Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #1 Skrevet 15. februar 2014 Vi hadde en liten fling for over 10 år siden. Har ikke sett hverandre siden, men har hverandre på FB. På de 10 årene er vi begge blitt gift og har 2 og 3 barn hver. Han tok kontakt for en stund siden, og vi planla en kaffe for å "catche opp". Trodde jeg. Det endte med at vi drakk masse vin og planla og bli elskere. Vi sliter begge på hjemmebane. Planla alt i detalj, og han vurderer å kutte strengen for at det ikke skal bli noen barn ut av dette. Det er helt jævlig å tenke på, men samtidig tenner det meg noe helt vanvittig! Jeg har ikke hatt sex på tre år!!! Aner ikke hvor dette vil ende, måtte bare få det ut, for dette kommer jeg ikke til å fortelle til NOEN! Han er fortsatt like hot hot hot som han var for 10 år siden!! Anonymous poster hash: 66573...824
anonymemammaen Skrevet 15. februar 2014 #2 Skrevet 15. februar 2014 Om du har det tøft på hjemmebane, så burde du først vurdere om mannen din er noe å satse på resten av livet. Hvorfor har dere ikke hatt sex? Tenk på dama hans også oppi dette, utroskap er helt for jævlig. I tillegg er det barn med i bildet. Tror denne planen deres ikke burde planlegges ang. det praktiske, men om dere vil risikere deres egne forhold på en "fling".
*Lissi* Skrevet 15. februar 2014 #3 Skrevet 15. februar 2014 Tror heller jeg hatt lagt den ekstra energien min i forholdet. Om det ikke er verdt å satse på så avslutt det. Ha litt respekt for mannen din...og ikke minst deg selv.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 15. februar 2014 #4 Skrevet 15. februar 2014 Gresset er grønnest der man vanner det.
moota m storebror&lillebror Skrevet 15. februar 2014 #5 Skrevet 15. februar 2014 Ja er du naiv eller forsvarer du bare møtet? Du bør være ærlig med deg selv for alle de andre involverte og la være å gjøre det. Ta heller et oppgjør med ditt liv og deres liv sammen. Det er vel bedre for alle om dere enten blir lykkelige sammen med deres familie eller finner ut at dere vil gå fra hverandre og gjør det på en ryddig måte. Hvorfor ødelegge for så mange, risikere å såre så mange for noe som kanskje bare er tull og du kanskje kommer til å angre sårt på etterpå?
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #6 Skrevet 15. februar 2014 Hadde gjort det samme som deg, HI, og det med god samvittighet! Ikke sex på 3 år fy flate! Kos deg med elskeren din Anonymous poster hash: 452d4...e25
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #7 Skrevet 15. februar 2014 Enig med siste. Og da ser du kanskje klarere om mannen din er verdt å bli hos, eller om du har det bedre alene. Anonymous poster hash: f0c07...3ea
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #8 Skrevet 15. februar 2014 Hadde gjort det samme som deg, HI, og det med god samvittighet! Ikke sex på 3 år fy flate! Kos deg med elskeren din Anonymous poster hash: 452d4...e25 Men hvorfor ikke prøve å finne et ordentlig forhold heller? En som faktisk kan være både venn, partner, kjæreste, samboer og elsker? Anonymous poster hash: 7857f...df6
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #9 Skrevet 15. februar 2014 Jeg ville gjort ting i motsatt rekkefølge: FØRST ordne opp hjemme (skilsmisse) og SÅ dra avgårde med elskeren din. Om skilsmisse ikke er et alternativ så vet du jo ganske godt at denne spennende planen bare vil lage rot og elendighet for alle parter.... Du kan få i pose og sekk så så lenge, men om du f.eks har 40 år igjen å leve så vet du også ganske godt at du ikke kan balansere dette så lenge Før eller siden må du ta et valg, like greit å ordne opp i ting NÅ. Anonymous poster hash: 6724d...0f7
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2014 #10 Skrevet 15. februar 2014 Takk for svar dere. Trenger input fra andre. Fornuften sier at jeg må skille meg før jeg kan ha sex med andre, men underlivet sier noe helt annet. Men jeg har ikke lyst til å splitte familien. Vet at barna har det bedre når jeg og barnefar bor sammen. Vi er blitt mer som venner de siste årene og krangler aldri. Men sexen er uteblitt. Jeg begynner å bli desperat! Og skjønner ikke hvordan mannen overlever. For alt jeg vet så har han også andre på si. Men det vet jeg altså ikke. Ingen konkrete mistanker om det. Skulle ønske vi kunne leve i et åpent forhold, men tør ikke ta det opp. HI Anonymous poster hash: 66573...824
studVest Skrevet 15. februar 2014 #11 Skrevet 15. februar 2014 Åpent forhold må jo være tingen for dere! Kanskje han heller ikke tør å bringe temaet på banen
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2014 #12 Skrevet 16. februar 2014 Ja, det beste hadde vært åpent forhold. Da hadde ingen på min side blitt såret i hvert fall. Men jeg og min eventuelle fremtidige elsker er blitt enige om noen regler. Familiene går først. Dette blir kun mellom oss to. Ingen følelser involvert, dette er kun to mennesker som skal nyte og utnytte hverandres kropper. Dette er KUN sex og ingenting annet. Vi skal være åpne, og om det noen gang oppstår følelser, skal vi avslutte hele greia. Har så ekstremt lyst til å gå for dette, men er samtidig redd for eventuelle konsekvenser. Ingen her med egne erfaringer med å ha en fast elsker da? HI Anonymous poster hash: 66573...824
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2014 #13 Skrevet 16. februar 2014 Jeg har ingen erfaring med å ha en fast elsker, men jeg har erfaring med å være den som sitter igjen etter å ha funnet ut at partneren hadde nettopp det.. Vi/han hadde visst slitt en stund. Uten at jeg visst det, det så fortalte han i ettertid at han slet med følelsene sine overfor meg. Men -som deg-, så ville han ikke bryte opp familien og mente at en elskerinne ville være den løsningen og flukten han trengte. Jeg skal love deg at det ble månelyst da jeg fant det ut. Forholdet røk selvfølgelig tvert og det gjorde også grunnlaget for et godt samarbeid for ettertiden. Barna hadde hatt det så mye bedre om han hadde vært ærlig fra dag 1. Fortalt om manglende følelser, fortalt at han slet på hjemmebane, tatt runden med Familievernkontoret etc. Hadde han allikevel ikke klart å komme helskinnet gjennom forholdet vårt, så kunne jeg ikke arrestert ham for det. Jeg hadde bare måttet innse at følelser KAN gå over, at ingenting varer evig -men jeg hadde beholdt respekten for mannen og samarbeidet ville vært naturlig. Slik det er i dag, etter årelangt utroskap, så er det ikke bra for noen. Jeg har mistet all respekt, alle ønsker om å ha denne mannen i livet mitt på noen som helst måte og det bærer også samarbeidet preg av. Barna sitter igjen som de største taperne når mor og far ikke kan kommunisere uten at det blir 'bråk' ut av det. Tenk deg om. Mulig det er fordelaktig for deg her og nå, HI, men blir du oppdaget, kommer dette frem i dagens lys (hvilket det gjerne gjør), så ødelegger du ikke bare for deg selv, men også for mannen, samarbeidet, barna og en annen familie. Fokuser på det du har. Se om det finnes løsninger som inkluderer din egen mann, din egen familie. Finnes det ingen løsning, så forlat mannen din før du ligger med andre. Husk at du skal leve lenge med dine valg på samvittigheten. Alle valg får konsekvenser -også de som gjøres i det skjulte.. Jeg håper du ikke gjør som du tenker. Ha respekt for deg selv og mannen din. Anonymous poster hash: 10de4...982
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2014 #14 Skrevet 16. februar 2014 Jeg har ingen erfaring med å ha en fast elsker, men jeg har erfaring med å være den som sitter igjen etter å ha funnet ut at partneren hadde nettopp det.. Vi/han hadde visst slitt en stund. Uten at jeg visst det, det så fortalte han i ettertid at han slet med følelsene sine overfor meg. Men -som deg-, så ville han ikke bryte opp familien og mente at en elskerinne ville være den løsningen og flukten han trengte. Jeg skal love deg at det ble månelyst da jeg fant det ut. Forholdet røk selvfølgelig tvert og det gjorde også grunnlaget for et godt samarbeid for ettertiden. Barna hadde hatt det så mye bedre om han hadde vært ærlig fra dag 1. Fortalt om manglende følelser, fortalt at han slet på hjemmebane, tatt runden med Familievernkontoret etc. Hadde han allikevel ikke klart å komme helskinnet gjennom forholdet vårt, så kunne jeg ikke arrestert ham for det. Jeg hadde bare måttet innse at følelser KAN gå over, at ingenting varer evig -men jeg hadde beholdt respekten for mannen og samarbeidet ville vært naturlig. Slik det er i dag, etter årelangt utroskap, så er det ikke bra for noen. Jeg har mistet all respekt, alle ønsker om å ha denne mannen i livet mitt på noen som helst måte og det bærer også samarbeidet preg av. Barna sitter igjen som de største taperne når mor og far ikke kan kommunisere uten at det blir 'bråk' ut av det. Tenk deg om. Mulig det er fordelaktig for deg her og nå, HI, men blir du oppdaget, kommer dette frem i dagens lys (hvilket det gjerne gjør), så ødelegger du ikke bare for deg selv, men også for mannen, samarbeidet, barna og en annen familie. Fokuser på det du har. Se om det finnes løsninger som inkluderer din egen mann, din egen familie. Finnes det ingen løsning, så forlat mannen din før du ligger med andre. Husk at du skal leve lenge med dine valg på samvittigheten. Alle valg får konsekvenser -også de som gjøres i det skjulte.. Jeg håper du ikke gjør som du tenker. Ha respekt for deg selv og mannen din. Anonymous poster hash: 10de4...982 Tusen takk for svar! Jeg trenger å høre det fra den siden også. Trist å lese at det ble sånn for dere. Men håper likevel du har et godt liv i dag. HI Anonymous poster hash: 66573...824
Anonym bruker Skrevet 16. februar 2014 #15 Skrevet 16. februar 2014 Tusen takk for svar! Jeg trenger å høre det fra den siden også. Trist å lese at det ble sånn for dere. Men håper likevel du har et godt liv i dag. HI Anonymous poster hash: 66573...824 Nei, jeg skal ikke skryte på meg å ha det beste livet.. Det stikker i hjertet når jeg mister så store deler av barndommen til barna 'til fordel' for en mann jeg helst skulle sett la inn årene for godt. Det føles alt annet enn ok overfor barna at mor og far ikke er på talefot -men dette må jeg gjøre for å 'redde meg selv'. Det føles ikke godt når mistenksomheten, mistroen og manglende tillit til menn fører til at jeg ikke tør la meg bli forelsket/engasjere meg på nytt. Min historie er litt utenom det vanlige, kanskje -men hovedessensen er den samme; utroskap, felles barn samarbeid og konsekvenser. Jeg ber deg tenke innstendig over hva du er i ferd med å gjøre. Du kan komme til å gjøre mer skade overfor både deg selv, mannen og barna enn du aner.. På tampen; Vær tro mot deg selv og dine verdier. Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg.. Lykke til.. Anonymous poster hash: 10de4...982
Camillok Skrevet 16. februar 2014 #16 Skrevet 16. februar 2014 Kan du ikke bare si det som det er da? At du vil ha sex ned en annen, men at du ikke har lyst til å bryte opp familien. Vil han beholde familien og din trofasthet må han (og du) gjøre en innsats for å finne tilbake til hverandre. Om han også ønsker det samme så er det jo greit - har dere en avtale om at det er ok så er det jo bare å kjøre på (sånn rent bortsett fra at fast sex med noen ofte resulterer i følelser). Hvis dere blir enige om skilsmisse så får det bare bli sånn - med respekt bevart og et grunnlag for samarbeid. Lykke til
Mrs Smith Skrevet 16. februar 2014 #17 Skrevet 16. februar 2014 Hvorfor har dere ikke sex? Skjønner godt at du lengter etter sex, men helt ærlig, tror du at du vil ta til takke med bare sexen. Fort gjort å utvikle følelser for elskeren når du mangler noe i forholdet ditt til. Menn har lettere for å la det bli bare med sexen. Og hva med den stakkars kona til elskeren din, tenk og kjenn på samvittigheten din..., det ender bare med vonde følelser og i verste fall ødelagte familier. Gå heller fra mannen din hvis det ikke finnes håp
Anonym bruker Skrevet 9. november 2015 #18 Skrevet 9. november 2015 Hvordan gikk det her? Anonymous poster hash: 39648...b6c
Anonym bruker Skrevet 9. november 2015 #19 Skrevet 9. november 2015 Hvordan gikk det her? Anonymous poster hash: 39648...b6c Skvatt litt da jeg åpnet denne. Var jo min tråd for ganske lenge siden!! Hvordan fant du den nå?? Joda, jeg og han møttes et par ganger etter dette, men han "gjorde det slutt" etter påsken. Han ville få det til å funke hjemme. Jeg derimot fortsatte i samme greie på hjemmebane. Null sex men gode venner. Prøvde å ta det opp med mannen noen ganger uten at noe skjedde. I januar 2015 stilte jeg han et ultimatum. Enten har vi åpent forhold eller så skiller vi oss. Han nekter jo å skille seg, så etter noen dagers betenkningstid gikk han med på åpent forhold. Jeg meldte meg da inn på en utroskapsside på nett i jakt etter en elsker. Møtte noen menn, og jeg hadde sex med dem. Men ingenting som utviklet seg til noe fast. Men i sommer fant jeg en mann på denne siden. Han lever også i et åpent forhold. Vi hadde ekstremt god kjemi, både i og utenfor sengen. Så han er nå min faste elsker. Vi møtes ca. hver 14. dag og har dampende het sex. Han tar meg virkelig til nye høyder! Mannen og jeg forteller hverandre ikke hvem vi møter eller hva vi gjør, så jeg håper virkelig han også har funnet seg noen. Elskeren min derimot, har et veldig åpent forhold med sin samboer. Hun vet om det hver gang han skal møte meg, og det er noe hun tenner på. Hun har også sin elsker som det fungerer bra med. Så slik løste det seg for meg i denne saken. :-) HI Anonymous poster hash: 66573...824
Anonym bruker Skrevet 9. november 2015 #20 Skrevet 9. november 2015 Hvordan gikk det her? Anonymous poster hash: 39648...b6c Skvatt litt da jeg åpnet denne. Var jo min tråd for ganske lenge siden!! Hvordan fant du den nå?? Joda, jeg og han møttes et par ganger etter dette, men han "gjorde det slutt" etter påsken. Han ville få det til å funke hjemme. Jeg derimot fortsatte i samme greie på hjemmebane. Null sex men gode venner. Prøvde å ta det opp med mannen noen ganger uten at noe skjedde. I januar 2015 stilte jeg han et ultimatum. Enten har vi åpent forhold eller så skiller vi oss. Han nekter jo å skille seg, så etter noen dagers betenkningstid gikk han med på åpent forhold. Jeg meldte meg da inn på en utroskapsside på nett i jakt etter en elsker. Møtte noen menn, og jeg hadde sex med dem. Men ingenting som utviklet seg til noe fast. Men i sommer fant jeg en mann på denne siden. Han lever også i et åpent forhold. Vi hadde ekstremt god kjemi, både i og utenfor sengen. Så han er nå min faste elsker. Vi møtes ca. hver 14. dag og har dampende het sex. Han tar meg virkelig til nye høyder! Mannen og jeg forteller hverandre ikke hvem vi møter eller hva vi gjør, så jeg håper virkelig han også har funnet seg noen. Elskeren min derimot, har et veldig åpent forhold med sin samboer. Hun vet om det hver gang han skal møte meg, og det er noe hun tenner på. Hun har også sin elsker som det fungerer bra med. Så slik løste det seg for meg i denne saken. :-) HI Anonymous poster hash: 66573...824 Kom tilfeldigvis over denne :-) Og mannen din er ikke sjalu eller lei seg? Og hva hvis du blor forelsket i denne mannen? Mannen og jeg har snakket om å ha åpent forhold, men er redd noe går dårlig.. Anonymous poster hash: 39648...b6c
Anonym bruker Skrevet 9. november 2015 #21 Skrevet 9. november 2015 Tusen takk for svar! Jeg trenger å høre det fra den siden også. Trist å lese at det ble sånn for dere. Men håper likevel du har et godt liv i dag. HI Anonymous poster hash: 66573...824 Nei, jeg skal ikke skryte på meg å ha det beste livet.. Det stikker i hjertet når jeg mister så store deler av barndommen til barna 'til fordel' for en mann jeg helst skulle sett la inn årene for godt. Det føles alt annet enn ok overfor barna at mor og far ikke er på talefot -men dette må jeg gjøre for å 'redde meg selv'. Det føles ikke godt når mistenksomheten, mistroen og manglende tillit til menn fører til at jeg ikke tør la meg bli forelsket/engasjere meg på nytt. Min historie er litt utenom det vanlige, kanskje -men hovedessensen er den samme; utroskap, felles barn samarbeid og konsekvenser. Jeg ber deg tenke innstendig over hva du er i ferd med å gjøre. Du kan komme til å gjøre mer skade overfor både deg selv, mannen og barna enn du aner.. På tampen; Vær tro mot deg selv og dine verdier. Vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg.. Lykke til.. Anonymous poster hash: 10de4...982 Vet du, det der er smålig av deg. Uansett hvor såret du er, uansett hvor mye du hater din eksmann så er det aldri greit å la det gå utover barna, aldri! Min eksmann bedro meg, lurte meg økonomisk og satte ut mange feilaktige rykter om meg som gav meg store problemer. Det var grusomt, jeg hatet han, jeg ønsket at han skulle forsvinne fra jordens overflate, men jeg hadde også såpass innsikt at jeg forsto at mine behov for å hate ham ikke skal bli en belastning for våre barn. Jeg har svelget enormt mange kameler, jeg har grått litervis, og jeg har vært så forbannet, men dette er følelser venninner av meg har fått sett. Ungene har blitt og skal bli forskånet mot å måtte forholde seg til ei bitter mor som ikke evner å sette sine egne behov til side. Ja det er tøft, men din jobb som mor er faktisk å få til et godt samarbeid og gi barna en trygghet ved å vise at du og far klarer å ha et godt samarbeid. Anonymous poster hash: 89fae...3d7
Anonym bruker Skrevet 9. november 2015 #22 Skrevet 9. november 2015 Hvordan gikk det her? Anonymous poster hash: 39648...b6c Skvatt litt da jeg åpnet denne. Var jo min tråd for ganske lenge siden!! Hvordan fant du den nå?? Joda, jeg og han møttes et par ganger etter dette, men han "gjorde det slutt" etter påsken. Han ville få det til å funke hjemme. Jeg derimot fortsatte i samme greie på hjemmebane. Null sex men gode venner. Prøvde å ta det opp med mannen noen ganger uten at noe skjedde. I januar 2015 stilte jeg han et ultimatum. Enten har vi åpent forhold eller så skiller vi oss. Han nekter jo å skille seg, så etter noen dagers betenkningstid gikk han med på åpent forhold. Jeg meldte meg da inn på en utroskapsside på nett i jakt etter en elsker. Møtte noen menn, og jeg hadde sex med dem. Men ingenting som utviklet seg til noe fast. Men i sommer fant jeg en mann på denne siden. Han lever også i et åpent forhold. Vi hadde ekstremt god kjemi, både i og utenfor sengen. Så han er nå min faste elsker. Vi møtes ca. hver 14. dag og har dampende het sex. Han tar meg virkelig til nye høyder! Mannen og jeg forteller hverandre ikke hvem vi møter eller hva vi gjør, så jeg håper virkelig han også har funnet seg noen. Elskeren min derimot, har et veldig åpent forhold med sin samboer. Hun vet om det hver gang han skal møte meg, og det er noe hun tenner på. Hun har også sin elsker som det fungerer bra med. Så slik løste det seg for meg i denne saken. :-) HI Anonymous poster hash: 66573...824 Kom tilfeldigvis over denne :-) Og mannen din er ikke sjalu eller lei seg? Og hva hvis du blor forelsket i denne mannen? Mannen og jeg har snakket om å ha åpent forhold, men er redd noe går dårlig.. Anonymous poster hash: 39648...b6c Jeg og mannen forteller ikke hverandre hva vi gjør eller når vi møter andre. Så når jeg skal møte elskeren min sier jeg at jeg skal til en venninne. Jeg aner ikke hva han driver med heller når han skal trene eller være sammen med kompiser... Så han er ikke åpenlyst sjalu, men aner ikke hva han tenker... Enn så lenge fungerer dette for oss. Vet at jeg uansett aldri kommer til å bli gammel sammen med han... Anonymous poster hash: 66573...824
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå