Har dere noen dere syntes det vil være vanskelig å fortelle nyheten til?

[Tipptopp]

Det har jeg og jeg aner ikke hvordan jeg skal fortelle det.

Vil ikke si noe før etter uke tolv heller, men henne føler jeg at jeg ikke har lyst å si noe til i det heletatt. Men det sier seg selv at jeg må. Hun vil jo se det på meg..

 

Er så redd for reaksjonen hennes. Hun er selv prøver og har vært det snart i ett år. Det er ett veldig sårt tema for en tidligere hendelse har gjort at hun vil ha problemer med å bli gravid.

 

Hun er åpen om at hun prøver og snakker med en sårhet i stemmen. Hun er utrolig glad i ett-åringen min, men ser så sårt på henne og sukker ofte og sier at hun også vil ha..

Hun har omtrent bare sorgen over å være barnløs som samtaletema og det er tungt å være med henne rett etter en mislykket pp.

 

Hvordan i allverden skal jeg fortelle det til henne? Noen med råd?

Er foresten en venninne.

[Lykkebaby♡]

Svigrinnen min, og mannen frykter jeg.

De har våre prøvere i flere år uten hell.

Sambo skal ringe henne å ta det pr tlf, men jeg lurte på om det hadde våre lettere pr sms da hun/de kan lettere sjule det om det ikke blir så lett og ta del i vår glede... Glad jeg slipper, og si det.

[Lulusen]

Hadde og en jeg gruet meg til å si det til i forrige svangerskap som hadde vært prøvere lenge uten hell. Var ikke så gøy når jeg ble gravid på første forsøk tror jeg, valgte å sende en melding slik at hun fikk fordøyd nyheten alene før vi møttes.

[Tipptopp]

Vurderer å be sambo fortelle mannen hennes først. De er kompiser og kollegaer. Så får hun vite det via mannen og får reagere sånn hun ønsker sammen med han.

Tror hun vil ta det veldig tungt.

[Lykkebaby♡]

Hørtes jo ikke så dumt ut det.

Da slipper hun å anstrenge seg for å prøve å sjule sinn smerte.

[RookieBlue]

Ja og nei...

Har en jente på halvannet, og venter en jente til nå. 

Syntes det var bittelitt vanskelig å fortelle det til eldste bror og kona. Tror nemlig ikke de kan få barn, og følte derfor på at det kanskje var litt sårt for de å høre om. Samtidig visste jeg jo at de ville bli glade på mine vegne, og gledet/gleder seg over å bli tante og onkel. 

Så, ja...vanskelig, fordi jeg tror de ønsker seg det veldig selv, og vet at de kanskje innerst inne synes det stikker litt at ikke det skjer noe hos de, mens det for oss har gått veldig raskt og greit. Samtidig ikke så vanskelig, fordi de ikke har valgt å være noe åpne om følelsene sine, og hva som faktisk foregår i deres liv, rundt dette med ønske om barn etc....sånn sett kan de heller ikke forvente at man skal gå på nåler rundt de.

 

Skjønner at du synes det er vanskelig, spesielt om det er en god venninne du er mye sammen med. Du vet jo hvor mye hun sliter, og ser selv at det kan komme noen følelser av at verden er urettferdig, når du plutselig annonserer at barn nr 2 er på vei. Men hun setter sikkert pris på å få ta del i nyheten, hun også, selv om det gir blandede følelser for henne! Lykke til!!

[Tipptopp]

Ja det er vanskelig.

I tilleg er hun katolsk og mener at Gud har skapt oss i sitt bilde og at om man ikke får barn på den måten Gud mente, så skal man ikke ha barn. Altså å få medisinsk hjelp til å unnfange er i mot hennes tro på Gud.

Så det gjør det litt tøffere. Men jeg tror det kan være best for henne å få vite det via mannen sin.

[Lovise83]

Jeg har det heldigvis ikke sånn, men jeg hat vert den noen gruet seg til og si det til! Jeg har vært igjennom 3 prøverørsforsøk og mistet 4 ganger! Altså vært prøver i 4 år ca! Midt oppi dette ble niesa mi ( som bare er 7 år yngre) gravid MED SPIRAL!! Ble jo såklart glad på hennes vegne, men det er en forferdelig måte å være sjalu på! Unner ingen den, men det er jo sånn det er å være prøver så lenge! Kan ikkr forvente at andre skal lavær å bli gravide pga at vi ikke klarte det! Men innerst inne så var jeg jo kjempe glad på hennes vegne! Så det gær nok bra for de dere gruer dere til å si det til også, selv om de nok får denne veldige sjalusifølelsen også! De skjønner nok veldig godt at det er vanskelig for dere og si det også! Men det orner seg somregel til slutt! :-)