Dere som sier enogtjue, femogtredve, niogførti osv...

[I scream for icecream!]

 

 

Haha, nei det visste jeg ikke Har bare "alltid" gjort sånn

 

LOKE! 

 

 

Ah, en follower! Kunne du ikke venta med å knele/tilbe? Hadde lyst til å brøle KNEEL!

Skuffa! :<

 

Jeg er en Hiddlestoner (og Cumberbitch) uten like! Og Loke-tilbeder selvfølgelig. Skal jeg reise meg opp så du kan be med knele?

[Laufeyson]

 

 

 

Haha, nei det visste jeg ikke Har bare "alltid" gjort sånn

 

LOKE! 

 

 

Ah, en follower! Kunne du ikke venta med å knele/tilbe? Hadde lyst til å brøle KNEEL!

Skuffa! :<

 

Jeg er en Hiddlestoner (og Cumberbitch) uten like! Og Loke-tilbeder selvfølgelig. Skal jeg reise meg opp så du kan be med knele?

 

Haha, bare bli nede du, kneler med deg jeg

[Gjest Antarctica]

 

Det er slik ein talde på norsk, inntil ein innførte ny tellemåte som vart lært på skulen og nytta i all tv og radio. Grunnen var effektivisering, m a på telefonsentralane. Det tok lengre tid for telefondamene (så godt som kun damer på sentralane) å slå nummera folk bad om når ikkje siffera kom i rekkefølge.

Eg er 30 år, og brukar tellemåtane om kvarandre. Det trur eg gjeld dei fleste eg kjenner...

Feil. På norsk har det alltid vært tjuesju, trettifem osv. Sånn var det på norrønt og er ser fortsatt på islandsk. Dansk har fått mye mer påvirkning fra tysk og dansk var offisielt språk i Norge under unionstida. Syvogtyve er dansk (syv er dansk for sju, og tyve for tjue), samme med treogtredve. Tredve og førr er danske tall. Det ble sett på som finere fordi norsk var "stygt" under unionstida og lenge etterpå.

 

Fortsatt den dag i dag mener mange det er penere å si syv enn sju, syk enn sjuk, boken enn boka.. Trist!

 

Norsk er et flott språk, ingen grunn til å holde på de danske formene lenger

 

Anonymous poster hash: 570f5...0e9

 

Norsk er et flott språk, men det er ikke så enkelt. Ser at noen har kaller det "finemåten". 

Men saken er jo den at tellemåten "fem og tredve" ble brukt også i mindre fine kretser. Den er ikke hovedsakelig basert på danskinspirert talespråk i byene, den har også vært i bruk i landdistrikter. Også Vesaas, ihuga nynorskforfatter, påvirka av sitt eget telemål, lar folk i sine bøker bruke former som "tre og før" når de sier tall.

 

Dine referanser til islandsk er heller ikke uproblematiske, det heter vitterlig ikke "tjuesju" på islandsk, men derimot "tuttugu og sjö" - rekkefølgen er som i vårt "tjuesju", men likheten stopper altså der. Ordet "og" må med. Island hadde dessuten dansk overherredømme til et stykke innpå 1940-tallet, så vår situasjon her i hjemme har jo sin parallell - uten at islendingene likevel teller bakvendt.

 

Man kan jo undre seg hvorfor denne tellemåten har fått så bredt fotfeste nettopp i norsk, og jeg tror det blir litt tynt å si at det bare kommer fra dansk. En annen faktor var jo garpehandelen (hanseatene) som påvirka Norge helt fra middelalderen  - de kan være en stor del av bildet. De snakka jo plattdeutsch og har hatt stor innvirkning på norsk språk, både i  formverk og ordtilfang.

[L'attente]

 

Jeg snakker sånn av og til.. Men de som sier FØRR. Grøss det er så stygt det."Nå har a funni seg en unggutt på firreåførr nå, den røya!"

Fantastisk eksempel !!!! Anonymous poster hash: 99acd...228

Når jeg leser den setningen i hodet mitt snakker jeg med stemmen til vaskedamen i Karl&CO

[LME1001]

Jeg sier alltid trettini, førtito osv når det snakkes om penger og vekt for eksempel, men med alder er det alltid motsatt, av en eller annen grunn. Hun er enogtyve, toogtredve, femogfemti... Aldri tenkt over det 😄