Ekkelt på jobb i dag :(

[Anonym bruker]

En tidligere pasient der jeg jobber er gått bort. greit nok det, men jeg synes ikke det var ok at noen av mine kollegaer fikk gavekort fra pårørende og noen er utelatt. En kollega gråt og følte seg mindre verdifull noe jeg skjønner godt. Er dette noe man kan ta opp med avd.leder at noen er tilgodesett med gaver etter et dødsfall, mens andre ikke får noe? Hva med å gi gaver når en pasient er gått bort er det lovlig? Var ikke snakk om bare 200 kroner altså.

Anonymous poster hash: 640af...1d5

[Anonym bruker]

Vel. Du sier. En tidligere pasient har gått bort, greit nok det.

Skjønner du ikke hvorfor du ikke fikk gave?

 

Regner med de som fikk gave ville skrevet. En pasient jeg har blitt så glad i måtte i dag gi tapt.

 

Jeg har selv vært pårørende og må si at noen pleiere har jeg blitt så glad i. De har det lille ekstra. Ikke for at de andre er dårlige men de har gitt noe helt spesielt.

 

Så ta lærdom dere som ikke fikk noe.

 

Anonymous poster hash: 9427b...7bc

[Anonym bruker]

Ingen av dere har vell egentlig lov til å ta imot noe, men utenom det så er det da ikke rart å gi noe til dem man føler har gjort en ekstra innsats.

Anonymous poster hash: e5f4b...b8e

[Anonym bruker]

Lærdom? Unnskyld meg, men jeg har faktisk hatt et ganske nært forhold jobbmessig til denne pasienten, men synes det er ubehagelig at de pårørende gir til noen og ikke til alle. Greit alle har sikkert forbedringspotensiale også jeg, men enten gir man alle, eller felles gave til avdelingen eller så gir man ikke til noen, det er min mening.

Anonymous poster hash: 640af...1d5

[HvittHus]

Helt klart ikke greit og vel heller ikke innafor lovverket hvis gaven ikke var av ubetydelig art.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/lover_regler/forskrifter/2005/forskrift-om-begrensninger-i-helseperson.html?id=92492

 

Min besteforelder døde nylig og selv om det var noen av pleierne som vi fikk et nærmere forhold til enn andre, var det helt uaktuelt å forskjellsbehandle. Løsningen var å gi pengegave til alle de ansatte som kunne brukes til feks personalfest.

[L'attente]

Jeg ser ikke hvorfor en ansatt gråter over noe slikt. Det er alltid noen som har tatt ekstra hånd om de pårørende og pasientene, og om de får gave bør man være glad på deres vegne og ikke grine fordi du ikke får noe. Jeg opplever feks på min jobb at de pårørende ikke vil ha unge folk inn, noen vil ikke ha menn, noen vil ikke ha nye og jeg har aldri tatt meg nær av at hun eller han som har jobbet intensivt med brukeren får en oppmerksomhet. Det er bare koselig og ikke minst kjekt å jobbe med så prisgitte kollegaer som tydelig vet hva de driver med. Masse å lære!

[☆☆☆]

Ville definitivt ikkje laga noko styr ut av dette..

[Anonym bruker]

Helt klart ikke greit og vel heller ikke innafor lovverket hvis gaven ikke var av ubetydelig art.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/lover_regler/forskrifter/2005/forskrift-om-begrensninger-i-helseperson.html?id=92492

 

Min besteforelder døde nylig og selv om det var noen av pleierne som vi fikk et nærmere forhold til enn andre, var det helt uaktuelt å forskjellsbehandle. Løsningen var å gi pengegave til alle de ansatte som kunne brukes til feks personalfest.

Jeg leste kjapt gjennom og kan ikke se hva som skal være så problematisk.

Regner med at gaven var 'ubetydelig', altså ikke snakk om tusenvis her?

 

Anonymous poster hash: 9b107...ed3

[Anonym bruker]

 

Lærdom? Unnskyld meg, men jeg har faktisk hatt et ganske nært forhold jobbmessig til denne pasienten, men synes det er ubehagelig at de pårørende gir til noen og ikke til alle. Greit alle har sikkert forbedringspotensiale også jeg, men enten gir man alle, eller felles gave til avdelingen eller så gir man ikke til noen, det er min mening.

 

Anonymous poster hash: 640af...1d5

Vel. Noen fikk ikke. Så da synes de pårørende ikke at dere fortjener noe da. Om det er lov å gi en slik gave aner jeg ikke noe om.

Kort spørsmål. De som gråt fordi de ikke fikk gave, gråt de når pasienten døde?

 

Synes det er rimelig overfladisk å grine fordi noen får og andre ikke.

 

Anonymous poster hash: 9427b...7bc

[Anonym bruker]

Har ikke noe imot at de pårørende gir gaver, men det som er saken er at man da bør gi til alle og ikke en eller 2 bestemte så noen føler seg utenfor! Det samme ville dere jo sagt om barnet ditt var ett eller flere barn som ikke fikk utdelt bursdagsinvitasjon, det er jo ikke nøyaktig samme greie, men ikke ulikt. Da tror jeg dere som foreldre ville reagert og det er noe jeg også gjør nå. Klart alle mennesker er sårbare på sitt vis og når man ikke får så føler man seg mindreverdig??

Anonymous poster hash: 640af...1d5

[Anonym bruker]

 

En tidligere pasient der jeg jobber er gått bort. greit nok det, men jeg synes ikke det var ok at noen av mine kollegaer fikk gavekort fra pårørende og noen er utelatt. En kollega gråt og følte seg mindre verdifull noe jeg skjønner godt. Er dette noe man kan ta opp med avd.leder at noen er tilgodesett med gaver etter et dødsfall, mens andre ikke får noe? Hva med å gi gaver når en pasient er gått bort er det lovlig? Var ikke snakk om bare 200 kroner altså.

 

Anonymous poster hash: 640af...1d5

 

Aller først: det du evt burde ta opp er det faktum at noen nok har tatt imot en gave de ikke har lov å ta imot fra pasient/pårørende.

 

Dernest: begynte å gråte fordi man følte seg mindre verdsatt? Seriøst?! Det blir bare for tåpelig i min bok. Hvis en pasient dør og DET er årsaken til at man begynner å gråte, så kan jeg jo forstå hvor disse pårørende kommer fra...

 

Anonymous poster hash: 55ec8...e4f

[Anonym bruker]

 

En tidligere pasient der jeg jobber er gått bort. greit nok det, men jeg synes ikke det var ok at noen av mine kollegaer fikk gavekort fra pårørende og noen er utelatt. En kollega gråt og følte seg mindre verdifull noe jeg skjønner godt. Er dette noe man kan ta opp med avd.leder at noen er tilgodesett med gaver etter et dødsfall, mens andre ikke får noe? Hva med å gi gaver når en pasient er gått bort er det lovlig? Var ikke snakk om bare 200 kroner altså.

 

Anonymous poster hash: 640af...1d5

 

Aller først: det du evt burde ta opp er det faktum at noen nok har tatt imot en gave de ikke har lov å ta imot fra pasient/pårørende.

 

Dernest: begynte å gråte fordi man følte seg mindre verdsatt? Seriøst?! Det blir bare for tåpelig i min bok. Hvis en pasient dør og DET er årsaken til at man begynner å gråte, så kan jeg jo forstå hvor disse pårørende kommer fra...

 

Anonymous poster hash: 55ec8...e4f

[Anonym bruker]

Har selv jobbet i hjemmetjenesten i min kommune og da en bruker døde ønsket de pårørende og gi oss som sone 10.000 kroner, men det gikk til hele arbeidstokken og ikke kun en eller noen få.

Anonymous poster hash: 640af...1d5

[L'attente]

Det var da satt voldsomt på spissen. Forskjellen er at barn er barn og voksne er voksne (?) og burde lært at sånn er livet noen ganger.

[Katta82]

Litt usikker på ka du reagere på her. Reagere du på at ikkje alle fekk, eller på om det er lovleg eller ikkje?

 

Det kan diskuterast om ein kan ta i mot. Det må dei ta opp med advokatane sine. Det heiter seg at ein iallefall ikkje kan ta i mot dersom det kan sjåast på som smøring. At ein får noko fordi den som gir håpar på at gaven vil gi ein fordel. Etter et dødsfall er dette lite sannsynlig, men samtidig er det stor fare for at dei gir gaven av samvittighetsgrunner.

På min arbeidsplass hadde det nok aldri blitt tillatt.

 

Uansett.

Dersom ein bestemmer seg for at ein kan ta i mot så er det dei pårørande som bestemmer ken dei vil gi til. Dette er noko ein må respektere. Verdien av jobben vi gjer får vi utbetalt på konto frå arbeidsgivar og ut frå verdien vi kjenner på. Det kan hende kollegaen din som vart oversett betydde meir for den døde enn ka pårørande veit om. Men syns ikkje ein har rett til å synes det er urettferdig.

[Hjertefru]

For det første har ikke vi helsepersonell lov å ta i mot gaver. De må i tilfelle være av ubetydelig verdi. For det andre:

Jeg har jobba på sykehjem i 20 år, og har aldri opplevd at pårørende har gitt oppmerksomhet til noen og utelatt andre. Ved et par anledninger har en pleier fått en liten oppmerksomhet, men da har det vært et helt spesielt forhold mellom pleier og pasient, noen får jo bedre kontakt enn andre

Hadde dette skjedd på min avdeling, har jeg tolka det som pårørendes måte å si fra hvem de var fornøyd med av pleierne og motsatt, hvem de ikke hadde sansen for. Dette hadde jeg som profesjonell reagert negativt på, uansett om jeg har fått gave eller ikke. Rett og slett dårlig oppførsel fra de pårørendes side. Er pårørende selv, og ville ikke drømt om å oppføre meg sånn. Sist vi fikk noe i forbindelse med dødsfall, var en felles pengesum vi kunne bruke på trivselstiltak for de ansatte. Veldig hyggelig gjort

[Anonym bruker]

Unnskyld? En pasient dør og ansatte har mage til å gråte fordi hun ikke fikk noe????

Det er det tragiske her, noe så flaut... kan jo skjønne at hun ikke fikk noen gave.

 

Anonymous poster hash: dbdfa...226

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at gavekort var gitt til de som den avdøde hadde sagt h*n satte ekstra stor pris på, eller at det var disse de pårørende hadde fått med seg gjorde en ekstra god jobb med deres kjære.

Det betyr ikke at de har glemt noen med vilje. Husk at de tross alt er i en akutt sorgprosess, og likevel husker de helsepersonellet....

 

Man kan selvfølgelig diskutere om gaver bør gis til enkelte eller til hele avdelingen, men der mener jeg pasient og/eller pårørende bør få bestemme selv. Det er tross alt de som gir gaven. Selv om de kanskje ikke alltid er klar over alt alle gjør, så gir de med hjertet til de de har fått med seg, eller som de har satt ekstra stor pris på. Om noen en gang blir uteglemt i en slik situasjon, så bør helsepersonellet være profesjonelle nok til å ikke ta det personlig. Hvis man følte man hadde en spesiell kontakt med pasienten, at man gjorde en ekstra god jobb, så bør man heller fokusere på at pasienten visste. Om det i en sorgprosess ikke blir husket av pårørende, så vet man selv at man har gjort en god jobb og at pasienten satte pris på deg. Det er tross alt det viktigste.

 

Som L'attente sier, så er det utrolig koselig og lærerikt å jobbe sammen med kolleger som er dyktige i jobben sin. En annen gang kan situasjonen bli snudd på hodet, de som fikk i dag får kanskje ikke en annen gang når andre får.

 

Jeg kan isolert sett forstå reaksjonen til den som begynte å gråte, hvis den føler at den kanskje stod pasienten nærmere. Men likevel, som helsepersonell skal man ikke forvente annen tilbakemelding enn den umiddelbare fra pasienten. Det er det som er det viktige, ikke evt gaver man får i ettertid.

 

Jeg må si jeg reagerer på en ting i innlegget ditt, HI... Du skriver "En tidligere pasient der jeg jobber er gått bort. greit nok det"...... En kollega gråt og følte seg mindre verdifull noe jeg skjønner godt"

Ikke sikkert det er ment slik fra din side, men det virker som om dødsfallet ikke gikk særlig inn på deg eller kollegaen, men at mangelen på gave var en mye større sak..... Det gir et lite sympatisk inntrykk....

Men kanskje du og din kollega ikke har jobbet så lenge som helsepersonell?

 

Jeg har vært i lignende situasjoner selv, og heldigvis har jeg greid å glede meg på mine kollegaers vegne, selv om jeg også har hatt god kontakt med pasienten. Jeg trenger ikke ytre gaver for å vite mitt forhold til pasienten. Og de få gangene det har skjedd, så har jeg forstått hvorfor min kollega har fått fremfor meg. Ofte kan det være at den andre har snakket litt mer med de pårørende fordi de pårørende var der når den andre hadde vakt. Det kan være at den andre tok seg av en akutt situasjon som gjorde ekstra sterkt inntrykk på pasienten.

Fravær av gave betyr ikke fravær av anerkjennelse. Såpass trygg bør man etter hvert bli i jobben sin som helsepersonell, mener jeg.

Anonymous poster hash: cfd82...6a6

[ærlig talt]

Bortsett fra at slike personlige gaver egentlig ikke er lov, skjønner jeg ikke hvorfor du tar så på vei. Og at det var ei som begynte å grine fordi hun ikke fikk noe?

Når man jobber på en slik arbeidsplass som du har, er arbeid med pårørende utrolig viktig. De pårørende som her ga gave til noen utvalgte, følte vel at det var noen av dine kollegaer som tok godt vare på dem OG pasienten. Jeg skjønner godt at disse pårørende ville gjøre stas noen enkelte. 

Sånn er livet!

[Modesty Blaise.]

 

Har ikke noe imot at de pårørende gir gaver, men det som er saken er at man da bør gi til alle og ikke en eller 2 bestemte så noen føler seg utenfor! Det samme ville dere jo sagt om barnet ditt var ett eller flere barn som ikke fikk utdelt bursdagsinvitasjon, det er jo ikke nøyaktig samme greie, men ikke ulikt. Da tror jeg dere som foreldre ville reagert og det er noe jeg også gjør nå. Klart alle mennesker er sårbare på sitt vis og når man ikke får så føler man seg mindreverdig??

 

Anonymous poster hash: 640af...1d5

Du tuller?

Det er da enormt stor forskjell på å ikke skulle utelate noen barn, kontra at ikke alle voksne får en gave!

 

Beklager, da har jeg en nyhet til deg, verden er ikke alltid rettferdig. Voks opp og ta deg sammen.

[Anonym bruker]

 

Har ikke noe imot at de pårørende gir gaver, men det som er saken er at man da bør gi til alle og ikke en eller 2 bestemte så noen føler seg utenfor! Det samme ville dere jo sagt om barnet ditt var ett eller flere barn som ikke fikk utdelt bursdagsinvitasjon, det er jo ikke nøyaktig samme greie, men ikke ulikt. Da tror jeg dere som foreldre ville reagert og det er noe jeg også gjør nå. Klart alle mennesker er sårbare på sitt vis og når man ikke får så føler man seg mindreverdig??

 

Anonymous poster hash: 640af...1d5

 

 

Oj, oj, oj.... tror du har litt igjen å lære, HI! Du kan ikke seriøst mene at du sammenligner en arbeidsplass i helsevesenet med barnebursdagsinvitasjoner?

 

"Klart alle mennesker er sårbare på sitt vis og når man ikke får så føler man seg mindreverdig??"

Selvfølgelig har man rett til å føle det man føler. Men som helsepersonell så kan man ikke ta slikt personlig! Man bør ha såpass innsikt at man innser at de pårørende er i en akutt sorgprosess, og derfor kanskje ikke tenker klart. At de likevel har så mye omtanke at de orker å tenke på noe påskjønnelse, det er egentlig en ros til hele avdelingen, selv om noen får og andre ikke.

 

Anonymous poster hash: cfd82...6a6

[sug lut]

Jøss, for en innstilling hos deg og grineren. Det er bare å håpe man aldri kommer borti noen av dere, kunne du være så grei å si hvilken institusjon dette er, så dere kan unngås?

[Sint naken biltyv]

Grunnen til at de gråt var vel kanskje det at de følte de hadde vært ubetydelige for de pårørende og pasienten, og at det var sårt. Akkurat de kronene fra eller til var nok ikke grunnen til griningen.

[Anonym bruker]

Ofte så blir lovligheten av slike gaver vurdert på skjønn siden det ikke er satt noen fast makssum.

 

Regner med at det ikke var enorme summer det er snakk om her. Hvor mye er det snakk om, HI?

 

Jeg var i tvil en gang jeg mottok en gave, sa fra at jeg satte stor pris på tanken, men at jeg måtte avklare det med leder for å se om jeg hadde lov til å ta imot. Leder sa det var helt greit.

Anonymous poster hash: cfd82...6a6

[Anonym bruker]

Grunnen til at de gråt var vel kanskje det at de følte de hadde vært ubetydelige for de pårørende og pasienten, og at det var sårt. Akkurat de kronene fra eller til var nok ikke grunnen til griningen.

 

Selvfølgelig kan det føles sårt. Men man må - i hvert fall etter hvert - bli så sikker på den jobben man gjør at man ikke tviler på den kontakten man har hatt med en pasient selv om andre ikke husker en i ettertid!

Den jobben man har gjort og den gode kontakten man har hatt med pasienten burde i seg selv være nok!

 

Det kan stikke litt når slikt skjer, det kan jeg forstå, men derfra til å begynne å gråte, det føler jeg blir en overreaksjon som ikke helt hører hjemme i en slik jobb!

 

Som en annen spurte - gråt samme person da pasienten døde?

 

Anonymous poster hash: cfd82...6a6