Han snakker aldri om barnet

[Anonym bruker]

Hei, kjenner jeg er følsom og trist. Sambo snakker aldri om lille gutt i magen. Og jeg føler dårlig samvittighet når jeg selv prater om graviditeten. Sjelden han stryker på meg på eget intiativ. Føler meg alene og sex er vist helt forbi. Alt gjør meg så trist og sårbar. Mitt 2 barn og hans 1. Flere som kjenner på dette? Jeg er 27 u.

 

Anonymous poster hash: 6330b...f3b

[smula80]

Kjære deg.

 

Kan trøste deg med at jeg har opplevd det to ganger, fordi jeg har fått barn med to menn, de fikk begge sitt første barn med meg.

Ikke vær lei deg, det er bare litt fjernt og vanskelig å sette seg inn i for mange menn. Mine ble begge veldig gode og engasjerte fedre.

Venter nå mitt 3. barn, og nå som han skal bli far til nummer to har pipa en annen låt!

Han sier at nå skjønner han virkelig hva han skal få, og har en helt annen opplevelse.

Så hold ut, det blir mer virkelig for han også når barnet er kommet ut

Lykke til!  Du kan jo forsøke å forklare han hva du føler, og at man er ekstra sår pga hormoner.

[Nettisen:)]

Jeg hadde det sånn i første svangerskap, og vet hvor ensomt det føles. Mannen prøvde å forklare meg at han ikke klarte å se på kulen som hans baby for han hadde ikke samme forhold til det.

Han ble superpappa den dagen babyen kom og er det fortsatt:)

Også i dette svangerskapet kjennes det litt ensomt på samme måten, men jeg vet det går bra.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Tror det er en normal reaksjon fra vordende fedre. Kan hende de syns det er litt for absurd, fjernt og skremmende å snakke om det. Tror de syns det er litt skummelt på en måte. Har du tatt det opp med han? Noen ganger har kanskje vi kvinner litt for høye forventninger om hvor romantisk det skal være. Jeg tror nok han kommer sterkere tilbake når babyen er født.

 

Du kan jo spørre hvorfor han unngår temaet baby. Kanskje han sier at tenker på det hele tiden, men føler seg litt fremmedgjort i forhold til det hele ennå :-)

[Lilla-Turkis]

Samme her og jeg tar det helt med ro. Han sier selv at det er noe han ikke tenker så mye på og han skjønner at jeg tenker mye mer på det siden jeg kjenner det jo på kroppen heletiden på godt og vondt. Var til og med han som har maset litt på en nr.2 til og med og ikke meg:)

 

Sånn var det forrige gang også. Og han ble superpappa (ble til og med kalt det på barsel av de som jobbet der) fra første minutt etter at sønnen vår ble født. 

 

Så som sagt tar jeg det helt med ro denne gangen også. 

Endret 7. februar 2014 av Lilla-Turkis

[Anonym bruker]

Hei Hi, vi har det akkurat likens her hjemme... Jeg kjenner også på hvor sårt det er. Kun jeg som snakker om jenta i magen... Føler meg veldig alene rundt det hele. Han unngår jo ikke emnet, men det er liksom ikke naturlig for han å snakke om det.. Jeg har kanskje bekymra meg fram til nå pga dette, men har nok slått meg mer til ro nå.

Da da vi hadde time til UL så var han på sjøen på jobb, men det var heller ikke noe skuffelse over at han ikke kunne bli med. Han skjønte heller ikke hvorfor jeg syntes det var litt sårt å dra alene. Men for min del så var det jo et høydepunkt, og ville jo gjerne dele dette med han. Han deltar jo i prosessen med handling av babyutsyr og slikt, men bortsett fra det så er det ikke mye tegn på at han skal bli pappa nei.. Håper han er litt mer "tilstede" når ungen kommer ut i det minste..

Anonymous poster hash: 49393...36b

[Snipo92]

Her er det og bare meg som snakker om babyen i magen, det går helt fint han lytter og nikker og ser alltid på meg nor eg snakker om babyen. Men han er veldig snill og go, tar seg alltid tid i løpet av dagen til og ta på magen min og ver natt får magen min en suss