Har aldri vært så forvirret over en mann før.. kan noen hjelpe meg?

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en mann som jeg blir forvirret av til tider. Lurer på om noen har opplevd det samme, eller skjønner noenting? 

 

Skjønner at det er vanskelig å skjønner alt, for dere vet jo ikke hvordan han er hele tiden. 

 

I begynnelsen var han helt gal etter meg, alt var så romantisk og lidenskapelig. Vi var oppslukt i hverandre, og det er jo normalt. 

 

Når vi flyttet sammen og etterhvert dabbet jo dette litt av såklart. Han synes det var mye mer romantisk at vi kunne være nær hverandre "hele tiden" og at vi sov sammen hver natt, enn å sende meldinger til hverandre/savne hverandre. 

 

Han lager ALLTID mat til meg når jeg kommer hjem sist. Uten unntak. Han er kjempegod med datteren fra tidligere forhold. Han er god å snakke med, fantastisk i senga, kjempekjekk, smart, har en bra jobb og er veldig flink til å gi meg oppmerksomhet (normalt sett)... 

 

Før kjøpte han ting til meg og var romantisk- men det har dabbet av. Forstår det som at menn bare er sånn? 

 

Det som forvirrer meg er hvertfall at han i perioder er sånn ^Helt fantastisk kjæreste. Ringer meg flere ganger om dagen for å si at han savner meg, ringer meg på vei hjem fra jobb og sier at han elsker meg- gleder seg til å se meg igjen. Er superintim i sengen (holder rundt meg og kysser meg masse). Vi har det bare fantastisk fint sammen. Kommuniserer bra og ler masse sammen.

 

Så kommer den delen jeg ikke skjønner.. Sånn som nå.. Han dytter meg nesten fysisk bort når jeg prøver å kose/kysse, han har sex bare for sin tilfredsstillelse, når han ringer meg er det sånn "på vei hjem, sees snart". Svarer ikke på lange meldinger jeg svarer og intimiteten og tryggheten forsvinner for min del.. Så blir jeg usikker. Men jeg kan ikke ta det opp, for nå har jeg gjort det så mange ganger at jeg føler jeg har ødelagt alt. Og når jeg tar det opp blir han lei seg og vil ikke ha det utrygt. Han sier at han ikke skjønner hva han gjør for å få meg til å føle det sånn, at han elsker meg over alt i verden og at han har det kjempefint med meg.. 

 

Men er det rart at jeg blir usikker? Har lyst til å gråte hver dag han er sånn. 

 

Hjelp! 

 

 

Anonymous poster hash: bc129...c61

[Anonym bruker]

Har dere vært sammen lenge? Blir veldig skeptisk hvis folk er veldig av/på. Min erfaring er ihvertfall at de som er veldig av/på forsøker å påvirke deg veldig (de blir alltid i tankene dine uansett om ting går bra eller dårlig). Jeg hadde vel holdt meg langt unna hvis dette er normalen... uansett er min vurdering at hvis noe virker for godt til å være sant - er det som oftest det...Lykke til uansett

 

Anonymous poster hash: bf732...135

[to små prinsesser]

Hvis dette er et nytt forhold så ville jeg vært skeptisk, men siden du er på dette forumet vil jeg tro dere har vært sammen iallefall 9mnd! ;-)

Jeg hadde ikke bekymret meg. Stol på han. Han må få lov å være sliten en gang i blandt. Alt kan ikke være bare rosa skyer hele tiden. Det er iallefall ikke normalt. 

[Vinterblomst]

Hva med å ta det opp når dere har det fint? litt lettere for han å forstå deg da ?? 

 

Hvordan er du i periodene han er ovenpå? Eller hvordan er du generelt? Er du stabil hele tiden? Kan han bli usikker på deg? ......kanskje han faktisk er litt ustabil mentalt, jeg ville vært litt på vakt. 

 

Kanskje han "jobber" veldig mye for å holde forholdet oppe på nivået dere var på, og blir utslitt..? vi kan ikke være på topp hele tiden, sånn er det bare

Endret 10. februar 2014 av Vinterblomst

[Anonym bruker]

Min mann er faktisk ikke så helt ulik det du beskriver. Bare at han ser det selv og jobber med det.. Går saaaaakte men sikkert fremover.. Han blir sånn når han er veldig sliten, sulten eller i dårlig humør for noe. Er skikkelig slitsomt, for han sier aldri "nå skjedde det og det og derfor er jeg sur" liksom. Før måtte jeg vente til det gikk over før han ville snakke om det, og selv da var det bare såvidt jeg fikk det utav han. Nå forteller han av og til mens det står på. Han er klar over at han gjør det, og vil virkelig forandre seg...utenom når det står på! Det han trenger er at jeg viser at jeg elsker ham selv når han fortjener det minst... Helst vise det ved å stryke han på ryggen:) I begynnelsen var det skikkelig vanskelig å gjøre det når han bare avviste meg, men nå går det fint, for jeg vet det hjelper:)

 

Mitt forslag er å prøve å snakke med han om det når han er i godt humør og dere har det fint. Kanskje skrive et brev?

 

Lykke til!!!!

 

Anonymous poster hash: df9ed...b52