håpet ble virkelighet!]

Vi som er uheldige og mister gjentatte graviditeter lærer raskt at disse tingene ikke kan planlegges ja, selv mistet jeg 4 ganger i 2008-2010 og blir litt provosert når folk stresser med barnehagestart-planlegging, fødselsvekt etc og ikke bare er lykkelig for at de beholder fosteret og slipper gå gjennom smerten med å miste og ikke ta noe for gitt! 

 

Hvor gammel er du/dere, om jeg skjønner innlegget ditt og hoderegningen min stemmer er dere vel ikke mer enn midt i 20-årene? Jeg forstår godt redselen for å utsette prosjektet, men dere har jo god tid sånn egentlig og det er veldig behagelig å ha jobbesituasjonen og dermed grunnlag for foreldrepenger i orden før ny baby!? 

 

Jeg fikk mitt andre barn i fjor da jeg hadde fylt 38 år så selv om jeg var redd alderen min spilte inn i mine vansker så var nok ikke dette så avgjørende. 

 

Ønsker dere masse lykke til uansett hvilke valg dere tar. Bare å søke råd her, ganske sikker på at ingen vil "kaste deg ut" selv om du teknisk sett ikke kommer under habituell abort gruppen ennå!