De som er uføretrygdet, hvorfor legger mange av dem ut så mange aktivitetsbilder på facebook?

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg skjønner det virkelig ikke! Har flere venner som er uføretrygdede. Det er det jo for så vidt ingenting galt i. MEN noen av dem legger ut drøssevis at turbilder, hvor de løper, går skogsturer, står på ski osv osv hver eneste dag. Hun ene passer også på å få med hvor lange turene er. Og det er liksom ikke småtterier heller, krevende skogsturer på over flere mil.

 

Ei anna ei legger ut de samme type bildene, og minner alle på de faste treningstimene hun er instruktør på i løpet av uka. Samt alle mulige dugnader hun står ansvarlig for.

 

Da kan jeg ikke annet enn å stusse. Hvorfor kan man ikke gjøre noen form for arbeid, når man har overskudd til en masse annet?

 

Det kan umulig være bare meg som legger merke til sånt vel?

 

 

[rytme]

Jeg har ikke lagt merke til noe sånt blant mine facebookvenner. 

 

Kanskje de er uføretrygdet av noen psykiske årsaker? Jeg aner ikke om det går an en gang. Men det blir vanskelig å spekulere i sånt når man ikke vet årsaken til at de er uføretrygdet. 

[Lektor Doppler med tillegg]

http://www.butyoudontlooksick.com/wpress/articles/written-by-christine/the-spoon-theory/

 

Noe sånt kanskje? Og på Face skinner sola alltid og folk juger så det renner og horer for likes. 

[Silverfox]

Here we go again.... Er ikke dette temaet (eller forsøket på å provosere...) utdiskutert så til de grader?

[Gjest 5 andre]

Veldig komplekst spørsmål det med uføretrygd, og det kommer virkelig an på grunnen, hva de er i stand til. 

 

Hvis man har gode dager og dårlige dager, men ikke aner når de er gode og når de er dårlige, så er det ikke lett å finne arbeidsgivere som er villig til å la deg jobbe når det passer deg, og at du sier fra på degen om det går eller ikke.

 

Psykiske årsaker kan ekskludere folk helt fra arbeidslivet, men det vil allikevel være mulig å bruke kroppen fysisk.

 

Noen er nødt til å ha et strengt treningsregime for at kroppen ikke skal ødelegge livskvaliteten, men det betyr ikke at de har igjen noe restarbeidsevne når den nødvendige treningen er unnagjort.

 

Folk er forskjellige, så det er klin umulig å svare på vegne av andre, men en skal uansett være forsiktig med å spekulere for mye.

 

Mange uføre har kanskje en viss restarbeidsevne, men jobbene hvor de er mulig å bruke på den uføres premisser er vel ikkeeksisterende. 

 

Mistenker du trygdesvindel, kopierer du statuser og bilder og gir til NAV, så får de vurdere om disse aktivitetene kan være mulige ved gitt diagnose. 

[Anonym bruker]

Nå aner ikke jeg hvorfor dine venner er uføre, men noen forslag:

 

Ufør pga revmatisme, bruker lang tid om morgenen for å gå en stiv og smertefull kropp igang, kan ikke ha stillesittende arbeid og kan heller ikke ha tungt fysisk arbeid. Sliter mye med smerter, stivhet og dårlig søvn. Helt avhengig av trening og bevegelse for at kroppen ikke skal stivne og har ikke kapasitet til å både trene og jobbe?

 

Ufør pga sosial angst eller andre psykiske plager, bruker lange turer i skog og mark som restitusjon og behandling?

 

Er ufør men har en restarbeidsevne, likevel vil ingen firmaer ansette dem fordi formen er ujevn gjennom året og man kan aldri stole på om personen er frisk nok til å komme på jobb denne uken. Det er utrolig vanskelig å få jobb som delvis ufør, ingen vil ansette deg. Etter utallige runder hos nav med arbeidstrening, utplassering, praksisplasser o.l. uten å finne en eneste bedrift som er villig til å bruke restarbeidsevenen har de fått innvilget 100% ufør og bruker den kapasiteten de har til å være ute i frisk luft?

Anonymous poster hash: 037dd...605

[Heihånåerdetjuligjen]

Mulig dette er et utdiskutert tema. Har ikke fått meg meg så mange andre slike tråder. Men altså, dette gjelder jo selvsagt langt fra alle uføretrygdede. Det er de få som har et veldig stort behov for å dokumentere hvor spreke og aktive de er. Hva som er årsaken til at de ikke kan jobbe, vet jeg ikke. Og jeg har heller aldri spurt. Men jeg legger mer og mer merke til de fysisk krevende turene de stadig er på, både alene og sammen med andre.

 

Jeg nekter å tro at ikke det finnes NOE av en eller annen type jobb eller stillingsbrøk de kan brukes til. Eventuelt at Nav kan tilby en form for tiltak, for å finne litt restarbeidsevne.

 

Nå er disse to-tre tilfellene jeg sikter til, veldig spesielle. Og jeg overdriver ikke når jeg skriver at det er snakk om daglige oppdateringer.

[Anonym bruker]

Mulig dette er et utdiskutert tema. Har ikke fått meg meg så mange andre slike tråder. Men altså, dette gjelder jo selvsagt langt fra alle uføretrygdede. Det er de få som har et veldig stort behov for å dokumentere hvor spreke og aktive de er. Hva som er årsaken til at de ikke kan jobbe, vet jeg ikke. Og jeg har heller aldri spurt. Men jeg legger mer og mer merke til de fysisk krevende turene de stadig er på, både alene og sammen med andre.

 

Jeg nekter å tro at ikke det finnes NOE av en eller annen type jobb eller stillingsbrøk de kan brukes til. Eventuelt at Nav kan tilby en form for tiltak, for å finne litt restarbeidsevne.

 

Nå er disse to-tre tilfellene jeg sikter til, veldig spesielle. Og jeg overdriver ikke når jeg skriver at det er snakk om daglige oppdateringer.

 

Det er ingen som vil ansette uføre med restarbeidsevne, det er så lett å si at de fleste kan brukes til noe eller ha en form for stillingsbrøk, men når det ikke finner firmaer som tar sjansen på å ansette dem så er man like langt.

 

Hadde det vært så lett, at man uten problemer kunne jobbet et par timer om dagen annenhver dag e.l. så er det mange uføre som kunne vært i delvis jobb, men jobbene finnes ikke.

 

Om du drev et firma og var avhengig av et visst antall mennesker på jobb hver dag, ville du ansatt den søkeren som var delvis ufør og ikke helt visste fra uke til uke hvor mye hun/han klarte å jobbe? Sykdom er kjempedyrt for en bedrift, sykepenger for egenmeldinger og sykemeldinger er en massiv utgiftspost som man ønsker krympe til det minimale, derfor ansettes bare personer med "god helse og ståpåvilje"

 

Anonymous poster hash: 037dd...605

[Mockanin]

Skjønner at folk reagerer, men nå er det sikkert vanskelig og forstå når man ikke sliter med samme sykdommene selv. Noen MÅ trene for å holde seg i gang.

 

Jeg også hadde vanskelig for å forstå at folk med div. diagnoser klarte å gjøre alt mulig rart bare ikke jobbe.

Nå sitter jeg selv der med flere revmatiske diagnoser. Jeg jobber fullt, men er for tiden 20% sykemeldt. Jeg vet at jeg bør trene men når jeg kommer hjem fra jobb har jeg ikke noe overskudd til trening. Jeg er utslitt og blir liggende på sofaen som et slakt mens huset gror igjen rundt meg.

Men dersom jeg ikke hadde vært nødt til å jobbe så hadde jeg hatt overskudd til trening, husarbeid og alle andre ting som jeg ikke orker nå.

Det jeg egentlig skulle frem til er at man ikke forstår disse menneskene før man selv sitter i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Kanskje noen har klart å lure seg til uføre, men de aller fleste sliter med både det ene og andre. For disse som har reelle plager er det svært viktig at er kommer seg ut og er i bevegelse, skal de bare sitte hjemme dag etter dag? Kanskje det å være aktiv en dag bidrar til at de kommer seg ut i jobb igjen. Det å sitte hjemme å sture hele dagen kan lett gjøre en deprimert, og etterhvert som tiden går blir det vanskeligere for de på komme seg ut. Så jeg klapper for de som strever men likevel jobber for å holde seg i form og være sosial.

 

Anonymous poster hash: 59c5c...151

[Heihånåerdetjuligjen]

Her har Nav er stor jobb å gjøre. De må tilrettelegge bedre, for å få folk i aktivitet.

 

Jeg sier ikke at ikke folk er sjuke, men jeg reagerer bare på facebook-statusene. At ikke de selv tenker at det kan sende ut litt feil signaler. Dersom jeg ikke har vært på jobb en dag, grunnet sykdom, så skriver jeg jo selvsagt ikke om alt annet jeg har gjort den dagen. Det gjør min kollega, men hun kommer kanskje ikke på at hun er facebook-venn med flere av oss på jobb idet hun skriver dem......

[Heihånåerdetjuligjen]

Kanskje noen har klart å lure seg til uføre, men de aller fleste sliter med både det ene og andre. For disse som har reelle plager er det svært viktig at er kommer seg ut og er i bevegelse, skal de bare sitte hjemme dag etter dag? Kanskje det å være aktiv en dag bidrar til at de kommer seg ut i jobb igjen. Det å sitte hjemme å sture hele dagen kan lett gjøre en deprimert, og etterhvert som tiden går blir det vanskeligere for de på komme seg ut. Så jeg klapper for de som strever men likevel jobber for å holde seg i form og være sosial.

 

Anonymous poster hash: 59c5c...151

For all det, men det å "skryte" av det daglig på facebook blir litt kleint synes jeg.

[Anonym bruker]

Skjønner at folk reagerer, men nå er det sikkert vanskelig og forstå når man ikke sliter med samme sykdommene selv. Noen MÅ trene for å holde seg i gang.

 

Jeg også hadde vanskelig for å forstå at folk med div. diagnoser klarte å gjøre alt mulig rart bare ikke jobbe.

Nå sitter jeg selv der med flere revmatiske diagnoser. Jeg jobber fullt, men er for tiden 20% sykemeldt. Jeg vet at jeg bør trene men når jeg kommer hjem fra jobb har jeg ikke noe overskudd til trening. Jeg er utslitt og blir liggende på sofaen som et slakt mens huset gror igjen rundt meg.

Men dersom jeg ikke hadde vært nødt til å jobbe så hadde jeg hatt overskudd til trening, husarbeid og alle andre ting som jeg ikke orker nå.

Det jeg egentlig skulle frem til er at man ikke forstår disse menneskene før man selv sitter i samme situasjon.

Du er ikke alene som har det sånn. Det er ikke for alle å jobbe fullt, ha hus og barn og alt som følger med det og SAMTIDIG ha overskudd til å trene. Det har ikke jeg heller. Jeg er ofte selv så kjørt at det å trene er helt uoverkommelig, og det å være sosial koster enormt! For min del så burde jeg nok helst gått ned i stilling, for å ha et greiere liv uten så mye stress og slit for helsa.

 

Men jeg kan likevel jobb noe. Og det er jeg sikker på at mange andre også egentlig kan..

 

Anonymous poster hash: 87f31...bd9

[Anonym bruker]

FORDI DE ER STOLTE OG GLADE DE DAGENE DE HAR KLART Å PRESSE SEG, ELLER HAR HATT EN GOD DAG!!!

 

Jeg presser meg også til det ytterste for barnas skyld. Ser nok frisk og rask ut utad når jeg er ute. Det de færreste vet, er at jeg blir sengeliggende i flere dager etter dette.

Anonymous poster hash: 58460...2ee

[Anonym bruker]

FORDI DE ER STOLTE OG GLADE DE DAGENE DE HAR KLART Å PRESSE SEG, ELLER HAR HATT EN GOD DAG!!! Jeg presser meg også til det ytterste for barnas skyld. Ser nok frisk og rask ut utad når jeg er ute. Det de færreste vet, er at jeg blir sengeliggende i flere dager etter dette. Anonymous poster hash: 58460...2ee

Sign

 

Anonymous poster hash: c29b5...f79

[Anonym bruker]

 

Skjønner at folk reagerer, men nå er det sikkert vanskelig og forstå når man ikke sliter med samme sykdommene selv. Noen MÅ trene for å holde seg i gang.

 

Jeg også hadde vanskelig for å forstå at folk med div. diagnoser klarte å gjøre alt mulig rart bare ikke jobbe.

Nå sitter jeg selv der med flere revmatiske diagnoser. Jeg jobber fullt, men er for tiden 20% sykemeldt. Jeg vet at jeg bør trene men når jeg kommer hjem fra jobb har jeg ikke noe overskudd til trening. Jeg er utslitt og blir liggende på sofaen som et slakt mens huset gror igjen rundt meg.

Men dersom jeg ikke hadde vært nødt til å jobbe så hadde jeg hatt overskudd til trening, husarbeid og alle andre ting som jeg ikke orker nå.

Det jeg egentlig skulle frem til er at man ikke forstår disse menneskene før man selv sitter i samme situasjon.

Du er ikke alene som har det sånn. Det er ikke for alle å jobbe fullt, ha hus og barn og alt som følger med det og SAMTIDIG ha overskudd til å trene. Det har ikke jeg heller. Jeg er ofte selv så kjørt at det å trene er helt uoverkommelig, og det å være sosial koster enormt! For min del så burde jeg nok helst gått ned i stilling, for å ha et greiere liv uten så mye stress og slit for helsa.

 

Men jeg kan likevel jobb noe. Og det er jeg sikker på at mange andre også egentlig kan..

 

Anonymous poster hash: 87f31...bd9

 

En gang til:

Det kan godt hende de kan det, men de fleste har varierende dager som de ikke kan forutsi på forhånd. Finn den arbeidsgiveren som vil ansette ustabil arbeidskraft som kanskje må vurdere fra dag til dag om og når de kan jobbe. Det er ikke rom for dem. De er ikke ønsket på arbeidsplassene. De er til heft og plage. Upålitelig og fordyrende parasitter for arbeidsgiver. 

Skjønner du hvorfor de heller er hjemme i stedet for å bruke restarbeidsevnen på jobb?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2918e...2bf

[Cat.68]

Hvis uførediagnosen kommer av en fysisk sykdom som revmatisme, artrose, fibromyalgi osv så er jo nettopp trening og bevegelse den absolutt beste medisinen. Jeg søker behandlingstur hvert år hvor trening og behandling står i fokus i 1 mnd. Da kommer jeg hjem som et nytt menneske. Å sette seg til er døden for en revmatisk kropp. Så trening og bevegelsesbilder er helt i tråd med lege og revmatologenes henvisninger.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg skjønner at jeg har provosert mange med dette innlegget, og at det er mange som kjenner seg tråkket på.

 

Det er ikke min mening. Nok engang må jeg presisere at min reaksjon ikke går på at fok er uføretrygdede eller hvorfor de er det. Det er bare de ufattelig mange oppdateringene på facebook jeg reagerer på.

 

Og da var spørmålet mitt om jeg faktisk er alene om å stusse litt over disse?

 

Nå er ikke jeg den som legger ut noe særlig på facebook i det hele tatt, og jeg har selvsagt forståelse for at folk vil dele det de er opptatt av. Men denne spammingen om treninger, dugnader osv tar faktisk helt avgårde. Jeg trenger ikke vite hvor lang tur de har vært på hver dag. Fint at de har helse til det, for all del, men når det virker som nesten hele dagen går med til trening så tenker jeg at det muligens kunne vært lurt å prøve seg ut i arbeidslivet også.

 

Beklager, men så slem er visst jeg

[Heihånåerdetjuligjen]

Hvis uførediagnosen kommer av en fysisk sykdom som revmatisme, artrose, fibromyalgi osv så er jo nettopp trening og bevegelse den absolutt beste medisinen. Jeg søker behandlingstur hvert år hvor trening og behandling står i fokus i 1 mnd. Da kommer jeg hjem som et nytt menneske. Å sette seg til er døden for en revmatisk kropp. Så trening og bevegelsesbilder er helt i tråd med lege og revmatologenes henvisninger.

Jeg sier meg ikke uening i diagnose og forebygging Cat.68, men jeg stiller spørsmålstegn om det er så lurt å dokumentere ALLE treningsturene med bilder og statuser daglig på facebook. Det kan fort sende ut litt motstridende signaler.

Endret 31. januar 2014 av Kari Mari

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det virkelig ikke! Har flere venner som er uføretrygdede. Det er det jo for så vidt ingenting galt i. MEN noen av dem legger ut drøssevis at turbilder, hvor de løper, går skogsturer, står på ski osv osv hver eneste dag. Hun ene passer også på å få med hvor lange turene er. Og det er liksom ikke småtterier heller, krevende skogsturer på over flere mil.

 

Ei anna ei legger ut de samme type bildene, og minner alle på de faste treningstimene hun er instruktør på i løpet av uka. Samt alle mulige dugnader hun står ansvarlig for.

 

Da kan jeg ikke annet enn å stusse. Hvorfor kan man ikke gjøre noen form for arbeid, når man har overskudd til en masse annet?

 

Det kan umulig være bare meg som legger merke til sånt vel?

Jeg har ikke slike bilder. Men jeg tror jeg kan forklare litt. Om den uføretrygdete er psykisk syk er han/hun kanskje aktiv når de klarer, i tilegg til at mye aktivitet kan hjelpe på psyken og etterhvert muligens sørge for redusert uføregrad.

 

De vil kanskje også vise at selv om de er uføre så finnes det noe de klarer og vise at de ikke ligger på sofaen med handa i potetgullposen som andre tror.

 

Uansett hva vi gjør blir det jo ikke bra nok. Aktiv= du burde jobbet, sliter sofaen = var du mer aktiv hadde du kanskje klart å jobbe.

 

For min del så trener jeg iblandt når jeg klarer, fordi det gir mestringsfølelse, mulighet til å være sosial og jeg håper det på noen måte kan hjelpe meg til å bli bedre så jeg kan redusere uføregraden min med tiden

 

Anonymous poster hash: b989d...8fa

[Anonym bruker]

Når man er ufør er alt man gjør feil. Trener man så er man for frisk til å være ufør. Trener man ikke er man en latsabb som må ta seg i nakken å ta ansvar for egen helse.

Dagene som ufør er veldig lite meningsfulle, da er det godt å gjøre ting som gir en mestringsfølelse
Din venn klarer å være aktiv å gå turer, det gir henne noe positivt og hun vil skryte av det. Det syntes jeg hun bør få lov til.

Eller skal uføre bare få lov til å vise frem alt det negative?

Etter jeg ble ufør tok det endel år før jeg turte å vise at jeg hadde en bra dag.
Jeg tenkte "Er dette passende for å ufør å gjøre?"
Livet mitt ble enda mer begrenset fordi jeg tenkte så mye på hvordan jeg ville bli dømt.
For man blir dømt hardt, og folk kommer med de spydigste kommentarer.

Nå tenker jeg ikke slik lenger, jeg gjør det jeg klarer når jeg klarer det.
De gode dagene er sjeldene, og de dagene vil jeg nyte.

Anonymous poster hash: f0a25...62a

[Anonym bruker]

 

Kanskje noen har klart å lure seg til uføre, men de aller fleste sliter med både det ene og andre. For disse som har reelle plager er det svært viktig at er kommer seg ut og er i bevegelse, skal de bare sitte hjemme dag etter dag? Kanskje det å være aktiv en dag bidrar til at de kommer seg ut i jobb igjen. Det å sitte hjemme å sture hele dagen kan lett gjøre en deprimert, og etterhvert som tiden går blir det vanskeligere for de på komme seg ut. Så jeg klapper for de som strever men likevel jobber for å holde seg i form og være sosial.

 

Anonymous poster hash: 59c5c...151

For all det, men det å "skryte" av det daglig på facebook blir litt kleint synes jeg.

 

Hvorfor ? Får ikke jeg som uføretrygdet lov til å skryte av det på facebook når jeg er stolt av å få til noe ? For min del er mestringsfølelsen en veldig viktig del av det å ikke falle helt ned i depresjon. Den gir meg tro på at jeg kanskje en dag klarer å jobbe. Jeg deler iblandt gode dager på face, heldigvis er ikke vennene mine dømmende, de oppmuntrer masse de gode dagene og trøster på de dårlige. For de vet at det er ikke bare bare. Det er ikke kleint å dele gode dager, det er oppløftende for den som er ufør og ofte føler seg som skitt.

 

Anonymous poster hash: b989d...8fa

[Cat.68]

 

Hvis uførediagnosen kommer av en fysisk sykdom som revmatisme, artrose, fibromyalgi osv så er jo nettopp trening og bevegelse den absolutt beste medisinen. Jeg søker behandlingstur hvert år hvor trening og behandling står i fokus i 1 mnd. Da kommer jeg hjem som et nytt menneske. Å sette seg til er døden for en revmatisk kropp. Så trening og bevegelsesbilder er helt i tråd med lege og revmatologenes henvisninger.

 

Jeg sier meg ikke uening i diagnose og forebygging Cat.68, men jeg stiller spørsmålstegn om det er så lurt å dokumentere ALLE treningsturene med bilder og statuser daglig på facebook. Det kan fort sende ut litt motstridende signaler.

Men det er jo akkurat det det IKKE gjør. Det sender derimot ut et signal om at de tar ansvar for egen sykdom. De motstridende følelsene er det bare de som ikke har kunnskap om hva en syk kropp trenger som får. De som trur at trener du kan du jobbe. Poenget er at de bruker restevnen til å pleie kroppen slik at de kan fungere i hverdagen. Jobber dem brukes restevnen på jobb isteden og kroppen blir sykere, sykere og sykere for da finnes ikke lenger restevnen til trening.

[mamma_til_verdens_beste]

Jeg mener personlig at så godt som alle mennesker hadde klart å jobbe noe. Om det er 1 time i uka der de føler at helsa samarbeider, eller et par timer i mnd. Men man får jo ikke en jobb der man ikke kan si om man kommer på jobb i løpet av uka eller ikke, fordi man må vente til man kjenner seg klar for det.

Har et familiemedlem som er lam fra halsen og ned, sitter i elektrisk rullestol. Vedkommende reiser innimellom rundt på skoler og holder foredrag.

De fleste uføretrygdede har jo gode dager også, men er man i jobb så forventes det jo at man presterer.

Noen må jo trene for å fungere i hverdagen i det store og hele, treffe folk for å ikke å være helt utenfor et sosialt liv.
Sannsynligvis legger de kun ut alle de positive tingene, selv om hverdagen ikke nødvendigvis er så grei ellers.


 

[Frenzia]

http://www.butyoudontlooksick.com/wpress/articles/written-by-christine/the-spoon-theory/

 

Noe sånt kanskje? Og på Face skinner sola alltid og folk juger så det renner og horer for likes. 

 

Jeg brukte "en skje" på å lese dette innlegget nå. Vel verdt å bruke noen minutter på.

 

Og til facebook-oppdateringer: Enkelte folk, uansett uføretrygdet eller ikke, eier ikke nettvett, og skjønner ikke selv hvor mye de eksponerer seg ved å bruke facebook så aktivt. Så kanskje fb-vennene dine er uføretrygdet pga sterk grad av manglende intelligens og innsikt? Da kan det i alle fall være vanskelig å jobbe...