Hvordan viser katten din at h*n elsker deg?

[Anonym bruker]

Min er periodevis veldig flink til å vise meg kjærlighet. Da vil han gjerne ligge på fanget om kvelden, mens vi slapper av og ser film. Andre ganger er han mye ute og flyr. jeg mistenker han har noen på si, men klarer liksom ikke bevise det.

 

Han er også flink til å ordne middag! Siste uka har vi hatt 2 musesteker, en kjøttmeisgryte og tre dager med tørrfor.

 

Han koser ofte med meg om natta. Noen ganger blir det litt mye mas, så da hiver jeg han ut. Han blir dødelig fornærmet, men han er like blid neste morgen.

 

Min lille ❤❤❤Monsemann❤❤❤

 

Hvordan viser din katt deg sin kjærlighet?

 

Anonymous poster hash: 059c2...a52

[moota m storebror&lillebror]

Vi har 3 stk og det skjønneste er når de maler bare fordi jeg ser på dem De er nokså unge så ingen årelang kjærlighet enda, men de er herlige

 

Hadde en stor hannkatt når jeg traff mannen og han viste kjærlighet ved å passe på meg. Viste til mannen at han måtte være snill eller så hehe

Den katten ble dessverre skutt med hagle og brukte over en uke på å kave seg hjem for å dø hos meg. Jeg gråt mine tårer da når jeg måtte gå fra han hos dyrlegen

 

Jeg elsker katter og er glad for at vi har fått katt igjen!

[Anonym bruker]

Løper for å møte meg/oss ved døren. Maler og myser når hun ser på oss, vil sove på oss om natten. etc.

 

Nydelige dyr

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

[Anonym bruker]

Har ikke katt lengre men min venninnes katt kommer stormende når jeg parkerer hos henne og bruker jeg for lang tid på å komme ut hopper han opp på panseret og banker på ruta og roper. Når jeg kommer ut må jeg bære han med meg inn. Det er så koselig. :-)

 

Anonymous poster hash: a174b...72f

[Anonym bruker]

Pusejenta mi hyler om jeg går ut for å røyke, hun følger etter meg når jeg går tur, går jeg for fort så hyler hun. Hun har til og med vært med meg på butikken. Og det er langt å gå. Når jeg ligger på sofaen så ligger hun gjerne ved siden av meg eller oppå meg.

Hun fikser sjelden maten sin selv på vinteren, men på sommeren er det alt fra mus, fugler, slever. Hun legger også gaver i form av døde mus på hodeputa til eldste.

Hun er frekkere enn ei flatlus, hun forsyner seg mer enn gjerne av middagen om den står på komfyren.

 

Hannkatten vi hadde kom stolt hjem med et halvspist ekkorn...jeg fikk halen.

 

Anonymous poster hash: fc29c...040

[MammantilNurket]

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Endret 4. februar 2014 av MammantilNurket

[skinnfilla]

De sitter og skriker ved døra til jeg åpner.

Da stirrer de dumt på meg , og bare sitter der, til jeg nesten lukker døra. Da skal de inn !

 

Videre går de inn på kjøkkenet og skriker etter mat, stirrer på maten og viser meg ræva.

Går inn i stua, setter seg midt på gulvet og vugger frem og tilbake.

Når noen beveger seg, løper de ut på kjøkkenet ,i håp om at tørrfor og vann har blitt til fløte og biff.

 

De spaserer og over alle som sitter i sofaen , snur gjerne rompehullet midt i fleisen på deg.

 

Jeg setter også umåtelig pris på alle de halvdøde dyra de drar inn.

Andunge, ekorn, stålorm/sleve, mus og en fugl som slettes ikke var død.

 

Kjærlighetserklæringene slynges rundt daglig;/

Endret 4. februar 2014 av skinnfilla

[Anonym bruker]

Mine koser med meg i sofaen og vasker håret mitt hvis jeg ikke passer på Hyler og lager et lite helvete hvis jeg glemmer den eldste når vi legger oss, han skal nemlig ligge klem sammen i midten:D

 

 

Anonymous poster hash: 3e4bb...90c

[Anonym bruker]

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

 

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

[Anonym bruker]

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Skrev en oppgave i ex.phil for noen år siden som gikk inn på følelselivet til dyr, jeg las mange forskningsartikler ang. Temaet. De fleste konkluderte med at dyr ( hvertfall relativt intelligente dyr ) hadde et følelsesregister. At det følelseregisterer er like utviklet som mennesket sitt påstod de ikke, men at de føler glede, sorg og en form for kjærlighet gjør de. Albatrosten bruker sinnsykt lang tid på å finne den rette (tror det var opp til åtte år?) partneren, og de velger ut i fra personlige egenskaper. De bruker også å leve flere år i parforhold før de reproduserer, ganske fasinerende egentlig

 

Anonymous poster hash: 59b9e...f63

[Gråsonen]

Katten "vår" (en omstreifer som kommer innom fra tid til annen) skaller hodet sitt mot ansiktet mitt når jeg koser med den og maler med bena sine i magen min. Det ser jeg på som et tegn på kjærlighet

[MammantilNurket]

 

 

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Så bra Nå ble jeg glad - da betyr det at kattens "kjærlighetserklæringer" ikke bare er motivert av et ønske om godsaker. Alltid kjekt å lære noe nytt. Tusen takk.

[Major HotLips Houlihan]

Ved at det er meg han maser på når han vil ha mat (dvs hele tiden!) og er jeg heldig så får jeg en liten nuss - snute mot snute. Sær Tiger

[Anonym bruker]

Min katt er en omplasseringskatt som kom til oss bare 2-3 måneder gammel. Han følte seg hjemme er fra første dag, og med det mener jeg at det så ut som om han alltid hadde bodd her i oppførsel, og ikke hadde det der "nysgjerrig, men litt redd" i oppførselen som nye kattunger ofte har

 

Han viser sin hengivenhet(kjærlighet hører ikke helt katter til, liksom) ved at hver gang han kommer inn igjen etter 1 minutt eller flere timer ute, kommer rett til meg for hilsen og kos. Stryker seg i hånden min, og VIL ha min oppmerksomhet akkurat da Dette er det første han gjør, og jeg ser også ellers at han søker meg og min aksept i ting han finner på hjemme, ved at han søker blikket mitt.

 

Han ønsker sterkt å sove i min seng, men det er forbudt. For da tror jeg neppe jeg tåler han. Jeg reagerer litt på dyrehår, men takler det fint så lenge jeg kun får det på dagtid.

Anonymous poster hash: f67b6...778

[Anonym bruker]

 

 

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Så bra Nå ble jeg glad - da betyr det at kattens "kjærlighetserklæringer" ikke bare er motivert av et ønske om godsaker. Alltid kjekt å lære noe nytt. Tusen takk.

 

 

Kanskje en ide å ikke uttale seg så bastant om man innerst inne ikke vet svaret?

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

[MammantilNurket]

 

 

 

 

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Så bra Nå ble jeg glad - da betyr det at kattens "kjærlighetserklæringer" ikke bare er motivert av et ønske om godsaker. Alltid kjekt å lære noe nytt. Tusen takk.

Kanskje en ide å ikke uttale seg så bastant om man innerst inne ikke vet svaret?

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

På hvilket grunnlag kan du uttale deg om hva jeg vet eller ikke vet "innerst inne"?

Jeg var sikker på at jeg visste hvordan dette hang sammen: mennesker har tendens til å tillegge dyr menneskelige egenskaper.

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg tok feil og tenke seg til: jeg lærte noe nytt også.

Og siden jeg kommer fra et møblert hjem takket jeg for et godt svar.

[MissMagica]

Møter meg i døra hver gang jeg kommer hjem. Ligger ved føttene mine hver natt. Mjauer masse om morgenen og har en slags liten danseoppvisning når jeg våkner. Legger seg i fanget mitt når jeg ser på tv, leser e.l.

 

 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Så bra Nå ble jeg glad - da betyr det at kattens "kjærlighetserklæringer" ikke bare er motivert av et ønske om godsaker. Alltid kjekt å lære noe nytt. Tusen takk.

Kanskje en ide å ikke uttale seg så bastant om man innerst inne ikke vet svaret?

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

På hvilket grunnlag kan du uttale deg om hva jeg vet eller ikke vet "innerst inne"?

Jeg var sikker på at jeg visste hvordan dette hang sammen: mennesker har tendens til å tillegge dyr menneskelige egenskaper.

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg tok feil og tenke seg til: jeg lærte noe nytt også.

Og siden jeg kommer fra et møblert hjem takket jeg for et godt svar.

 

 

Beklager, ser at svaret mitt ble litt vel krast, det var ikke meningen.

Men fakta er at katter har et svært "rikt" følelsesliv (I mangel på et bedre ord) og kan faktisk dø av sorg om eieren dør. Likevel hører man svært sjeldent om dette, og blir på en måte oppdratt til å tro at katter bare liker sofaen og maten, og ikke mennesket.

Spesielt trist når en katt har følelsesregister som er mer lik et menneske, enn hva en hund har, f.eks.

Det er trist når jeg ser den dype hengivenheten fra min katt, og alle rundt meg sier at dette "bare er en katt" og at det er maten min hun liker, og at en hunds kjærlighet er mer verdt.

Tror jeg la min irritasjon på slike mennesker over på deg, og det er ikke rettferdig. Derfor beklager jeg.

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

[Anonym bruker]

Vi har 3 stk og det skjønneste er når de maler bare fordi jeg ser på dem De er nokså unge så ingen årelang kjærlighet enda, men de er herlige

 

Hadde en stor hannkatt når jeg traff mannen og han viste kjærlighet ved å passe på meg. Viste til mannen at han måtte være snill eller så hehe

Den katten ble dessverre skutt med hagle og brukte over en uke på å kave seg hjem for å dø hos meg. Jeg gråt mine tårer da når jeg måtte gå fra han hos dyrlegen

 

Jeg elsker katter og er glad for at vi har fått katt igjen!

Horrified!!

Hvem var det?? Gi meg navnet så skal jeg sende noen velplasserte haglkuler rette vei..!

 

Av og til kjenner jeg på meg at vi er for mange folk her på jorda, altså..!

 

Anonymous poster hash: 1cb72...63f

[moota m storebror&lillebror]

 

Vi har 3 stk og det skjønneste er når de maler bare fordi jeg ser på dem De er nokså unge så ingen årelang kjærlighet enda, men de er herlige

Hadde en stor hannkatt når jeg traff mannen og han viste kjærlighet ved å passe på meg. Viste til mannen at han måtte være snill eller så hehe

Den katten ble dessverre skutt med hagle og brukte over en uke på å kave seg hjem for å dø hos meg. Jeg gråt mine tårer da når jeg måtte gå fra han hos dyrlegen

Jeg elsker katter og er glad for at vi har fått katt igjen!

Horrified!!

Hvem var det?? Gi meg navnet så skal jeg sende noen velplasserte haglkuler rette vei..!

Av og til kjenner jeg på meg at vi er for mange folk her på jorda, altså..!Anonymous poster hash: 1cb72...63f

 

 

Hadde jeg visst det hadde du vært for sent ute. Dessverre ingen "mistenkte" Det verste var at han var fylt med hagl. De måtte altså ha skutt flere ganger, og de hadde vært på så lang avstand at det ville vært veldig vanskelig å drepe pga haglet var for spredd til å gjøre stor nok skade til det. Dette sa dyrlegen når jeg kom med han. De ryddet flere avtaler for at han skulle slippe å lide mer enn nødvendig. Hun ville ikke vise meg røntgenbildene..

Er lei meg enda, over 10 år senere, pga de fæle omstendighetene. Hvem vil noen så vondt?

[MammantilNurket]

 

 

 

 

 

 

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Så bra Nå ble jeg glad - da betyr det at kattens "kjærlighetserklæringer" ikke bare er motivert av et ønske om godsaker. Alltid kjekt å lære noe nytt. Tusen takk.

Kanskje en ide å ikke uttale seg så bastant om man innerst inne ikke vet svaret?

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

På hvilket grunnlag kan du uttale deg om hva jeg vet eller ikke vet "innerst inne"?

Jeg var sikker på at jeg visste hvordan dette hang sammen: mennesker har tendens til å tillegge dyr menneskelige egenskaper.

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg tok feil og tenke seg til: jeg lærte noe nytt også.

Og siden jeg kommer fra et møblert hjem takket jeg for et godt svar.

Beklager, ser at svaret mitt ble litt vel krast, det var ikke meningen.

Men fakta er at katter har et svært "rikt" følelsesliv (I mangel på et bedre ord) og kan faktisk dø av sorg om eieren dør. Likevel hører man svært sjeldent om dette, og blir på en måte oppdratt til å tro at katter bare liker sofaen og maten, og ikke mennesket.

Spesielt trist når en katt har følelsesregister som er mer lik et menneske, enn hva en hund har, f.eks.

Det er trist når jeg ser den dype hengivenheten fra min katt, og alle rundt meg sier at dette "bare er en katt" og at det er maten min hun liker, og at en hunds kjærlighet er mer verdt.

Tror jeg la min irritasjon på slike mennesker over på deg, og det er ikke rettferdig. Derfor beklager jeg.

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Takk syntes du var litt streng med meg, ja.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Så bra Nå ble jeg glad - da betyr det at kattens "kjærlighetserklæringer" ikke bare er motivert av et ønske om godsaker. Alltid kjekt å lære noe nytt. Tusen takk.

Kanskje en ide å ikke uttale seg så bastant om man innerst inne ikke vet svaret?

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

På hvilket grunnlag kan du uttale deg om hva jeg vet eller ikke vet "innerst inne"?

Jeg var sikker på at jeg visste hvordan dette hang sammen: mennesker har tendens til å tillegge dyr menneskelige egenskaper.

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg tok feil og tenke seg til: jeg lærte noe nytt også.

Og siden jeg kommer fra et møblert hjem takket jeg for et godt svar.

Beklager, ser at svaret mitt ble litt vel krast, det var ikke meningen.

Men fakta er at katter har et svært "rikt" følelsesliv (I mangel på et bedre ord) og kan faktisk dø av sorg om eieren dør. Likevel hører man svært sjeldent om dette, og blir på en måte oppdratt til å tro at katter bare liker sofaen og maten, og ikke mennesket.

Spesielt trist når en katt har følelsesregister som er mer lik et menneske, enn hva en hund har, f.eks.

Det er trist når jeg ser den dype hengivenheten fra min katt, og alle rundt meg sier at dette "bare er en katt" og at det er maten min hun liker, og at en hunds kjærlighet er mer verdt.

Tror jeg la min irritasjon på slike mennesker over på deg, og det er ikke rettferdig. Derfor beklager jeg.

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Takk syntes du var litt streng med meg, ja.

 

 

Beklager, bare en dårlig dag Håper du kan tilgi.

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

[MammantilNurket]

 

 

 

 

 

 

 

 

Katter handler etter instinkter og viser hengivenhet til de som gir den mat og omsorg. Det har lite eller ingenting med kjærlighet å gjøre.

Jeg har selv katt. Jeg elsker kattene våre, men jeg tror innerst inne at de ser på oss som et nødvendig onde. Om de hadde klart å fylle matskålen sin selv hadde de nok helst bodd alene

Det du sier her er direkte feil.

Katter har samme følelsesregister i hjernen som det mennesker har, og knytter seg sterkt til mennesker. I motsetning til hunder har de derimot en eller to de knytter seg til.

Katter med eiere blir som en slags permanent kattunge, dette fordi de ser på menneskene som "mamma". Grunnen til at man har denne mistroen til katter er at man ikke kan teste kjærlighet fra katt på samme måte som hos mennesker eller hunder, siden katter fra naturens side ikke er sosiale dyr. (Eneste dyret i kattefamilien som lever i flokk er løver, og der vil man se samme type oppførsel som hos mennesker og hunder)

 

Da jeg dro på ferie i en måned bodde moren min hos meg for å ta vare på pusen min. Den fikk da mat og kos hver dag. Likevel savnet hun meg og mjauet etter meg hele måneden. Da jeg kom hjem sprang hun mot meg, veltet seg over på ryggen, malte og fulgte etter meg. Nekter å tro at dette var kun pga mat, altså...

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Så bra Nå ble jeg glad - da betyr det at kattens "kjærlighetserklæringer" ikke bare er motivert av et ønske om godsaker. Alltid kjekt å lære noe nytt. Tusen takk.

Kanskje en ide å ikke uttale seg så bastant om man innerst inne ikke vet svaret?

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

På hvilket grunnlag kan du uttale deg om hva jeg vet eller ikke vet "innerst inne"?

Jeg var sikker på at jeg visste hvordan dette hang sammen: mennesker har tendens til å tillegge dyr menneskelige egenskaper.

Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg tok feil og tenke seg til: jeg lærte noe nytt også.

Og siden jeg kommer fra et møblert hjem takket jeg for et godt svar.

Beklager, ser at svaret mitt ble litt vel krast, det var ikke meningen.

Men fakta er at katter har et svært "rikt" følelsesliv (I mangel på et bedre ord) og kan faktisk dø av sorg om eieren dør. Likevel hører man svært sjeldent om dette, og blir på en måte oppdratt til å tro at katter bare liker sofaen og maten, og ikke mennesket.

Spesielt trist når en katt har følelsesregister som er mer lik et menneske, enn hva en hund har, f.eks.

Det er trist når jeg ser den dype hengivenheten fra min katt, og alle rundt meg sier at dette "bare er en katt" og at det er maten min hun liker, og at en hunds kjærlighet er mer verdt.

Tror jeg la min irritasjon på slike mennesker over på deg, og det er ikke rettferdig. Derfor beklager jeg.

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Takk syntes du var litt streng med meg, ja.

Beklager, bare en dårlig dag Håper du kan tilgi.

 

Anonymous poster hash: 8a426...0cd

Vi har alle hatt dårlige dager Ingen fare. Håper at morgendagen blir bedre. Sender deg en klem i natten.

[spiresnart]

Legger seg på fanget og maler og dytter hodet sitt intill ansiktet mitt