De som er uføretrygdet, hvorfor legger mange av dem ut så mange aktivitetsbilder på facebook?

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

 

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!

 

Nå synes jeg det er du som som er forutintatt!

 

Anonymous poster hash: 87f31...bd9

 

Skulle ikke være anonym altså..

[Cat.68]

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

 

Jeg sier ikke at man ikke kan være det, det er graden av det jeg reagerer på! Og siden det virker som om du ikke tror at det er sant det jeg legger fram, så tolker jeg det dithen at du selv tenker at dette er for usannsynlig til å være en 100% ufør person.

[Anonym bruker]

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer! Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

Det gjør hun da ikke. Vi snakker om grad av aktivitet her. Ingen (!!!) har sagt at uføre ikke kan eller bør være aktive. Du leser tydeligvis bare det du vil lese...

 

Anonymous poster hash: c8a56...21c

[Gråsonen]

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

 

Det er absolutt ingen som som forutsetter at man IKKE kan være ufør og aktiv. Det er vist her diskusjonen kommer til kort. Du antar og responderer deretter. Dvs vi diskuterer ikke på samme plan. 

 

Jeg prøver å fremstille at det å være ufør (vår forståelse av hva det innebærer) og det å gå flere mil på ski hver dag, feste hver helg, kafe med venninner hver dag osv, gir en logisk brist.  Fordi de færreste av oss klarer en å opprettholde en slik livsstil, nettopp fordi familie, jobb og hjem er nok for oss. Når du da er erklært for syk til å ta del i arbeidslivet, er det rart å skulle erstatte dette aspektet med noe som krever langt mer fysisk og psykisk overskudd en å jobbe. Derfor undres vi "andre".

[BikkjeBisk]

Min svigerfar er uføretrygdet pga nakke og skuldre. Han har egentlig helvetes vondt, men han prøver å holde seg aktiv ved å gå turer hver dag, er med på skytterlaget å stiller ofte opp på dugnad der. Jeg synes det er kjempeflott at han prøver å gjøre litt i hverdagen. Vi alle hadde blitt rare av og kun sitte inne i husets fire vegger. De aller-aller fleste er jo ufør av en grunn, men det finnes jo de som har lurt seg til det og jeg tror ikke akkurat det er mange. 

[Cat.68]

 

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

 

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

Jeg sier ikke at man ikke kan være det, det er graden av det jeg reagerer på! Og siden det virker som om du ikke tror at det er sant det jeg legger fram, så tolker jeg det dithen at du selv tenker at dette er for usannsynlig til å være en 100% ufør person.

Nei jeg skriver jo at jeg trur hun overkompenserer, legger litt på, viser seg frem fordi hun IKKE ønsker å bli dømt for å ikke gidde, orke, ville gjøre noe. De færreste legger frem dritt tilværelsen sin til allment skue. Jeg skriver også at å være aktiv på et slikt nivå er kanskje mulig fordi hun ER ufør, og at det har en positiv helsegevinst Pga det. Hvis dere bare visst hvordan treningsøktene ser ut da man er på behandlingsreise og som de anbefaler at man opprettholder når man kommer hjem så hadde dere forstått. De som er i jobb har jo riktignok ikke tid og mulighet å opprettholde det og derfor blir man gradvis dårligere igjenn. Men de som er uføre og kommer hjem fra en slik tur og kan fortsette en slik eller tilnærmet lik treningsstatus vil kunna opprettholde en slik forbedring at livet kan leves noenlunde normalt. Jobben vil da I slike tilfeller være treningen. Det er sjeldent rom for begge deler.

[Cat.68]

 

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

 

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

Det er absolutt ingen som som forutsetter at man IKKE kan være ufør og aktiv. Det er vist her diskusjonen kommer til kort. Du antar og responderer deretter. Dvs vi diskuterer ikke på samme plan. 

 

Jeg prøver å fremstille at det å være ufør (vår forståelse av hva det innebærer) og det å gå flere mil på ski hver dag, feste hver helg, kafe med venninner hver dag osv, gir en logisk brist.  Fordi de færreste av oss klarer en å opprettholde en slik livsstil, nettopp fordi familie, jobb og hjem er nok for oss. Når du da er erklært for syk til å ta del i arbeidslivet, er det rart å skulle erstatte dette aspektet med noe som krever langt mer fysisk og psykisk overskudd en å jobbe. Derfor undres vi "andre".

Men forskjellen er jo at dere som IKKE er uføre bruker tid på jobben som en ufør kan bruke til trening før nytte til seg selv.(treningen ER jobben ) Dere orker det jo ikke fordi dere bruker krefter på jobb.og det er faktisk ikke slik at trening er mer fysisk tungt en hva en jobb trenger å være. Jeg for eksempel klarer ikke å stå i kø 5 minutter uten at ryggen truer med å gå av. Men jeg kan fint gå en promenad på 5 kilometer uten å være nærheten så sliten i ryggen. Slikt kommer jo an på hva man jobber med.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det virkelig ikke! Har flere venner som er uføretrygdede. Det er det jo for så vidt ingenting galt i. MEN noen av dem legger ut drøssevis at turbilder, hvor de løper, går skogsturer, står på ski osv osv hver eneste dag. Hun ene passer også på å få med hvor lange turene er. Og det er liksom ikke småtterier heller, krevende skogsturer på over flere mil.

 

Ei anna ei legger ut de samme type bildene, og minner alle på de faste treningstimene hun er instruktør på i løpet av uka. Samt alle mulige dugnader hun står ansvarlig for.

 

Da kan jeg ikke annet enn å stusse. Hvorfor kan man ikke gjøre noen form for arbeid, når man har overskudd til en masse annet?

 

Det kan umulig være bare meg som legger merke til sånt vel?

Ja enig altså! Syns de som er uføretrygda bare kan legge seg på sofaen og gi opp livet sitt!

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: efd44...3aa

[Anonym bruker]

Er det noen som kan fortelle meg hvilken diagnose som er forenlig med 100% ufør og gjennomført 22 toppturer i løpet av de siste 12 mnd samtidig som man er alenemor hvor minste er ca 1 år?

 

Anonymous poster hash: f48eb...6af

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

Det er absolutt ingen som som forutsetter at man IKKE kan være ufør og aktiv. Det er vist her diskusjonen kommer til kort. Du antar og responderer deretter. Dvs vi diskuterer ikke på samme plan. 

 

Jeg prøver å fremstille at det å være ufør (vår forståelse av hva det innebærer) og det å gå flere mil på ski hver dag, feste hver helg, kafe med venninner hver dag osv, gir en logisk brist.  Fordi de færreste av oss klarer en å opprettholde en slik livsstil, nettopp fordi familie, jobb og hjem er nok for oss. Når du da er erklært for syk til å ta del i arbeidslivet, er det rart å skulle erstatte dette aspektet med noe som krever langt mer fysisk og psykisk overskudd en å jobbe. Derfor undres vi "andre".

Men forskjellen er jo at dere som IKKE er uføre bruker tid på jobben som en ufør kan bruke til trening før nytte til seg selv.(treningen ER jobben ) Dere orker det jo ikke fordi dere bruker krefter på jobb.og det er faktisk ikke slik at trening er mer fysisk tungt en hva en jobb trenger å være. Jeg for eksempel klarer ikke å stå i kø 5 minutter uten at ryggen truer med å gå av. Men jeg kan fint gå en promenad på 5 kilometer uten å være nærheten så sliten i ryggen. Slikt kommer jo an på hva man jobber med.

 

Så det er helt umulig å kombinere disse to - jobb og trening? Med en fleksibel arbeidsgiver og god tilrettelegging?

[Anonym bruker]

Er du så enkelt møblert at du ikke innser at det finnes flere former for sykdommer, og at man ikke nødvendigvis blir lenket til en rullestol?

Anonymous poster hash: c829a...609

[Heihånåerdetjuligjen]

 

Er du så enkelt møblert at du ikke innser at det finnes flere former for sykdommer, og at man ikke nødvendigvis blir lenket til en rullestol?

 

Anonymous poster hash: c829a...609

 

Og er du så enkelt møblert at du ikke klarer å skjønne at det ikke er uføre i seg selv jeg reagerer på? Prøv å skille littegranne da

 

Og les hva jeg egentlig skriver!

Endret 31. januar 2014 av Kari Mari

[Gråsonen]

 

Er du så enkelt møblert at du ikke innser at det finnes flere former for sykdommer, og at man ikke nødvendigvis blir lenket til en rullestol?

 

Anonymous poster hash: c829a...609

 

 For meg betyr uføre at enn har nedsatte evner til å delta i samfunnet på en slik måte at det å skulle ha en jobb er uforenlig med (god) helse og livskvalitet. Uføre bør i aller høyeste grad være aktive sosialt og fysisk, men det er ulogisk at det skal utføres i den grad at aktiviteten skal kompensere for en jobb. 

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er akkurat begynt på aap, og får se hvordan det går. Er frisk og fin, bortsett fra at hånden min er ubrukelig! Vær snill å fortell meg hvilket arbeid jeg kan gjøre? Og noen som vil ansette meg..

Jeg kan fint gå turer i skog og mark, drar gjerne å står på ski osv. Og deler gjerne det på med mine venner på Facebook.

 

Anonymous poster hash: c7888...4be

Herregud menneske, du må jo bare legge deg ned og dø når ikke hånden din funker!

 

Djeeeeses, bruk fantasien, ta tida til hjelp, så finnes det noe for deg også skal du se. Du kan starte med å skifte innstillingen din til noe mer positivt i det minste

 

Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Jeg er positivt innstilt, og Venter på behandling. Poenget mitt var jo jeg godt kan gå turer og skog og mark, betyr ikke at jeg kan jobbe. Og det er snakk om nå, ikke for resten av livet. Er bare så av at folk ser ned på de som er uføretrygdet!

Sikkert mange som liker å sitte hjemme, men man blir stort sett lei. Og usosial, og blakk.

Tror ikke de fleste vil sitte hjemme når man kan jobbe, tjene mer penger, være sosial og utfordre seg selv.

 

 

Anonymous poster hash: c7888...4be

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du mener hi. Og har en slik Facebook venn selv. Hun legger alt ut.

 

Anonymous poster hash: 4b612...196

[Anonym bruker]

 

Jeg er akkurat begynt på aap, og får se hvordan det går. Er frisk og fin, bortsett fra at hånden min er ubrukelig! Vær snill å fortell meg hvilket arbeid jeg kan gjøre? Og noen som vil ansette meg..

Jeg kan fint gå turer i skog og mark, drar gjerne å står på ski osv. Og deler gjerne det på med mine venner på Facebook.

 

Anonymous poster hash: c7888...4be

Huff, stakkars deg. Hva har skjedd med hånden din da?

 

Du har vel vurdert omskolering? En venn av meg mistet hele armen fra like over albuen og omskolerte seg innen økonomi og har faktisk flere jobbtilbud innen både undervisning, bankjobb, leder i en privat bedrift osv.

 

Håper at du kan finne noe som fungerer for deg.

 

Anonymous poster hash: ce4ad...44f

Jeg er ikke gammel nok for å få noe omskolering fra nav. 26 år må man være.

Og ikke har jeg råd til noe studielån heller.

Håper på det beste, og søker så klart etter jobb hele tiden, men folk er ikke interessert. Godt å ha aap i bakhånd, men det er jo bare 66% av inntekt. Som var liten i begynnelsen fordi jeg heller tok ferie enn å sykemeldte meg når slitasjeskadene begynte..*stupid*

Er ikke så lett å være inni navsystemet heller.

 

 

 

Anonymous poster hash: c7888...4be

[Cat.68]

 

 

 

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

 

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

Det er absolutt ingen som som forutsetter at man IKKE kan være ufør og aktiv. Det er vist her diskusjonen kommer til kort. Du antar og responderer deretter. Dvs vi diskuterer ikke på samme plan. 

 

Jeg prøver å fremstille at det å være ufør (vår forståelse av hva det innebærer) og det å gå flere mil på ski hver dag, feste hver helg, kafe med venninner hver dag osv, gir en logisk brist.  Fordi de færreste av oss klarer en å opprettholde en slik livsstil, nettopp fordi familie, jobb og hjem er nok for oss. Når du da er erklært for syk til å ta del i arbeidslivet, er det rart å skulle erstatte dette aspektet med noe som krever langt mer fysisk og psykisk overskudd en å jobbe. Derfor undres vi "andre".

Men forskjellen er jo at dere som IKKE er uføre bruker tid på jobben som en ufør kan bruke til trening før nytte til seg selv.(treningen ER jobben ) Dere orker det jo ikke fordi dere bruker krefter på jobb.og det er faktisk ikke slik at trening er mer fysisk tungt en hva en jobb trenger å være. Jeg for eksempel klarer ikke å stå i kø 5 minutter uten at ryggen truer med å gå av. Men jeg kan fint gå en promenad på 5 kilometer uten å være nærheten så sliten i ryggen. Slikt kommer jo an på hva man jobber med.

Så det er helt umulig å kombinere disse to - jobb og trening? Med en fleksibel arbeidsgiver og god tilrettelegging?

Nei absolutt ikke. Problemet er at arbeidsgivere ikke er inntressert i slik arbeidskraft..

[Anonym bruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg går fortsatt på aap, og kan vel ikke akkurat si at det er luksus å leve på det. Jeg sliter selv med helsa og driver nå med arbeidsutprøving. Jeg kan ha ganske gode dager/periode, hvor jeg kan klare en ganske bra treningsøkt. Dagen etter kan jeg være i kjempe dårlig form og ligge rett ut på sofaen. Formen min er så varierende og det er vanskelig å forholde seg til en arbeidsplass, når jeg er så ofte dårlig og ikke er stabil arbeidskraft. Hvem vil ansette en som er nesten mer syk, enn frisk. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe.

 

De "gode" dagene og periodene, så prøver jeg å presse meg til å fungere mest mulig normalt. Klarer jeg da en god treningsøkt (har da som oftest hvilt resten av dagen), så får jeg en mestringsfølelse. Jeg skryter ikke mye av det på facebook, fordi jeg vet hva folk tenker. Men jeg tror at en som er syk vil skryte og dele mye mer av hva de har gjort, fordi di kanskje ikke mestrer så mye annet i hverdagen og prøver å fremheve det positive.

Anonymous poster hash: fe81f...81d

[Heihånåerdetjuligjen]

 

 

 

 

 

 

 

Forresten Cat, så synes jeg du gjør bagateller ut av betydningen en jobb har for mange med kroniske lidelser. Spesielt psykiatri. Å ha en jobb fører til mange helse gevinster for "Kronikere". Spesielt opplevelse av mestring, verdi og integritet. Mange velger faktisk å stå i en jobb, selv om det betyr at andre aspekter ved livet må nedprioriteres. Nå sier jeg ikke alle er like, men en jobb har mer betydning i form av helse en hva du antyder.

Vel nå er jeg jo kroniker med en revmatisk sykdom. Og jeg jobber 71,3% stilling men det var på hengende håret at det ikke endte med en ufør på meg for 1.5 år siden. Takket vare en arbeidsgiver som turte ta sjansen på meg og at jeg kunne søke fortrinn på ei ledig stilling jeg kanskje klarte å fungere i er jeg fortsatt i jobb. Så jeg bagatelliserer virkelig ikke betydningen av å jobbe. Men jeg overvurderer den ikke heller. Noen har nokk med å bare fungere i hjem og familje. Hvor " jobben " er å holde seg så frisk som mulig utfra de forutsetningene man har.. Hva disse forutsetningene er er like individuelle som det er mennesker vil jeg tru. Og den er opp til lege og pasient å sette opp treningsregime. Og du, å gå et par mil på ski er ikke akkurat som å gå et par mil til fots. Man regner vel sånn ca 1, 5 time på 1 mil normal gange. Det er ikke akkurat elite nivå? Nå vi jo ikke heller om det rr dnakk om "flere mil" alle dager heller,eller om det er en lett overdrift for å få frem et poeng noe jeg sterkt mistenker.

Her må jeg bare få tillegge noe, siden du tror jeg lyver Cat. Dette er ikke en overdrivelse!! Det er rene, skjære fakta at dette mennesket legger ut slike statuser HVER DAG. Det er jo nettopp derfor jeg reagerer!  Nå synes jeg det er du som som er forutintatt! Anonymous poster hash: 87f31...bd9

Det er mulig jeg er, men uten å selv ha sett akkurat hva og hvordan dette legges frem så forbeholder jeg meg retten å være det. På lik linje som du forutsetter at man ikke kan være ufør og aktiv.

Det er absolutt ingen som som forutsetter at man IKKE kan være ufør og aktiv. Det er vist her diskusjonen kommer til kort. Du antar og responderer deretter. Dvs vi diskuterer ikke på samme plan. 

 

Jeg prøver å fremstille at det å være ufør (vår forståelse av hva det innebærer) og det å gå flere mil på ski hver dag, feste hver helg, kafe med venninner hver dag osv, gir en logisk brist.  Fordi de færreste av oss klarer en å opprettholde en slik livsstil, nettopp fordi familie, jobb og hjem er nok for oss. Når du da er erklært for syk til å ta del i arbeidslivet, er det rart å skulle erstatte dette aspektet med noe som krever langt mer fysisk og psykisk overskudd en å jobbe. Derfor undres vi "andre".

Men forskjellen er jo at dere som IKKE er uføre bruker tid på jobben som en ufør kan bruke til trening før nytte til seg selv.(treningen ER jobben ) Dere orker det jo ikke fordi dere bruker krefter på jobb.og det er faktisk ikke slik at trening er mer fysisk tungt en hva en jobb trenger å være. Jeg for eksempel klarer ikke å stå i kø 5 minutter uten at ryggen truer med å gå av. Men jeg kan fint gå en promenad på 5 kilometer uten å være nærheten så sliten i ryggen. Slikt kommer jo an på hva man jobber med.

Så det er helt umulig å kombinere disse to - jobb og trening? Med en fleksibel arbeidsgiver og god tilrettelegging?

Nei absolutt ikke. Problemet er at arbeidsgivere ikke er inntressert i slik arbeidskraft..

 

Det kommer jo an på graden av den nedsatte arbeidsevnen man har? Vi har et par ansatte hos oss som jobber redusert pga kroniske sykdommer. Og jeg jobber i en privat bedrift, så det er ikke umulig. Men jeg ser at det kan være vanskelig mange plasser.

[Gjest Antarctica]

Her har Nav er stor jobb å gjøre. De må tilrettelegge bedre, for å få folk i aktivitet.

Syns det høres ut som om de aktuelle folka er i mye aktivitet, jeg. 

 

(Hva skal man med leger, når lekfolk bare trenger å gløtte på sine medmennesker for å vite om de er friske eller syke....)

[Anonym bruker]

Er det noen som kan fortelle meg hvilken diagnose som er forenlig med 100% ufør og gjennomført 22 toppturer i løpet av de siste 12 mnd samtidig som man er alenemor hvor minste er ca 1 år?

 

Anonymous poster hash: f48eb...6af

Ja psykisk syke feks. Jeg er uføretrygdet pga at jeg er psykisk syk. Det er min mentale helse det er noe galt med, ikke føttene mine. Jeg kan gjerne gå turer hver dag jeg, alene, det er å forholde meg til andre mennesker som er ett av mine største problemer.

 

Anonymous poster hash: b989d...8fa

[Anonym bruker]

Har ei i familien som er sånn, hun spammer facebook så det er pinlig noen ganger, men jeg forstår det jo på en måte også...

 

Hun er ufør pga revmatisme, i de små leddene, hendene er verst rammet. Hun har ikke krefter i hendene til å vri opp en klut engang og har flere hjelpemidler, bare det å holde ostehøvelen er et problem for henne i dårlige perioder. Hun elsket jobben sin, så da hun ikke klarte jobben lenger var det en stor sorg for henne. I et par år nektet hun å innse at det gikk mot ufør, hun ble omplassert og jobbet gradert, men til slutt gitt det ikke lenger og hun ble nødt til å kaste inn håndkleet... Hun har jobbet en del som frivillig, og har hatt småjobber forskjellige steder, men til slutt var det ikke mer å hente. Jeg tviler overhodet ikke på at hennes smertehelvete er reelt, det er bare å se på hendene hennes så skjønner du det. Det er heller ingen tvil om at hun virkelig har prøvd, og at hun har klamret seg til arbeidslivet så lenge som overhodet mulig.

 

Nå føler hun seg ensom på dagene mens alle andre er på jobb, hun savner kollegaene, det sosiale, og selvfølgelig selve jobben.

 

Kommentarene og tilbakemeldingene hun får på facebook er noe hun bare trenger, en bekreftelse på at folk ikke har glemt henne kanskje. Hun legger ut alt hun gjør, og turer i skog og mark er noe hun daglig er ute på, hun tar bilder og legger ut hver eneste dag. Hun kjører også bil, tar lange og mindre lange turer, dokumenterer og legger ut.

 

Du skal ikke være så rask med å dømme, jeg tror det er veldig få mennesker som velger å stå utenfor arbeidslivet altså. De som ikke har noe valg har det ikke alltid så greit...

Anonymous poster hash: 037dd...605

[Anonym bruker]

du trenger ikke være skadet i kroppen for å bli ufør. jeg er ufør & kan fint trene & ha et aktivt liv sån sett. for meg sitter det i hode, det er umulig for meg å gjennomføre en arbeids dag, men jeg kan helt fint klare å ha et normalt liv uten om jobb nå som jeg slipper det konstante presset fra jobb & skole, psykisk syke er like syke som en som har en rygg skade osv. mine skader er medfødt, jeg fikk aldri et valg har aldri hatt et "normalt" liv med skole jobb & venner sån som mange av dere har.

Anonymous poster hash: 4ee13...11e

[Anonym bruker]

Fordi man trenger å komme seg ut ig holde seg aktiv selv m man er ufør! Hvor dum går det an å bli lurer jeg på?

 

Jeg er ufør, noen dager er jeg sengeliggende, andre er jeg oå en fjelltopp, det er tøft, vondt, men jeg presser meg. Jeg kan ikke slutte å leve selv om jeg er ufør.

 

Anonymous poster hash: 31e3c...96a