spiseforstyrrelse

[Anonym bruker]

Har siden jeg var 15-16 hatt problemer med mat og vekt. Har alltid vært slank, og trent mye. Kaster opp i lengre perioder. I mine foregående graviditeter har jeg klart å være avslappet ifh til dette. Denne gangen sliter jeg. Har nå i uke 20 vært aktiv og igang med trening igjen. Jeg jogger, går eller sykler flere ganger i uka. Fram til uke 17 var jeg fullstendig redusert og hadde en vond låsning i hofta. Resultatet er at jeg har kastet opp en hel del middager.

 

Har lagt på meg 2,5 - 3 kg i uke 20+1 så jeg mister ikke vekt( liker ikke å veie meg). Ligger nå på 60 kg +/-.Men jeg blir fort tom i magen og slapp og jeg har det i så måte ikke veldig bra. Jeg er redd for å få stor baby av en eller annen grunn. Mine andre var 3150 og 3350. Heg spiser ikke sjokolade kake is kjeks etc. Men en del frukt og litt brunost når jeg blir skikkelig sugen på noe godt. Er egentlig en skikkelig sjokoman men jeg klarer det ikke nå, er redd det går helt i spinn for meg.

 

Ble fortalt av min mor at rompa mi har blitt breiere enn en hesterompe.. Senere har hun visualisert hun hvor stor rompa mi har blitt med håndbevegelser. Det river i meg, jeg mister fotfestet og lar denne oppkasten ta overhånd.

 

Uff vet ikke helt hva jeg spør om her, men trenger å lufte ut litt. Kanskje noen kjenner seg igjen?

 

Anonymous poster hash: 8bdad...bd3

[smula80]

Alle gravide blir vel brei over rompa? Jeg har alltid vært slank, men under graviditeten blir jeg breiere bak.

Ikke bry deg om sånt snakk, prøv heller og spise sunt og variert så babyen din får en god start på livet

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne hatt et bra svar til deg, men er ikke noe jeg kan noe om, det her.

Men kommentaren fra moren din sier mer om henne enn rompa di, det er helt sikkert. Sånn sier man vel ikke til noen, ihvertfall sin egen datter med anstrengt forhold til kropp/mat.

 

Du har lagt på deg veldig lite og trenger ikke bekymre deg for vekten den veien ihvertfall, men bør nok prøve å få i deg mer. Kanskje du kan snakke med lege/jordmor om dette?

 

Anonymous poster hash: 0767f...0bf

[all i want is u]

Føler ikke jeg har noe godt svar jeg heller, men føler likevel et sterkt behov for å i det minste skrive noe... Har hatt samme problem som deg, men det er lenge siden nå. Og jeg ser på det med skrekk og gru hvis jeg skulle hatt samme problem nå midt i graviditeten.

 

Jeg råder deg definitivt til å snakke med helsepersonell om dette da det er de som har mest kunnskap om hvordan du kan få hjelp til å komme deg igjennom dette! Det er virkelig ikke greit at du skal slite med dette alene. Det er en fin måte å få ut guff på ved å skrive på forum, men det er atskillig bedre å velge å prate med en lege eller psykolog.  

 

Føler med deg og håper virkelig at du kan klare å dytte bort de dumme tankene. Folk vil alltid ha meninger om deg nå når du er gravid, og du vil få høre dem enten du vil eller ikke. Alle ser på deg på forskjellige måter. Noen er veldig oppmerksom på at du har fått større rumpe (kanskje har de rett, kanskje ikke), mens andre ikke tenker på annet enn at du er en slank, flott, gravid jente. Men hva andre mener og syns må du ikke tenke på! Prøv å finn roen og tryggheten i at du er gravid og at dette er ensbetydende med at kroppen vil forandres. Det er ikke noe man kan gjøre noe med! Og ikke er det meninga at man skal prøve å gjøre noe med det heller. Det er ikke så forbaska lenge til vi har passert 60 års alderen, og da har vi definitivt ikke noen sjans til å se "perfekt" ut i bikini. Da vil vi se tilbake på denne kroppsfikseringa som noe vi burde spart oss for og heller prøvd å leve livet uten å bruke energi på slike bekymringer. 

 

Hvis du skulle legge på deg flere kilo enn du hadde tenkt ila dette svangerskapet, så er det ingen krise. Husk for all del det! Man kan få det bort igjen etterpå, og da helst ved å velge en sunn fremgangsmåte. Det finnes jo så mange forskjellige kropper og fasonger på kvinner rundt omkring! Og i bunn og grunn har det så vanvittig lite å si i en hverdag hvordan kroppen vår ser ut, så lenge man ikke jobber som modell da Det betyr nada. Forhåpentlig skjønner du hva jeg mener... Det er i alle fall disse tankene som har hjulpet meg bort fra dette drittet. Jeg ser meg rundt og tenker på hvor mange vanskelig utfordringer folk får kastet etter seg i livet mtp sykdommer og lignende, og så konkluderer jeg med at jeg fremdeles ikke har noen grunn til å ramle tilbake til gamle takter med å ikke spise mer en så og så mange måltider, ikke mer enn så og så mange kalorier, må legge meg sulten og ikke spise senere enn klokka 7 på kvelden, spy det opp igjen hvis jeg har gått amok i sjokoladehylla i butikken... Fokuser på at du bærer fram noe fantastisk! Og gled deg til å møte den lille, enten den har gjennomsnittlig vekt eller er større enn du skulle ønsket.

 

Skulle ønske jeg kunne knipse og få deg ut av de negative tankene. Ønsker deg masse lykke til videre med svangerskapet!!