Mange bekymringer...

[lioness*]

Jeg opplever litt at det å være tvillinggravid er som å være gravid i første trimester hele svangerskapet. Det henger vel litt sammen med at jeg har diagnosen habituell abort, og har mistet seks ganger tidligere. Dette føles rett og slett for godt til å være sant, og jeg går og venter litt på at "noe" skal skje. Men det er også litt pga. at jeg vet at risikoen for diverse komplikasjoner er litt større ved tvillingsvangerskap.

 

De siste dagene har jeg hatt mye vannete utflod (store våte flekker i trusa), og da grubler jeg selvsagt mye på om det er noen som helt sjans for at det skulle være fostervannslekkasje. Hysterisk, jeg ?

 

Er det flere som bekymrer seg litt for stort og smått? Kjenner jeg kvier meg litt for å kjøpe inn ting som vogn etc., selv om jeg jo er straks 22 uker på vei og oddsene jo er veldig godt for barna i magen  

[helixxx]

Hei lioness.

 

Kjenner meg mykje igjen av det du skriver.Og som du veit har jo eg og mista mange gangar. Eg distanserte meg frå svangerskapet heilt til fødsel. Kjøpte td ikkje inn vogn, seng og stellebord før eg var 7 mnd på veg.....og kjøpte kun inn bittelitt kle og div rett før fødsel (orka då ikkje gå i butikk men bestilte på nett). Var,alltid forsiktig med å vere for optimistisk når eg snakka,om tvillingane (sa td ofte "viss alt går ra"). Og eg bekymra,meg for alt.

 

Anng vandig utflod så hadde eg fet frå ca 5-6 mnd, og det var som du seier...ein våt flekk i trusa. Ofte kjente eg når flekken kom også (om morgonen)....trudde innimellom det var vatnet....men det var fet alltså ikkje. Så...eg trur dette er normalt...

 

Når du kjenner babyane godt i magen er det litt lettare å ikkje bekymre seg (fordi ein kjenner at det er liv). Samtidig så er det veldig lett å bekymre seg viss det er stille i magen......drakk ein del brus kan du seie...

 

Berre send meg pm-ar dersom du vil

[bondefrøken]

Du er ikke alene lioness! Og jeg er så heldig at jeg aldri har mistet tidligere. Er stort sett bekymret hele tiden. Og jeg har også samme utflod. Så da er vi 3 om samme sak = normalt ?

 

Skal på første kontroll på sykehuset i uka som kommer, når jeg er 22+1, gleder meg veldig til å komme igang og kanskje jeg finner litt ro da.

 

Tvillingene har begynt å sparke i blæra -kjenner det ganske godt, så det tyder vel på at det er sterke karer som skal erte mor en stund?

[lioness*]

Det er utrolig deilig å se at jeg i hvert fall ikke er alene!

 

Jeg bekymrer meg nok enda litt mer de dagene jeg er veldig sliten, og det er jeg som regel de dagene jeg har vært på jobb (50% sykemld). I går (lør.) var jeg helt skutt etter en egentlig ganske normal uke, og tilbrakte mye av tiden på sofaen og litt i senga. Kroppen bare skrek etter hvile. Blir mer kranglete med mannen også kjenner jeg, han får skylden for alt som går litt galt her i verden en god del kvelder Tror egentlig det skal bli greit å komme seg over i 100 % sykemelding etter hvert. Håper energien kommer litt tilbake slik at det å feks lage middag ikke fremstår som å klatre K2.

 

I dag har jeg vært mye mer opplagt, mindre bekymret, og vi har vasket hus og spist middag ute. Kjempekoselig, og fireåringen vår er så utrolig grei å ha med seg ut på ting. Kjenner at det kanskje blir litt mindre av slikt et par-tre år fremover!

 

Går liksom bare og venter på ukene skal gå, slik at barna skal bli litt større og være levedyktige dersom de blir født tidlig. Helixxx; her er det jo veldig hyggelig at du bar tvillingene dine så lenge, da får vi andre satse på at vi også får modne og fine tvillingbarn! Og veldig positivt at du tar deg tid til å svare oss tvillinggravide også, selv om du jo må ha hendene fulle som firebarnsmor. Hvordan er forresten nettene?? 

 

Skal også på første kontroll til uka (uke 22 her også), Bondefrøken. Jeg skal på onsdag, når skal du? Håper også at jeg finner litt mer ro. De skal i alle fall måle livmorhalsen, og om den er ok kan jeg kanskje slappe litt mer av (en stund!). 

[bondefrøken]

Jeg skal på fredag. Håper de skal sjekke livmorhalsen med meg også. !!

 

Jeg har blitt skikkelig deppa iløpet av kvelden. Gråter og gråter. Har ikke den sterkeste psyken i utgangspunktet og hormonene hjelper ikke.

Men skal ikke spore helt av her !

 

Kjenner meg igjen i det du skriver, det er værst når jeg er sliten. Gleder meg veldig til jeg kan være hjemme hele dagen, og evt gjøre nødvendige ærend om jeg orker.

[lioness*]

Uffa meg, bondefrøken, er det bare gravidhormonene og bekymringene eller noe annet som plager deg? Høres ikke så bra ut. 

[bondefrøken]

Føler meg litt Viggo venneløs for tiden. Og det gjør alt litt tyngre. Men regner med at det er bare en liten grøft jeg må komme meg opp av, og at det går bedre om noen dager.

[lioness*]

Det pleier jo det. Men tvillinggravid, sliten og hormonell: ikke rart vi har noen nedturer enkelte dager. Du er ikke alene