Føler meg fanget i forholdet..

[Anonym bruker]

Nå tenker jeg dere sikkert kommer til å si at jeg må styre livet mitt selv osv. Men litt om forholdet mitt:

 

Jeg har vært sammen med samboeren min i 4 år snart, vi har et barn sammen  ( jeg har et barn selv fra før) og vi ble veldig fort sammen men jeg valgte å flytte til ham etter 1 år. Jeg ble egentlig sammen med ham pga dårlige erfaringer med menn tidligere og han virket så "snill" og som den perfekte mannen.

Nå har jeg slitt ganske lenge med å føle at forholdet vårt er egentlig bare kjedelig, og han styrer veldig mye over hvilket valg vi skal ta i livet. Vi finner sjeldent på noe sammen, han lover å ta meg ut på kino osv men det blir aldri noe av.

 

Var alenemamma i noen år før jeg traff ham og da var faktisk livet mye mer spennende, untatt at jeg lengtet  noe sårt etter å ha en mann i livet og mulig jeg var desperat da jeg møtte min nåværende samboer. Og hoppet bare inn i det første og beste forholdet jeg kunne da få. 

 

Vi finner aldri på noe sammen, hvis jeg ønsker å finne på noe med venninne mine fra der jeg bor så koster det som regel penger og alt som har med penger å gjøre er lite aktuelt ifh min samboer, han har nesten  en tvangshandling over det å spare penger, han er så gniten og jeg har aldri møtt en mann som er så opptatt av å spare penger som ham. Det gjelder alt fra hvilken kaffitype vi kjøper, alt skal være billigst. Vi har en grei økonomi saken er vel kanskje at han har en del gjeld fra før av og er opptatt av å betale det ned, men det går utover meg og min frihet.

 

Nå kan jeg ikke gå på shoppingturer med min vennine, gå handle eller reise som jeg ønsker fo rå se min familie og venner. 

Han blir sur så fort jeg nevner noe med penger å gjøre, og prøve å snakke meg ut av det med å si at kjærligheten kommer først vel? og jeg må prioterer familien..

Men merklig nok har han råd til å dra på utdrikningslag til spania i vår med sine kompiser og kjøpe det han ønsker...

 

Jeg savner livet mitt, den lille frieten til å gjøre det jeg vil avogtil og ha det gøy med mine venner, Jeg må lyve meg til litt lommepenger avogtil for å kune kjøpe noe jeg vil ha, hva slags liv er det egentlig?

 

Er jeg urealistisk? egoistisk?? 

Jeg føler meg fanget, og kjeder meg i forholdet... Følelsene er nesten ikke der lengre heller for ham...

 

 

Anonymous poster hash: 7e2ba...288

[Anonym bruker]

Jeg får en følelse av at du ikke vil være sammen med denne mannen.

Det med økonomi har ikke noe med det å gjøre,

Føler du bruker dette med økonomi til å rettferdiggjøre det at du vil ut av forholdet

 

Du vet hva du har, ikke hva du får

 

Anonymous poster hash: d0942...a20

[N.N]

Uenig med deg over, dette har mykje med økonomi å gjera.

Det der er heilt uholdbart, og slik hadde eg aldri orka å ha det!

Men det har ikkje kun med økonomi å gjera, virkar som det er andre issues og.

Ser for meg ut som du tok den første og beste, og var litt for rask i den avgjerdsla.

Og at du no angrar litt, og den økonomiske biten kanskje er det største irritasjonsmomentet.

Han verkar til å vera ein egoist, ut frå det du fortel.

[energibomba]

Har du ikke jobb og " egne" penger? Dere er vel to stk om økonomien? Tror nok dere får skomunisere litt sammen og bli enig om diverse. Muligens ting og følelser blir bedre da. Lett å gi opp, men det var vel noen grunner forvat du ville ha denne mannen? Kjedlig om du går og du ikke har prøvd først. Uansett valg, lykke til

[Leeloo76]

Har dere felles økonomi (det høres slik ut)? I så fall ville jeg i første omgang krevd delt økonomi med kun felles regningekonto (da til felles regninger, ikke gammel gjeld). Jeg hadde aldri taklet å leve med noen som var direkte gnien (jeg er også økonomisk bevisst, men langt fra gnien). At han vil bli kvitt gjelden sin er greit nok, men den er hans, ikke deres, spesielt om dere ikke engang er gift. Samtidig må du da tåle at han prioriterer å betale ned gjeld og ev. finne på ting alene/bli hjemme. Dersom du lever på hans penger blir det en annen sak, da må du skaffe egen inntekt først.