Låne penger av sine egne barn....

[Vinterlilje]

Det er jeg som sparer alle pengene som også står på en konto i mitt navn. Skulle jeg komme i en skikkelig knipe så klart at jeg låner penger av kontoen.

[Annie Bailey]

Ser absolutt ikke problemet jeg. Jeg gjør det ofte. Vi har en helt grei økonomi og det handler egentlig ikke om at det er tomt for penger, men kontoene til barna ligger under mitt navn i min nettbank og der får jeg overført på minuttet. Evt. sparepenger må jeg overføre fra en annen bank så derfor hender det jeg flytter litt fra dems konto til vår.

De får de alltid tilbake og gjerne litt ekstra også. Så de tjener på det...

 

Trenger jeg kontanter er det jo også ungene som har mest av det og da tar jeg i lommeboka og setter inn pengene på kontoen i stedet...

Endret 4. februar 2014 av Annie Bailey

[SmellyCat]

Det har ikke skjedd her, men hadde ikke hatt noen skrupler med å låne fra barnas sparekonto hvis det var krise i familien. Da ser jeg på det som en selvfølge at man betaler tilbake så raskt man kan.

 

Foreldre som stadig "låner" penger og aldri betaler tilbake stjeler jo penger fra ungene sine, og det synes jeg ikke kan sammenlignes med å låne i en krisesituasjon.

 

Samtidig kan man jo si at det er forskjellpå om det er penger jeg har satt på konto i barnas navn, eller om det er penger de har fått av andre. Sistnevnte ville jeg følt mindre råderett over. Her sparer vi forøvrig ikke i barnas navn men lrger penger i familien as. Så får barna det de trenger fra samme pott som oss vokse.

[Gjest Sekretøsa]

Det er jeg som sparer alle pengene som også står på en konto i mitt navn. Skulle jeg komme i en skikkelig knipe så klart at jeg låner penger av kontoen.

 

Skulle til å spørre,hvem er det egentlig som sparer disse pengene i utgangspunktet...?

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har aldri måttet det, heldigvis. Men om alternativet var å bli husløse eller gå uten mat, så hadde jeg selvsagt kunnet gjøre det. Men da betaler man tilbake når man kan!

[LillaGorilla♥♥]

 

Det er jeg som sparer alle pengene som også står på en konto i mitt navn. Skulle jeg komme i en skikkelig knipe så klart at jeg låner penger av kontoen.

 

Skulle til å spørre,hvem er det egentlig som sparer disse pengene i utgangspunktet...?

 

 

Hos oss er det delt i to- ungene har hver sin konto i sitt eget navn, der alt av gavepenger osv settes inn.

I tillegg sparer jeg i et fond, i mitt navn, der summen skal deles mellom barna når de blir voksne. 

 

Som sagt i et tidligere svar ville jeg aldri tatt penger fra ungene med mindre det var tvingende nødvendig, men jeg hadde nok uansett hatt veldig mye høyere terskel for å låne penger fra gavekontoen deres, enn fra den jeg sparer på. 

[Elskerhøsten2014]

Nei har ikke det,og trenger det heller ikke,har god nok økonomi

[Gjest MMJ]

Vi sparer en god slump hver mnd til våres 3. De står på min konto, i mitt navn. Mine barn vet ikke noe om disse pengene, de skal vi "Overraske" dem med når de skal til å betale tilbake studielån, sertfikat osv... Jeg har lånt av de pengene, men alltid betalt tilbake. Jeg ser virkelig ikke problemet. 

 

De har en "egen" sparekonto og, der bursdagspenger, dåpspenger og likndende går inn. Den kontoen står i dems navn... vet ikke om jeg kan ta ut fra den en gang. Men om jeg var i ei dyp krise, så ville jeg nok sjekket mulighetene for det - uten å ha dårlig samvittighet Pengene hadde de uansett fått tilbake  

[Gjest Sekretøsa]

 

 

Det er jeg som sparer alle pengene som også står på en konto i mitt navn. Skulle jeg komme i en skikkelig knipe så klart at jeg låner penger av kontoen.

 

Skulle til å spørre,hvem er det egentlig som sparer disse pengene i utgangspunktet...?

 

Hos oss er det delt i to- ungene har hver sin konto i sitt eget navn, der alt av gavepenger osv settes inn.

I tillegg sparer jeg i et fond, i mitt navn, der summen skal deles mellom barna når de blir voksne. 

 

Som sagt i et tidligere svar ville jeg aldri tatt penger fra ungene med mindre det var tvingende nødvendig, men jeg hadde nok uansett hatt veldig mye høyere terskel for å låne penger fra gavekontoen deres, enn fra den jeg sparer

Selvsagt her er et vi som sparer så strengt talt er de våre, selvom vi har satt de på dems konto. Må man så må man :-)

[Anonym bruker]

Har lånt av barnas konto mange ganger, men betaler tilbake hver gang da jeg får inn penger. Er spesielt da det kommer uforutsette ting og bufferen vår akkurat er brukt på andre ting som var uforutsett. Selv om barna ikke vet om det, så regner jeg det som et lån siden det blir betalt tilbake innen rimeligheten. Bedre og låne av barna og betale tilbake litt ekstra en og ta opp forbrukslån og betale tilbake med høy rente. Pga at vi heller har lånt av barna og betalt tilbake har vi ingen forbrukslån med høy rente og betale på. Men som andre sier forskjell på kontoen til en 2/3 åring og en på 16/17 år.

Anonymous poster hash: 51cad...e22

[Anonym bruker]

Moren min tok konfirmasjonspengene mine, hun betalte husleie og andre regninger med dem. Aldri fått dem tilbake.

Anonymous poster hash: 745a1...ef4

[Anonym bruker]

Aldri lånt fra kontoen, men en gang hadde han en tohundrelapp liggende som han hadde fått til bursdagen, og vi trengte kontanter. Den skulle uansett inn på kontoen hans (han er 2 år og trenger ikke kontanter), så da bare tok vi den og overførte neste dag.

 

Ellers synes jeg da ikke det er så ille å låne av barna hvis man vet man kan betale tilbake. Mine foreldre gjorde det stadig vekk da jeg vokste opp, og jeg har ikke fått noen varige mén av det altså. Men de spurte alltid først og betalte alltid tilbake.

Anonymous poster hash: 7287e...646

[Anonym bruker]

Hehe, nå har Klikk laget en sak på denne tråden, fikk den på mail......

Anonymous poster hash: 4b1eb...7b9

[Mamsen<3]

Ser det er mange som er imot det, men hva legger dere i ordet låne da?

For meg så høres det ut som dere tenker mer på stjele.

 

Låne for så og betale tilbake om man er i en knipe er jo bare noe man må. Ellers kan det være man ikke får mat på bordet eller barnet ikke kan dra på kino eller i bursdag osv.

[Anonym bruker]

Mine foreldre lånte stadig fra oss barna, og jeg er usikker på hvor mye de betalte tilbake, om noe. De hadde veldig lite penger og strevde konstant for å få endene til å møtes. I dag har vi barna bedre råd enn mamma noen gang har hatt, og jeg har aldri savnet pengene, som ble mitt bidrag til familien i vanskelige tider.

Jeg har aldri hatt behov for å låne fra barna mine, og håper jeg aldri kommer i en situasjon hvor det blir nødvendig. Men om det en gang skulle stå mellom å låne penger fra barna eller å la dem gå sultne eller havne på gata, hadde valget vært lett.

Anonymous poster hash: 63452...a70