Er så bekymret for alt !! Slitsomt...

[HH80]

Begynte med at jeg reagerte på rask respirasjon hos lillebror.jeg ble redd han hadde hjertefeil.

Tok han med til legen på hs som lyttet på hjerte og lunger. Han hørte ikke noe galt men sendte oss til barneavdeling for sikkerhetskyld da han var enig i at han pustet noen raskt,

2 leger undersøkte han på sykehuset og mente han var frisk som en fisk, slo meg til ro med det og så ble han forkjøla og tett i nesen. Da høres det så innmari godt når han puster og jeg begynte igjen å tenke på pusten..... Han puster ofte fort når han er våken , men når han sover puster han som regel rolig.... Dro til hs igjen for å snakke med helsesøsterm mine bekymringer.hun mente at hjertefeil trengte jeg ikke tenke på...... Gutten har din hudfarge, er veldig våken og med, legger på seg enormt bra og har voldsom appetitt så hun sa det var en frisk og flott gutt ...hun sa at dersom forkjølelsen ikke ble bedre kunne jeg ta han ned til legen for en rs virus test, forkjølelsen ble ikke bedre så jeg tok han til legen for sikkerhetskyld, legen der lyttet også på han og sa at alt var bra.....

 

Ungen puster fort ofte , men bortsett fra det virker han helt frisk, han er undersøkt diverse ganger og alles i han er frisk. Men jeg er allikevel engstelig.....må være hormoner og en form for lett fødselsdeprejon eller noe tenker jeg ?? Noen flere som har opplevd overdreven bekymringer i barseltiden ?? Jeg skulle så ønske jeg klarte å la de negative tankene ligge, nå gruer jeg meg bare til 6 ukers kontrollen for jeg er redd de skal finne noe galt. Utrolig slitsomt å tenke sånn !!! : ((

[Tiltad]

ag var också sådär när vi kom hem från sjukhuset. Var orolig o nervös för ALLT. O grät för minsta lilla bekymring. Att dom andas snabbt är helt normalt. Det är bara när dom sover i den REM sömnen so dom andas jämt o lugnt.

Min värsta orolighet gick som tur över efter några veckor. Så ta det bara lugnt. Det blir bättre.

[Anonym bruker]

Kjenner meg så godt igjen!!!!!!!!!!!!

Lille min puster også veldig fort, spesielt like før amming og når han spiser.

Tenker hele tiden på alt som kan gå galt, og drømmer mye rart til og med :-(

Også har en storsøster som kan ta med seg litt av hvert fra barnehagen... Hun fikk vannkopper 2 dager etter vi kom hjem fra sykehuset! Jeg vet jo at det meste går bra og at jeg overreagerer, men jeg kjenner jeg har veldig lite kontroll på det.... trodde ikke jeg skal være sånn med nr.2.

Men det er mer å bekymre seg for.. Sliter i tillegg med dårlig samvittighet for å ikke ha tid til hun eldste!

Uff, det var ikke mye trøst å få fra meg her,

hoper det går bedre etterhvert!

Anonymous poster hash: 49746...a1e

[HH80]

Ja det er bare når han sover tungt at han puster sakte og da puster han ca 37 i min.

 

Ellers puster han ofte fortere enn det som lissom skal være normal,, skal jo være Max 60. Men man skal vel egentlig bare telle frekvens når de sover dypt kanskje,

 

Lillebror er 6 uker så jeg burde jo roe meg egentlig , men har som sagt hengt meg helt oppi det med den pusten, greit å høre at det ikke bare er meg som er hysterisk da ; )) står håpe 6 ukers kontrollen går bra og at jeg roer meg et hakk til etter det ! Og jeg er 3. Gangs mamma så jeg burde jo være rooooolig : ))

[*Attpåklatten*]

Her puster også jenta mi til tider veldig fort! Nesten hyperventilerer. Har vært hos legen og sjekket, og alt var normalt:) Legen sa at i forhold til hjertefeil, så hadde hun så fin hudfarge (samme som du fikk høre). Når det gjaldt infeksjon ville man også sett andre tegn i tillegg til rask respirasjon (eks cyanose, inndraging i brystet osv). Mye det samme du har hørt... Jobber du innen helse? Typisk å bekymre seg mye da;) Vet liksom om så mye som kan skje;) Tror nok også hormoner spiller litt inn... Det er lett å si; men prøv å ikke bekymre deg så mye. Det at han spiser godt og legger godt på seg er et sunnhetstegn!

[Gladmor30]

Hei. Jeg har fulgt deg fra bim og hittil, og jeg har faktisk observert at du er utrolig bekymret for veldig mye. D viser jo alle innleggene du har skrevet og alle spm du har.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen fra forrige gang jeg hadde baby..så jeg føler med deg. Dessverre fikk jeg konstantert fødselsdeoresjon..(mild type). Dette gikk seg bra til altså, så ingen krise. Men d slet meg virkelig ut å gå rundt å være så bekymret hele tiden. Så utrolig dumt å gå rundt slik å være redd for ting som ikke er reelt, når man egentlig bare skal kose seg over å ha fått et velskapt og friskt barn.

 

Jeg sier d fordi jeg er helt sikker på at du kan slappe av med gutten din. Han er nok frisk som en fisk, som legene sier. Husker engang du hadde vært til føden pga du kjente lite liv? Og andre ganger du var bekymret for andre ting? Hehe du er søt, og jeg kjenner meg igjen.

Men prøv heller å stol på at du har fått en frisk og flott gutt, pg for alt i verden ikke heng deg opp i antall pust per min. Da hadde jeg i hvertfall vært på legevakten flere ganger i uka med tulla mi på 3 uker hun puster bånn gass, til ujevnt til snorking osv. Babyene gjør d;)

Men vær åpen om d på hs og legen din om din frykt for at babyen skal feile noe.. kanskje du trenger noen å snakke med? D hjalp meg ,

Kos deg meg gutten din

[HH80]

Nesten hyperventilering her også.... Ikke helt sjelden heller, hyperventilerer omtrent med en gang han blir ivrig , vifter med armer og ben f,eks....

Og når du hører på nye sånn pusting med tett nese hele dagen så blir man litt fokusert på det ; )) men bortsett fra rask pust og gulping er han helt normal : ))

Nå sover han hvertfall og puster rolig ; ))

 

Attpåklatten : da har vi fått de samme svarene ...de sa at hjertesyke barn var bleke eller blå, og ofte la på seg dårlig,,, mini her har gått opp over 400 gr hver uke siden han ble født ! Så det skal ikke stå på vektoppgang !

Jeg jobber innen helse som sykepleier ja : ) gjør du ?? Andre folk hadde kanskje ikke tenkt på å telle respirasjonsfrekvens en gang : )

[HH80]

Gladmor : ja denne gangen med svangerskap og baby har jeg vært veldig stressa. Aner ikke hvorfor .

Med de to andre guttene mine var jeg veldi rolig og tanken om at noe kunne gå galt streifet meg ikke.

Første gang jeg ble redd for sånne ting var da jeg var i praksis på barneavdeling hvor barn døde av blodkreft, hjernesvulst osv.. Så kom jeg over det ,men nå er jeg sånn bekymret igjen og ja..... Det er slitsomt !!

 

Ellers på alle andre områder er jeg en rolig og særdeles avslappet person : )) tro det eller ei : ))